Veileder: Unngå innsigelse fra NVE i arealplaner

Del denne sidenDel på e-post

Fjellskred – reguleringsplaner

Fjellskred og flodbølger utløst av fjellskred, står bak mange av skredulykkene i Norge som har hatt størst konsekvenser. Hvis det ikke er kartlagt faresoner for fjellskred i kommunen, kan dere som hovedregel se bort fra slik fare*.

Slik unngår dere innsigelse fra NVE

  • Hvis fare for fjellskred og tilhørende sekundærvirkninger er en aktuell problemstilling i planområdet, må dere vurdere om den planlagte utbyggingen kan gjennomføres med tilstrekkelig sikkerhet i henhold til kravene i TEK17 § 7‑3.
  • Bruk hensynssone H310 Ras- og skredfare for å markere områder med fare i plankartet.
  • Hensynssonen må ha tilhørende bestemmelser som sørger for at tilstrekkelig sikkerhet blir ivaretatt før ny utbygging.
  • Det må gå klart fram i plandokumentene hva som er grunnlaget for hensynssonen.
  • Hvis dere ikke kan ivareta tilstrekkelig sikkerhet etter TEK17 § 7-3, må dere avklare arealbruken etter unntaksregelen i TEK17 § 7-4.
  • Eventuelle tiltak som faller inn under TEK17 § 7-3 første ledd, må legges utenfor fareområdene. For slike tiltak kan dere ikke benytte unntaksregelen i TEK17 § 7-4. Dere må også ta hensyn til kjente ustabile fjellparti som ikke er klassifisert med faresoner.

*Unntaket fra hovedregelen er for tiltak etter TEK17 § 7-3 første ledd.
For planer som åpner for slike tiltak må dere også ta hensyn til alle kjente ustabile fjellparti, også de som ikke er ferdig klassifisert. Slike fjellparti er vist med grå prikker i NVEs temakart for fjellskred. Dere kan ta kontakt med NVE for veiledning.

Fare for fjellskred med tilhørende sekundærvirkning knyttet til ustabile fjellskredobjekt er kartlagt og risikoklassifisert av NVE. Det er tiltak i sikkerhetsklasse S2 og høyere som kan gi grunnlag for innsigelse. Dere finner tabellen over sikkerhetsklassene i TEK17 § 7-3. 

NVE har ansvar for at det blir gjort en systematisk kartlegging for å avdekke mulige ustabile fjellparti. Kartlagte ustabile fjellparti blir klassifisert med fare og risiko. Utvalgte klassifiserte fjellparti overvåkes kontinuerlig eller periodisk. Hvis fjellskredet treffer sjø eller innsjø, kan det oppstå en flodbølge med oppskylling på land (sekundærvirkning) som også kan berøre områder langt fra skredet.  

For overvåkede fjellskredobjekt er både områder for direkte treff av skredet og eventuelle sekundærvirkninger kartlagt som faresoner med årlig sannsynlighet. Faresonene brukes direkte i reguleringsplaner. Informasjon om kartlagte objekt med fare og risiko er tilgjengelig i NVEs temakart NVE Faresoner for store fjellskred.

NVEs råd og anbefalinger

  • NVE anbefaler at planbeskrivelsen og ROS-analysen dokumenterer hvordan hensyn til fare for fjellskred med tilhørende sekundærvirkning er vurdert, og hvordan hensyn til faren er innarbeidet i plankart og bestemmelser.
  • Unntaksregelen i TEK17 § 7-4  åpner for utbygging innenfor fareområder for fjellskred med tilhørende sekundærvirkninger, dersom vilkårene i TEK17 § 7-4 er oppfylt. Unntaksregelen gjelder ikke for tiltak etter TEK17 § 7-3 første ledd.
  • For å skille mellom hensynssoner for ulike typer skred og ulike farenivå, kan dere bruke nummerering (H310_1, H310_2 osv.) med tilhørende bestemmelse som angir grunnlaget for hensynssonen.
  • Ta kontakt med NVE for veiledning, særlig hvis dere planlegger for tiltak etter TEK17 § 7-3 første ledd.

Aktuelt regelverk

  • I plan- og bygningsloven § 4-3 finner dere krav til ROS-analyse og i § 28-1 finner dere krav til sikker byggegrunn. 
  • I TEK17 kapittel 7 finner dere krav til Sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Her finner dere mer informasjon