Energi – reguleringsplaner

Større anlegg for produksjon og overføring av energi krever konsesjon etter energiloven eller vassdragslovgivningen. Med vassdragslovgivningen mener vi her vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. NVE er konsesjonsmyndighet og behandler søknader om konsesjon.

De fleste anlegg som krever konsesjon, er helt eller delvis unntatt saksbehandling etter plan- og bygningsloven. For konsesjonspliktige vindkraftanlegg er det krav om at arealbruken avklares etter plan- og bygningsloven, før det kan gis konsesjon etter energiloven.

Eksisterende, konsesjonsgitte, meldte og omsøkte større anlegg for produksjon og overføring av energi, skal avmerkes i plankartet.

Energiloven § 7-2 gir føringer for energiplanlegging og kost-nytteanalyser for energibruk for ulike typer anlegg. NVE er vedtaksmyndighet for analysene med hjemmel i energiloven § 7-4.

I statlige planretningslinjer (SPR) er det føringer for kommunenes arealplanlegging som har virkning for NVEs saksområder.

SPR for klima og energi (2024) § 4-1 g) gir føringer for statlig veiledning om effektiv og fleksibel energibruk. I § 4-3 er det gitt retningslinjer for hvordan hensynet til energi skal ivaretas i arealplanlegging. NVE vektlegger veiledning om tilrettelegging for fornybar energi i større utbyggingsområder, § 4-3 h), og tilrettelegging for bruk av lokale varme- og kjølekilder, § 4-3 i), i saksbehandlingen.

SPR for arealbruk og mobilitet (2025) § 3-6 stiller krav om at mulighetene for energiforsyning skal vurderes ved etablering av kraftkrevende næring og industri.