Trenger dere stedsspesifikk snøskredvarsling?

Reglene for beredskap mot snø- og sørpeskred varierer etter hva slags type objekt det er snakk om. Du kan bruke flytskjemaet nedenfor, Figur 2, for å avgjøre om stedsspesifikk snøskredvarsling er aktuelt for ditt objekt.

Stedsspesifikk snøskredvarsling er et godt alternativ når det handler om å redusere sannsynligheten for personskader ved eksisterende, skredutsatte objekter. Selv om personsikkerheten blir ivaretatt, reduseres ikke faren for materielle skader slik den gjør med fysisk sikring mot snøskred, som støtteforbygninger eller skredvoll. Noen ganger vil likevel fysiske sikringstiltak ikke være mulig å etablere, eller bli for kostbart i forhold til nytten, og da kan stedsspesifikk snøskredvarsling være eneste alternativ.

Omfattende, permanente sikringstiltak kan også ta flere år å planlegge og gjennomføre, og da kan stedsspesifikk snøskredvarsling være nødvendig fram til de permanente tiltakene er på plass.

Stedsspesifikk snøskredvarsling kan også brukes sammen med permanente sikringstiltak, eller fungere som grunnlag for periodisk stenging av for eksempel veger og skianlegg.

Stedsspesifikk snøskredvarsling regnes som et organisatorisk sikringstiltak. Det reduserer risikoen for skader på liv og helse, men ikke nødvendigvis for materielle skader. Dette påvirker hvilke objekter tiltaket kan brukes for.

En helt sentral bestemmelse er § 7-3 «Sikkerhet mot skred» i TEK17.

Under ser du hvilke regler ulike risikoeiere må forholde seg til når de vurderer stedsspesifikk snøskredvarsling.

Kommuner

Kommunen har ansvar for sikkerhet mot naturfare ved nye bygg og infrastruktur (TEK17 § 7-3) og for beredskap og sikkerhet for innbyggerne i eksisterende bebyggelse (sivilbeskyttelsesloven § 14). Kommunen kan etter naturskadeloven § 20 ha plikt til å iverksette sikringstiltak, og bestemmelsen kan gi grunnlag for bygge- og deleforbud på utsatte eiendommer.

Private eiere og virksomheter

Virksomheter eller private som planlegger å etablere nye alpinanlegg, oppdrettsanlegg, midlertidig anleggsvirksomhet eller lignende i skredutsatt terreng, må følge TEK17 § 7-3.

For anleggsarbeid i skredutsatt terreng reguleres aktivitet i arbeidsmiljøloven § 4-1, med krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. I tillegg kommer § 3-1 om systematisk HMS-arbeid og § 3-2 om særskilte sikkerhetstiltak. For bygge- og anleggsplasser må dette også sees i sammenheng med byggherreforskriften §7 og 8, som stiller krav om SHA-plan og om at risikoforhold, herunder arbeid der arbeidstakere kan bli utsatt for ras, skal beskrives og håndteres.

For eksisterende alpinanlegg vil produktkontrolloven regulere deler av driften, mens for skiheiser og andre taubaneanlegg gjelder taubaneloven § 1 og 2, siden loven ivaretar sikkerheten for taubaner og all aktivitet knyttet til taubanevirksomhet.

Fylkeskommuner

Fylkeskommunen er risikoeier for fylkesveger og må følge TEK17 § 7-3 og N200 Vegbygging ved etablering av nye byggverk.

Statens vegvesen

Statens vegvesen er risikoeier for europaveger og tilhørende byggeprosjekter. For veger med normal trafikkflyt tilpasses sikkerhetskravene fra TEK17 etter trafikkmengde (N200 Vegbygging). Stedsspesifikk snøskredvarsling er for veg definert som et aktivt sikringstiltak i veilederen til N200 (N-V138 Veger og snøskred, punkt 7.1.)

Når tillater TEK17 stedsspesifikk snøskredvarsling?

Planlagte byggverk kan ikke bruke stedsspesifikk snøskredvarsling etter gjeldende regelverk. For allerede eksisterende byggverk, eller planlagt arbeid utført i skredutsatt terreng av mennesker tillates stedsspesifikk snøskredvarsling.

Det er foreslått endringer i TEK17 som vil påvirke når man kan bruke stedsspesifikk snøskredvarsling som tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for nye byggverk, og regelverket forventes å endres i løpet av noen år

Kommuner kan søke om tilskudd for å finansiere stedsspesifikk snøskredvarsling for skredutsatt, eksisterende bebyggelse hvor det ikke er mulig å oppfylle kravene i TEK17 § 7-3.

Les mer om tilskuddssøknad her: Risikoreduserende tiltak der fysisk sikring ikke har latt seg gjennomføre - NVE

Hvis dere har funnet ut at stedsspesifikk snøskredvarsling ikke er lov eller ikke er aktuelt av andre grunner, må dere undersøke mulighetene for fysiske sikringstiltak. Det kan dere lese mer om i Sikringshåndboka – Fase 1: Planlegging av tiltak mot skred i bratt terreng.

Hvis prosjektet er i planleggingsfasen, og fysiske sikringstiltak blir dyrt eller vanskelig, kan dere vurdere å flytte objektet ut av det skredutsatte området.

Hvis objektet er bebyggelse, kan dere kontakte NVE eller en skredkyndig konsulent for å få veiledning.