Vurder omfanget av skredvarslingsplanen

Bruk en digital terrengmodell med en hensiktsmessig oppløsning til å generere helningskart og skyggekart.

Den digitale terrengmodellen gir indikasjoner på og brukes for å vurdere terrengets evne til å samle snø og hindre eller redusere bruddforplanting. Terrengets form og ruhet er viktige faktorer.

Innhent historikk for skredaktivitet og skredhendelser for å vurdere løsneområder, utløp og utløsningsmekanismer. Historikken danner kunnskapsgrunnlaget for skredbanen og inkluderer skredhendelser, tidligere rapporter, kartlegginger og varslingstjenester for området. Henvis til disse hvis de eksisterer. Undersøk også om det finnes værdata i forbindelse med hendelser for å få et komplett situasjonsbilde.

Historiske data dere bruker som kunnskapsgrunnlag for den operasjonelle varslingen, skal registreres i GIS i et registreringskart (.gdb) som polygoner med løsneområder, utløpslengde og dato.

Kilder til historikk kan være blant annet  Skredregistrering, Nasjonal vegdatabank, RegObs, lokalkjente, bygdebøker og gamle avisartikler. Lokalkjente har ofte relevant kunnskap om værsituasjoner og snø. Flyfoto fra Norge i bilder kan også gi viktig informasjon om tidligere skredhendelser, for eksempel gjennom spor i vegetasjonen eller skredavsetninger. Datoene bildene ble tatt er også en referanse for historikk og skredfrekvens. Vi anbefaler å gå gjennom tilgjengelige flyfoto og historiske foto hvor dette er tilgjengelig. Skråfoto er bilder som i tillegg gir gode muligheter for terrenganalyse.

Feltarbeid er en avgjørende del av arbeidet med skredvarslingsplan. På befaring får man et inntrykk av terrenget som ikke er mulig å få fra skrivebordet. For komplekse fjellsider vil det være en fordel å være flere personer i felt slik at dere kan diskutere terrenget. Hvis flere av fagpersonene som senere skal utføre varsling, kan delta, vil de også få bedre forståelse for varslingsområdet.

Før dere drar ut i felten, må dere ta stilling til hva dere trenger for å kunne gi en god beskrivelse av skredbaner, og hva som er praktisk mulig å få til. Tidspunktet for befaring er også viktig – det kan være en fordel å dra på befaring når det er snø i de aktuelle løsneområdene, og i hvert fall når det er minimalt med bladverk i terrenget.

På befaring bør dere undersøke:        

• areal/utstrekning av mulig(e) løsneområde(r)
• helningsforhold og terrengform/ruhet – hvordan påvirker dette potensialet for snøskred og akkumulasjon av snø
• skredavsetninger og andre spor etter skred (erosjon, skredskadet skog)
• vegetasjonsforhold – vurder eventuell skog og dens dempende faktor på løsnesannsynligheten og utløpslengden

Hva er spesielt for varslingsområdet? Oppsummer forholdene som har betydning for hva som skal til for at skred når objektet:

• terrengform og terrengets evne til å samle snø og potensiale for skavloppbygging
• antall og lokasjon av skredbaner 

For hver enkelt skredbane:

• objekt(er) i skredbanen
• topografisk og geomorfologisk beskrivelse av skredbanen (løsneområder, skredbane, utløpsområde)
• skredhistorikk og kritisk skredstørrelse
• typiske vær- og snøforhold som øker skredfaren

Opplysningene kan presenteres i tabell, tekst og/eller kart.

NB! For flere like løsneområder/skredbaner kan du gi en samlet beskrivelse

Vurder hvilke værstasjoner som er relevante for objektet. Tilgjengelige værstasjoner og kvaliteten på dataene vil variere. Hvor værstasjonen er plassert, kan være avgjørende for hvorvidt dataene er representative for varslingsområdet. Det er heller ikke alle værstasjoner som har stabil logging av både vind, temperatur og nedbør – vurder hva dette betyr for varslingstjenesten. Vurder om dere trenger mer eller annen instrumentering, og eventuelt hvor den skal plasseres.

Når dere vurderer hvor representative måledataene fra en værstasjon er, bør dere ta hensyn til disse faktorene:

• høyde over havet
• topografi og andre objekter rundt værstasjonen som kan påvirke måledataene (vind, snødybde, temperatur, nedbør, stråling osv.)
• hva som måles, og hvilken høyde sensorene er plassert i
• lengden på måleseriene og oppløsningen på dataene

Ved bruk av data fra værstasjoner til væranalyse:

• Legg merke til lengden på måleserien – den indikerer hvorvidt værhistorikken er til å stole på. 

Værdata kan gi indikasjoner på løsnesannsynligheten for snøskred og det mulige volumet. Sammen med historiske hendelser vil dere få gode indikasjoner på hvor mye nedbør og vind og hva slags vindretning og temperaturer som skaper kritiske værsystemer og gir skredfarlige forhold.

Undersøk vanlige temperaturer og snøgrense for de største nedbørsmengdene. Observasjoner av dominerende vindretning med nedbør kombinert med temperatur er også relevant for snøpålagring.

Hvis det allerede finnes sikringstiltak som støtteforbygninger, fang/ledevoller eller aktiv skredkontroll, skal dere beskrive og registrere dem i GIS-kart.

For bebyggelse er det ikke praksis i Norge å bruke aktiv skredkontroll. Operasjonen er forbundet med en viss risiko for materielle skader på annen manns eiendom noe som kan føre til erstatningsansvar iht. grannelova §2. For veg er det imidlertid et vanlig tiltak. Dere må vurdere hvorvidt aktiv skredkontroll kan påvirke andre objekter, og gjøre en risikovurdering.  

Hvis det allerede eksisterer eller skal etableres aktiv skredkontroll for objektet, skal dere beskrive hvilken type det er snakk om: RACS / Daisybell / manuell skredkontroll. Hvis det er RACS som benyttes, beskriv også plassering og type. Hvis det er Daisybell eller manuell skredkontroll som benyttes, henvis til rutiner, og beskriv hvorvidt det finnes erfaring med utløsningspunkter fra tidligere.

Sårbarheten til objektet og omfanget av skredvarslingsplanen avgjør hvorvidt dere modellerer utløp, og hvordan dere utreder den kritiske skredstørrelsen.

Historikk er viktig for å antyde skredfrekvensen og tidligere lengde på utløp, og det er spesielt viktig hvis det går an å antyde bruddkant og volum på tidligere hendelser. Ved modellering skal resultatene fra beregningene av utløp ses i sammenheng med historikk og spor i terrenget, og resultatene skal diskuteres. Kjent skredhistorikk kan brukes til å kalibrere modellene.

Eventuelle modellresultater vil inngå i utredningen av kritisk skredstørrelse for objektet og gi en indikasjon på hastigheten og trykket som snøskredet har når det treffer. I utredninger hvor objektet er bebyggelse, skal manglende bruk av beregningsverktøy begrunnes. Ved bruk av dynamisk modellering, bør dere presentere utvalgte modelleringsresultater i skredvarslingsplanen, sammen med hvilke parametre dere har brukt.

Hvor robuste objektene er, vil variere mye, og i Norge er det ennå ikke fastsatt en skala for akseptabelt trykk mot bebyggelse. Det er ventet at det blir innført en grense på <5 kPa for bygg. I The technical avalanche protection handbook (3) brukes tabell 4 for å vurdere skadepotensialet på infrastruktur.

Tabell 4: Potensial for skade ved treff med trykkverdier

I arbeidet med skredvarslingsplanen bør dere finne kritisk skredstørrelse for objektet. Se varsom.no for beskrivelse av snøskredstørrelse. Kritisk skredstørrelse er et teoretisk hjelpemiddel for å identifisere hvilke snøskred som kan bli store nok til å treffe/skade objektet. Den kritiske skredstørrelsen defineres normalt som en gjennomsnittlig bruddkanthøyde for et gitt løsneområde (og dermed et definert volum), siden dette gjør det lettere å bruke operativt i varsling (1). Det gjør det også enkelt å oppdatere skredvarslingsplanen etter hvert som dere får mer historikk.

Kritisk skredstørrelse skal ses i sammenheng med skreddynamikken og vil være forskjellig for for eksempel våte og tørre skred. Det er også viktig å bemerke at bruddkanthøyden alene aldri kan brukes som en deterministisk verdi, da det totale skredvolumet også avhenger av snødekket i skredbanen. Eksempler på dette er ved medriving eller utløsning av skred i et dypere svakt lag, såkalt «step down».

Den kritiske skredstørrelsen for hvert objekt kommuniseres i skredvarslingsplanen i henhold til EAWS’ skala for skredstørrelse med skadepotensiale. Skalaen gir en indikasjon på størrelse, og i noen tilfeller vil dere måtte forholde dere til delte størrelser, for eksempel 1,5.

Den kritiske skredstørrelsen fra samme løsneområde kan variere i tilfeller hvor det er flere ulike objekter å ta hensyn til. Et eksempel på dette kan være at både et hus og en fylkesveg er utsatt for skred fra samme skredbane, se figur 8. Her vil kanskje skredet nå vegen først, noe som kan skje oftere og ved skred av mindre størrelse, men som påvirker trafikken, mens skredet må være mye større og ha større hastighet for å både nå og skade huset. Små skred med skredsky kan også være kritiske for veier med høy fartsgrense, også om massene ikke når selve veien.

Det er annerledes å vurdere løsneområder og utløp for sørpeskred enn snøskred. Sørpeskred er svært sjeldne hendelser, også på de stedene de forekommer oftest. Ofte kan de starte som sørpeskred og utvikle seg til flomskred, og det kan være krevende å vurdere historikk og gjentakelseintervaller på grunn av uriktige registreringer.

Løsneområder skal vurderes i henhold til FoU-rapporten «Identifisering av løsneområder for sørpeskred. Klassifikasjon og beskrivelse av de mest typiske  løsneområdene for sørpeskred».

For en komplett prosedyre for vurdering av løsnesannsynlighet, se Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng: Vurdering av løsneområder og løsnesannsynlighet. Metodikken for vurdering av utløpslengde og modellering er også beskrevet under «Vurdering av utløp» i samme prosedyre.