Tiltakssoner og aktsomhetsnivå

Objekter skal grupperes i tiltakssoner slik at varselet beskriver ett aktsomhetsnivå per tiltakssone, se Figur 12. Dere skal vise tydelig hvilke områder som er vurdert, og samle objekter som blir rammet sammen eller på lignende måte. Beskriv kort den overordnede usikkerheten til hver tiltakssone i skredvarslingsplanen. 

Det er viktig å ha dialog med risikoeieren når dere grupperer objekter i tiltakssoner, siden det kan være andre forhold enn bare det skredtekniske som er styrende for når man ønsker å iverksette tiltak for en gruppe objekter.

I skredvarslingsplanen skal dere definere aktsomhetsnivåene som skal benyttes i den operative varslingen.

Hvor mange aktsomhetsnivåer dere skal definere, avhenger av sårbarheten til objektet, kunnskapsgrunnlaget for varsling, hvor komplekst terrenget er (1), og føringer fra risikoeieren. Vi anbefaler som utgangspunkt å bruke fire aktsomhetsnivåer, siden det som regel er mest kjent for risikoeieren og eventuelt evakueringsmyndigheten.

Hvert aktsomhetsnivå skal være basert på hvor sannsynlig det er at skredet når objektet med skadepotensiale, og hvilken kunnskapsstyrke man har i varslingen. Definisjonene kan gjøres kvalitativt eller kvantitativ (2), men det er viktig at dere og risikoeieren får en felles forståelse av risikobildet knyttet til hvert aktsomhetsnivå.

Risikoeieren har ansvaret for å oppsummere risikoaksepten for hver tiltakssone, for eksempel i en risikomatrise. Risikoeieren trenger ofte bistand fra fagpersoner til å gjøre denne vurderingen og til å finne egnede tiltak til hvert aktsomhetsnivå.

Risikomatrisen bør minimum være basert på konsekvens og sannsynlighet for skred, og matrisen skal visualisere graden og konsekvensen av usikkerhet knyttet til vurderingene, se figur 14. Matrisen skal inngå i skredvarslingsplanen og brukes både i planleggingsfasen og underveis i varslingssesongen. Risikomatrisen kan endres ved behov, for eksempel hvis kunnskapsgrunnlaget endrer seg. 

Risikoaksepten som defineres i skredvarslingsplanen, speiler antallet aktsomhetsnivåer og indikerer dermed grensene for når ulike risikoreduserende tiltak skal tre i kraft.

Hvilke tiltak som skal iverksettes for de ulike aktsomhetsnivåene, beskriver risikoeieren i sin tiltaksplan.

Se eksempel fra Vegvesenet i Figur 15.