Veileder for å bestille, utføre og følge opp stedsspesifikk snøskredvarsling

Del denne sidenDel på e-post

2. Bestill en skredvarslingsplan

Neste steg er å bestille en skredvarslingsplan. Skredvarslingsplanen danner grunnlaget for tiltaksplanen og er nødvendig for å kunne bestille stedspesifikk snøskredvarsling. Her får du vite hvordan dere bestiller, og hva dere må gi innspill på underveis.

Bestillingsskjema

Når dere skal bestille en skredvarslingsplan for et eller flere objekter, anbefaler vi at dere benytter dere av malen: Bestillingsskjema for skredvarslingsplan

Hva er en skredvarslingsplan?

En skredvarslingsplan beskriver hva som må til for at en kritisk skredsituasjon kan oppstå i et definert varslingsområde, og hvilke tiltak man bør gjøre for å øke kvaliteten på varslingstjenesten. Tiltakssoner og aktsomhetsnivå er selve konklusjonen i skredvarslingsplanen.

Skredvarslingsplanen er et levende dokument som oppdateres gjennom varslingsperioden etter hendelser eller nye vurderinger. Skredvarslingsplanen fungerer som et sentralt referansedokument som sammenfatter all tilgjengelig informasjon om hva som kan føre til en kritisk situasjon, og hvilke usikkerhetsmomenter som foreligger. 

Skredvarslingsplanen inneholder følgende:

  • beskrivelse av skredterrenget, inkludert løsneområde, skredbane og utløp
  • beskrivelse av hvilke omstendigheter som kan gjøre skred store nok til å nå objektet
  • inndeling av objekter i tiltakssoner, for eksempel en gruppe hus som er utsatt for skred fra samme skredbane, eller en anleggsvei som deles inn i ulike soner
  • aktsomhetsnivåene som skal brukes i varsler, og som er utgangspunktet for risikoeiers tiltaksplan
  • forslag til hvordan usikkerheten i varslene kan reduseres, for eksempel gjennom observasjoner eller supplering av instrumentering, og estimerte kostnader knyttet til dette

Etter at dere har valgt leverandør, bør dere inngå en avtale som følger en standard mal, for eksempel NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid.

Innspill til skredvarslingsplanen

Tiltakssoner og aktsomhetsnivå er selve konklusjonen i skredvarslingsplanen. Dere må sammen med leverandør definere riktige soner og nivåer.

Inndeling i tiltakssoner

Objekter skal grupperes i tiltakssoner slik at snøskredvarslene gis som et aktsomhetsnivå per tiltakssone. Det kan være andre ting enn bare det skredtekniske som styrer når man vil iverksette tiltak for en gruppe objekter, og det er derfor viktig at dere som risikoeier er involvert i denne delen. Målet er å samle objekter som kan bli rammet sammen, eller på lignende måte, i samme tiltakssone.

Definere aktsomhetsnivå

Etter at objektene er inndelt i tiltakssoner, skal leverandøren foreslå aktsomhetsnivåene som skal brukes i varslingen for hver tiltakssone. Dere må kontrollere at nivåene og beskrivelsene gir mening for objektet eller objektene deres og støtter beslutningene dere må ta i tiltaksplanen.

Hvor mange aktsomhetsnivåer dere bør ha, avhenger blant annet av sårbarheten til objektet, kunnskapsgrunnlaget for varslingen og hvor komplekst terrenget er. Som hovedregel anbefales fire aktsomhetsnivåer, fordi det gjør varsler og tiltak enklere å kjenne igjen og følge opp – både for dere og eventuelle samarbeidsaktører.

Hvert aktsomhetsnivå bør ta utgangspunkt i hvor sannsynlig det er at et skred løsner, hvor langt det kan nå (utløpslengde), og hvilke konsekvenser det kan få for objektet. I tillegg må nivået gjenspeile hvor sikre eller usikre vurderingene er. Det er dere som risikoeier som har ansvaret for å avklare hvilken risiko dere kan akseptere i hver tiltakssone, og det må gjøres i samråd med leverandør for å skape en felles forståelse for hva de ulike aktsomhetsnivåene innebærer. Dere kan for eksempel bruke en risikomatrise (se figur 3). Dere må da bli enige om hvilken farge de ulike rutene skal tildeles. Hver farge tilsvarer et aktsomhetsnivå.

 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 8626, "udi": "umb://media/e3a734b99d794407b7cc19eec361604b", "image": "/media/x20kpy1z/risikomatrise.png", "caption": "Figur 3: Eksempel på risikomatrise. Grønn tilsvarer aktsomhetsnivå 1, gul aktsomhetsnivå 2, oransje aktsomhetsnivå 3 og rød aktsomhetsnivå 4.", "altText": "Figur 3: Eksempel på risikomatrise. Grønn tilsvarer aktsomhetsnivå 1, gul aktsomhetsnivå 2, oransje aktsomhetsnivå 3 og rød aktsomhetsnivå 4." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Figur 3: Eksempel på risikomatrise. Grønn tilsvarer aktsomhetsnivå 1, gul aktsomhetsnivå 2, oransje aktsomhetsnivå 3 og rød aktsomhetsnivå 4.

Skredstørrelsen er relevant, siden store skred har større skadepotensiale hvis det når objektet, men også lengre utløpslengde. Det kan bety at et størrelse 1 skred ikke når fram, eller at objektet ikke skades hvis det når fram. Størrelse 4 og 5 gir uakseptable konsekvenser hvis de løsner, mens størrelse 2 og 3 gir noe mindre konsekvens. Sannsynligheten for at skredet løsner, påvirker også den akseptable restrisikoen og kan beskrives på ulike måter.

Merk at grønt nivå ikke betyr «ingen skredfare». Tiltak kan være nødvendige også på grønt nivå, men for gult, oransje og rødt nivå kan flere tiltak være nødvendige. Selve tiltakene defineres i tiltaksplanen.

Du kan lese mer om snøskredstørrelser på varsom.no