Skaff oversikt over de faktiske skredforholdene
Felt- og fjernbasert varsling
Det er ulike måter å rigge varslingstjenesten på. Varslingen kan gjøres feltbasert eller fjernbasert.
Feltbasert varsling betyr at dere har en varsler til stede i varslingsområdet, og som utfører observasjoner. Denne type varsling er mer ressurskrevende, men reduserer usikkerheten knyttet til formidling av observasjoner og vær og snødekkets egenskaper. Feltbasert varsling egner seg som regel best for varslingsområder der selv små skred kan gi uakseptable konsekvenser, og der oppetid er viktig for risikoeieren.
Ved fjernbasert varsling er varslerne etablert et annet sted enn i varslingsområdet, og de utfører varsling basert på tilgjengelige data. Dataene fås på observasjonsturer gjort av observatører eller varslerne selve, og fra instrumentering. Dette er den vanligste type varsling i Norge.
Usikkerhet ved varsling
Faglig bias hos snøskredvarsler og observatør er en av usikkerhetene knyttet til stedsspesifikk snøskredvarsling. Observatøren(e) skal gi prediksjoner på snødekkets egenskaper, som til en viss grad er målbare, og dere skal tolke denne informasjonen for å kunne skrive et varsel. Ved å ha en god rutine på å dokumentere og systematisere data og kunnskap vil feilvurderinger og informasjonstap reduseres.
Hvordan kan jeg øke kunnskapen om snøforhold?
Dere kan få økt kunnskap om snøforholdene på tre ulike måter (Figur 9):
- Observasjoner: Gir bedre innsikt i snødekkeoppbygning og -egenskaper enn dere kan få fra instrumentering.
- Instrumentering: Gir informasjon om nåsituasjonen og været som har vært.
- Aktiv skredkontroll (kan ikke brukes for byggverk): Kan brukes for å kontrollere løsnesannsynligheten som storskala testing av enkeltheng. Bidrar til en bedre forståelse av nåsituasjonen. Reduserer løsnesannsynligheten for store skred betraktelig.
Hvilke typer observasjoner kan styrke varslingen?
Enkle snøobservasjoner
Enkle snøobservasjoner kan være observasjon av snøhøyde på plate, lokale værforhold, skredaktivitet og -avsetninger, bilder opp mot fjellsiden o.l. Slike observasjoner er som oftest visuelle og utføres i lavlandet (fra objektet eller i nærheten av objektet), se figur 10. Disse observasjonene kan også utføres av ukvalifisert personell, og de kan noen ganger erstattes med instrumentering. Observasjoner fra lavlandet kan gi mye relevant informasjon, og en lokal observatør kan styrke tilliten til varslingen.
Detaljerte snøobservasjoner
Kvalifiserte observatører kan utføre mer detaljerte observasjoner, både i nærheten av objektet og oppe i fjellet hvor de kan undersøke for eksempel snøens lagdeling og stabilitet (figur 11). Observasjoner i fjellet omtales som snødekkeundersøkelser.
Snødekkeundersøkelser kan gi dere informasjon om
- snømengde og -fordeling
- lagdeling, både lokalt i et punkt og over et større område
- hvilke prosesser som foregår i snødekket
- stabiliteten til snødekket, det vil si snødekkets evne til å produsere skred
Snødekkeundersøkelser bør følge metodikken beskrevet i Veilederen for feltobservasjoner.
Hvorfor er snødekkeundersøkelser viktig?
Observasjoner kan ha nytte langt fram i tid. Derfor er det viktig å utføre jevnlige observasjoner også når det ikke er kritiske forhold. Dette vil bygge informasjonsgrunnlaget som trengs for å håndtere de kritiske situasjonene. Vi anbefaler minst en snødekkeundersøkelse per uke gjennom varslingssesongen. Avvik fra dette skal begrunnes i skredvarslingsplanen. Regelmessige snødekkeundersøkelser gir bedre forståelse av snødekket, noe som fører til mindre usikkerhet i varslene og øker sjansene for å være tidlig ute med økt aktsomhetsnivå ved kritiske situasjoner. Observatørens erfaring, lokalkjennskap og utdanning vil påvirke kvaliteten på observasjonene.
Vurder behovet for observasjoner i skredvarslingsplanen
Hvor hyppige observasjoner dere skal legge opp til, avhenger av hvor utsatt objektet er, og hvilken risikoaksept man har. Tilgjengelighet på observatører kan også ha betydning for kost/nyttevurderingen opp mot andre alternativer. Vurder også parametre som for eksempel objektets eksponering og sårbarhet, prosjektets kompleksitetsnivå, kostnaden for risikoreduserende tiltak og hvilken øvrig instrumentering som er tilgjengelig.
I skredvarslingsplanen skal dere, om mulig, omtale relevante observasjonsturer til varslingsområdet og vurdere hvilke turer som gir mest relevant informasjon for ulike forhold. Turene skal beskrives med kritiske punkter, observasjonspunkter og tegninger av eventuelle skredbaner.
Det blir enklere for risikoeieren å vurdere tilbud og kostnader hvis dere beskriver i skredvarslingsplanen hvor viktig det er med observasjoner i det aktuelle prosjektet, og hvilken form for observasjon som egner seg for objektet.
Rapporten Om observasjoner for stedsspesifikk snøskredvarsling går mer i detalj på ulike roller og verdien av manuelle observasjoner for stedsspesifikk snøskredvarsling. Rapporten diskuterer kompetanse, observasjonsfrekvens og kommunikasjon mellom varsler og observatør.
Hvilken instrumentering og datainnsamling trengs?
Dere kan i skredvarslingsplanen anbefale instrumentering for å styrke kunnskapsgrunnlaget i den stedsspesifikke snøskredvarslingen. Som for observasjoner er det eksponering, risikoaksept og kostnader som avgjør hvor nødvendig det er å installere instrumentering.
Dere skal vurdere fordeler og ulemper ved å bruke eksisterende instrumentering framfor å etablere ny. Risikoeieren skal kunne ta et valg basert på anbefalingene deres. Dere må derfor utdype hvordan instrumenteringen påvirker kunnskapsstyrken, og hva instrumenteringen koster. Husk å inkludere kostnader til drift og vedlikehold.
Risikoeieren må også kunne ta stilling til hvor pålitelige sensorene må være, og hvilke krav som stilles til backup-løsninger. Det kan for eksempel være akseptabelt å varsle på begrenset kunnskapsgrunnlag i en periode.
Instrumenteringen og etablering av denne skal følge regelverk og anbefalinger knyttet til det spesifikke instrumentet.
Rapporten Instrumentering i stedsspesifikk skredvarsling utdyper nytteverdien av ulike former for instrumentering.
Spørsmål for å vurdere behovet for instrumentering
Vi anbefaler at dere bruker disse spørsmålene for å vurdere behovet for instrumentering:
- Hva finnes av eksisterende målinger?
Er det tilgjengelige og representative MET-stasjoner eller andre stasjoner med forutsigbar drift i området? Finnes det relevante webkameraer? - Hvor kan instrumenteringen plasseres?
Finnes det fast strøm, eller bør stasjonen være batteridrevet? Er plasseringen egnet for solcelle? Er det mulig å bytte batteri midtvinters ved behov? Finnes det laserdata om snøhøyde som kan si noe om snøfordeling i skredbanene i varslingsprosjektet? Hvor er det trygt å plassere installasjonen? - Er det spesifikke områder som skal prioriteres?
Skal indikator-skredbaner eller andre kritiske soner prioriteres?
Priorintering av ulik type instrumentering
Vi anbefaler å prioritere instrumentering i denne rekkefølgen:
- kamera som ser både løsneområdet og skredbanen, fortrinnsvis styrbart (PTZ)
- værstasjon som minst måler temperatur og vind, plassert i høyde med løsneområdene (vurder snødriftmålere hvis henteområdet er stort)
- snødybdemåling i løsneområder, eller i et skjermet område som proxy for nedbør (alternativt kan nedbørmålere benyttes i en skjermet plassering.
Nedbørmålere som klarer å måle snø, krever strøm og er ikke egnet til batteridrevne stasjoner.) - utstyr for å måle stråling og overflatetemperatur på værstasjonen (punkt 2 over) – særlig viktig i prosjekter som inkluderer snødekkemodellering
Betydningen av instrumentenes plassering
Hvis dere anbefaler instrumentering, skal skredvarslingsplanen også beskrive hvor instrumentene skal plasseres. Plasseringen kan gi store utslag på snødybde og vind, men også temperatur. Feil plassering kan altså føre til feil tolkning av resultatene og dermed feil skredvarsel.
Leverandørene skal anbefale gode og representative plasseringer for sine instrumenter, basert på topografisk analyse fra feltarbeid, tidligere skredhendelser, flyfoto osv.
Vindmålere skal plasseres representativt for løsneområdet. Vind blir i stor grad påvirket av lokale topografiske forhold, som at vinden skyter fart over ryggformasjoner, inn i trange daler og over fjelloverganger. Lesiden kan også være preget av turbulens.
Snødybdemålere bør også plasseres med omhu. Snødybden er avhengig av lokal topografi, som forsenkninger eller ruhet, og vil også sterkt påvirkes av vind som transporterer eller avsetter snø. Fjernmålingsteknikker som kan brukes når man vurderer snøfordeling. Fjernmålingsteknikker kan være LiDAR eller droner som bruker teknikker som TLS (Terrestrial Laser Scanning) eller SfM (Structure for Motion).Ved å scanne bakken ved barmarksforhold og på nytt ved maksimal snødybde får man god forståelse for hvor det er relevant å plassere snødybdemålere.
Les mer om fjernmålingsteknikker i rapporten Overflatenær fjernmåling av snødekket.
Kunnskap om snøfordeling er nyttig for varslingen både på kort sikt, som et supplement til andre type observasjoner, og på lang sikt for å prosjektere permanente sikringstiltak. For bruk i det daglige, har dessverre fjernmålingsteknikkene enda noen svakheter.