Utfør varslingstjenesten

Dere støtter dere på beskrivelsene i skredvarslingsplanen i den daglige varslingen og for å bestemme aktsomhetsnivå. Skredvarslingsplanen er dokumentasjonen av den skredtekniske delen av varslingstjenesten illustrert i figur 7.

Dere skal fortløpende oppdatere skredvarslingsplanen hvis noe mangler eller det er behov for å endre noe. Det innebærer å gjøre nye modelleringer om nødvendig, oppdatere terrengdata og forståelse av værsituasjoner som påvirker skredbanen, eller å legge til nye skredhendelser eller andre registreringer. 

Hvis dere ser at det er behov for å endre på tiltakssonene, må det gjøres i samarbeid med risikoeieren, siden det påvirker både skredvarslingsplanen og tiltaksplanen. 

Risikoeieren eier skredvarslingsplanen og skal ha innsikt i den under hele kontraktsperioden.

Gjør dere godt kjent med tiltaksplanen til risikoeieren. Vær bevisst på hvilke tiltak som blir utløst av aktsomhetsnivåene dere varsler.

Dere er ansvarlige for den faglige kvaliteten på varslene og kvaliteten på observasjonene. Det innebærer blant annet å gjøre egne avtaler med observatørene før oppstart av varslingstjenesten og å sikre at observatørene er kvalifiserte.

Dere har også ansvar for sikkerheten til observatørene når de henter inn observasjoner eller er på feltbefaring i beredskapssituasjoner. Dere skal ha en egen HMS-plan som tilfredsstiller lovkravene. Del denne planen med risikoeieren før varslingssesongen starter. 

Det er snøskredvarslerne og ikke observatørene som skal varsle aktsomhetsnivå. Alle varslene skal være kvalitetssikret av en annen skredvarsler med rett kompetanse. Dere skal føre en oversikt over roller og ansvar for alle involverte.

Dere skal ha et internkontrollsystem hvor dere loggfører vurderingene dere gjør i det daglige. Dere har også ansvar for å ha rutiner som avdekker, retter opp og forebygger overtredelser av krav. Risikoeieren skal få innsyn i internkontrollsystemet på forespørsel. 

Hvis dere identifiserer mangler i grunnlagsdataene eller observasjonsgrunnlaget, skal dere ta høyde for økt usikkerhet når dere utarbeider varsel. Dere skal også si ifra til risikoeier så snart som mulig.

Mangler kan være forårsaket av driftsproblemer, manglende observasjonsturer, men også vær, uforutsette hendelser eller annerledes snødekke enn antatt. Avhengig av hvilken type usikkerhet dere identifiserer, finnes det ulike strategier for å håndtere usikkerheten. Det er viktig at dere kommuniserer usikkerheten til risikoeieren, og, om mulig, også prøver å gjøre tiltak for å redusere den. Aktuelle tiltak kan være ekstra observasjoner, mer informasjon fra instrumentering eller andre kilder til kunnskap om nå-situasjonen.

For bebyggelse vil det være deres ansvar å sørge for at risikoeieren har mottatt og forstått varselet når dere varsler økt aktsomhetsnivå og risikoeieren må iverksette tiltak.  

Hvis snøforholdene eller værforholdene har endret seg vesentlig fra da dere utstedte varselet, og dere vurderer det som nødvendig å oppdatere varselet, må dere sørge for at risikoeieren oppfatter oppdateringen. Avtal skriftlig med risikoeieren hvordan denne kommunikasjonen skal foregå.

Like viktig som å varsle for økende snøskredfare er det å varsle for avtagende snøskredfare, slik at det ikke er økt aktsomhetsnivå lenger enn nødvendig. Økt aktsomhetsnivå kan være ressurskrevende for risikoeieren.

Skredhendelser og observasjoner som er relevante for varslingstjenesten, skal registreres fortløpende gjennom varslingssesongen med polygoner i Varsom RegObs. Større skredhendelser skal registreres i sin helhet på skredregistrering.no.

NVEs varslingstjeneste «Varsom» varsler snøskredfare i store regioner. Det stedsspesifikke skredvarselet kan være annerledes enn det regionale. For publikum kan denne forskjellen være vanskelig å forstå (1). Derfor er det viktig at Varsom og leverandøren av stedsspesifikk snøskredvarsling har samme situasjonsforståelse. Ved å dele både manuelle og automatiske observasjoner og annen relevant informasjon om vær og hendelser er man bedre forberedt.

NVE kan invitere til møter der leverandørene og de regionale snøskredvarslerne kan dele informasjon i situasjoner med økt beredskap. En meteorolog fra Meteorologisk institutt (MET) deltar også for å informere om været som har betydning for skredfaren i den aktuelle regionen