Samfunnsøkonomisk vurdering og tekniske forhold

Det skal gjennomføres en samfunnsøkonomisk vurdering av konsepter med utgangspunkt i metodikken i veilederen for samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak. Et konsept er en overordnet systemløsning som kan løse et identifisert behov. Omfanget av vurderingen tilpasses den enkelte konsesjonssøknad. For mindre saker kan den samfunnsøkonomiske vurderingen av konsepter og tekniske løsningsvalg gjennomføres og framstilles samlet.

Dersom det utarbeides en egen fagrapport med samfunnsøkonomisk analyse, skal denne legges ved konsesjonssøknaden. Konsesjonssøknaden skal da minst inneholde et sammendrag av det som framkommer i rapporten, herunder en beskrivelse av nullalternativet og alternative konsepter, vurdering av virkninger, sammenstilling og anbefaling. Dersom vurderingene inneholder informasjon som er unntatt offentlighet må dette merkes.

Det skal også legges ved en henvisning til aktuell konseptvalgutredning i PlanNett.

Beskrive nullalternativet

Nullalternativet er det alternativet som de øvrige identifisere alternativene skal sammenlignes med. Hensikten med nullalternativet er å synliggjøre fordeler og ulemper med å gjennomføre tiltak. Nullalternativet skal utformes med utgangspunkt i dagens nettanlegg og systemløsning, men inkludere tiltak under gjennomføring, kostnader for nødvendig vedlikehold og et minimum av reinvesteringer som er nødvendig for å videreføre funksjonene til dagens anlegg. Nullalternativet skal som hovedregel oppfylle vedtatte lover og regler.

Utforming av nullalternativet kan være krevende, og er beskrevet nærmere i veilederen for samfunnsøkonomisk analyse av nettiltak. 

Beskrive alternative konsepter

Når det er behov for å gjennomføre nettiltak kan dette løses på flere måter. På konseptstadiet er gjerne tiltak mer overordnet definert og omhandler valg av systemløsning. Det kan både investeres i eget nett eller gjennomføres tiltak på andre nettnivå, for eksempel endret systemspenning eller forsyning fra en annen stasjon. Et konsept kan også innebære alternativer uten investering i nytt nett, for eksempel endret drift, forbrukerfleksibilitet, produksjonstilpasninger, prissignaler, markedsutforming og endring i regelverk. Dette er informasjon som ofte beskrives i konseptvalgutredninger eller andre kraftsystemutredninger.

Vurdere virkninger, usikkerhet, sammenstille og anbefale konsept

• Prissatte og ikke-prissatte nytte- og kostnadsvirkninger av relevante konsepter skal identifiseres og beskrives. Viktige forutsetninger i beregningene skal oppgis, eksempelvis analyseperiode, nåverdiår, kroneår og kalkulasjonsrente. Dette omfatter både virkninger for kraftsystemet, og areal og miljø. Areal- og miljøvirkninger av konsepter utredes mer overordnet sammenlignet med konsekvensutredninger som gjennomføres nærmere løsningsvalg og konsesjonssøknad.
• De viktigste usikkerhetselementene som kan påvirke verdsettelsen av virkninger, og eventuelt rangeringen av ulike systemløsninger, skal identifiseres og beskrives. Et usikkerhetselement kan for eksempel være om forbruksutviklingen blir høyere eller lavere enn antatt. I tillegg skal det gjøres en vurdering av hvordan usikkerheten kan håndteres og reduseres.
• Det skal begrunnes hvorfor det valgte konseptet vurderes som bedre enn de andre mulige systemløsningene. Resultatene fra analysen skal presenteres i en oversiktlig tabell.
• Utviklingen i sentrale forutsetninger som kan ha betydning for valg av konsept skal beskrives. Analyser av alternative konsepter gjøres ofte i god tid før konsesjonssøknad blir sendt. I mellomtiden kan det være utvikling i eksempelvis driftssituasjon, investeringskostnader, kraftpriser, forbruksutvikling og tilstand på anlegg, som kan ha stor betydning for behovet for å gjøre tiltak eller hvilket konsept som anbefales. Tiltakshaver må ta stilling til om det valgte konseptet fremdeles er det mest rasjonelle i lys av eventuelle endringer i sentrale forutsetninger. Dette må komme fram av søknaden, men innebærer ikke at hele analysen av konseptvalget må oppdateres.

Beskrive eventuelle fordelingsvirkninger

Selv om samfunnet i sum er tjent med at et tiltak gjennomføres, kan det ha særlig positive eller negative virkninger for ulike grupper. Hvordan kostnader og nyttevirkninger fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet kalles fordelingsvirkninger. Et eksempel på fordelingsvirkninger kan være at en ny ledning i transmisjonsnettet mellom to prisområder senker kraftprisene i et område. Produsentene får da mindre betalt mens konsumentene kommer bedre ut.

Det valgte konseptet kan som regel gjennomføres med ulike tekniske løsningsvalg, herunder alternative traseer, plassering av transformatorstasjoner, gassisolert og luftisolert koblingsanlegg, tverrsnitt på ledninger og størrelse på transformatorer.
På samme måte som den samfunnsøkonomiske vurderingen av konsepter, skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk vurdering av de ulike tekniske løsningsvalgene innenfor valgt konsept. Dersom vurderingene inneholder informasjon som er unntatt offentlighet må dette merkes.

Virkninger for areal og miljø av det tekniske løsningsvalget vurderes gjennom egne konsekvensutredninger.

Søknaden skal begrunne hvorfor det omsøkte tekniske løsningsvalget vurderes som bedre enn de andre vurderte løsningsvalgene. Resultatene fra analysen skal presenteres i en oversiktlig tabell.

Det skal gis en begrunnelse for teknisk utforming av omsøkte anlegg, eksempelvis hvorfor omsøkt spenningsnivå, kapasitet på ledninger og andre komponenter er valgt.

Der de planlagte anleggene gir utvidelse eller endring av nettstruktur i spolejordet nett, skal søknaden inneholde en vurdering av behovet for økt spoleytelse. Framtidige utvidelser eller endring av nettstruktur må vurderes i lys av kjente planer. Eventuelle planer for framtidig overgang til direktejording skal omtales. Alle vurderinger skal ta hensyn til både eget og tilknyttede nettområder som påvirkes av planlagt utvidelse eller endring.

Ved søknad om tilknytning av produksjon eller forbruk, skal søknaden beskrive tilgang på nettkapasitet:

• Der det er avklart med berørt nettselskap at tilknytningen er driftsmessig forsvarlig, må søknaden inneholde en bekreftelse fra nettselskapet på dette.
• Dersom nettselskapet vurderer at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til forbruket eller produksjonen, og nødvendige forsterkninger kun skjer i distribusjonsnettet, skal søknaden inneholde dokumentasjon på at det er inngått avtale om anleggsbidrag for nødvendige nettforsterkninger i distribusjonsnettet.
• Dersom nettselskapet vurderer at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til forbruket eller produksjonen, og det er nødvendig med forsterkninger i regional- eller transmisjonsnettet, skal søknaden inneholde dokumentasjon på at det er inngått avtale om reservering av kapasitet. Der nødvendige forsterkninger i regional- eller transmisjonsnettet krever søknad om konsesjon, vil ikke NVE ta søknaden til behandling før alle nødvendige søknader er kommet inn til NVE, jf. NVEs krav til avklaring av nettkapasitet for produksjon og forbruk. 

Anleggsbidrag

Dersom det skal tas anleggsbidrag for hele eller store deler av investeringen, skal fordelingen beskrives.

Ekstern finansiering

Ved ekstern finansiering av et tiltak i nettet, for eksempel kabling av eksisterende luftledning, skal søknaden inneholde dokumentert betalingsvilje for tiltaket fra nyttehaver før NVE kan fatte vedtak. Les mer om betaling av andre nettjenester på RMEs nettsider. Betalingen for tiltaket skal være beregnet i henhold til beskrivelsen på RMEs nettsider.