Beskrivelse av planlagte anlegg

2.1.1 Kraftledning

Kraftledninger skal beskrives i tråd med kapitlet "Generelt", og deretter spesifiseres som en luftledning eller kabelanlegg. Der en kraftledning er delt i flere segmenter av henholdsvis luftledning og kabel, skal hvert segment beskrives.

Generelt:

• Navn på kraftledning: Angis som fra-til, der endepunktene (fortrinnsvis) er stasjoner.
• Trasé: Omsøkt(e) trase(er) skal beskrives kort og vises på kart. Ved flere omsøkte alternativer, se “beskrivelse av alternative traseer og plasseringer” under.
• Lengde: Ledningens lengde oppgis i kilometer (km).
• Nominell spenning: Ledningens nominelle spenning oppgis i kV.
• Driftsspenning: Hvis ledningen skal driftes på vesentlig forskjellig spenning fra nominell spenning, skal driftsspenning (kV) oppgis.
• Termisk grenselast: Ledningens kontinuerlige termiske grenselast ved utetemperatur på 20 grader Celsius. Oppgis i ampere (A).
• Rydde- og byggeforbudsbelte: Rydde- og byggeforbudsbeltets bredde angis i meter (m).

For luftledning:

• Liner: Antall kurser og antall liner pr. fase (simplex, duplex, triplex) skal oppgis.
• Topp-/ jordliner: Antall liner og aktuell strekning oppgis.
• Mastetype: Mastetype(r) skal oppgis og illustreres med bilde/tegning. Mastenes høyde (gjennomsnitt og maksimal høyde) og materialvalg skal angis.

For kabelanlegg:

• Type kabel: Det skal oppgis om det er en jord-, sjø- eller hengekabel. 
• Kabelsett: Antall kabelsett, antall faser per kabel og eventuelle reservefaser skal oppgis.
• Muffeanlegg: For kabelanlegg skal muffehus eller andre anlegg for overgang kabel/ledning beskrives og vises med bilde/tegning. Grunnflate (kvadratmeter), høyde (meter) og ev. fasadeutforming (materialbruk og farge) skal spesifiseres.

2.1.2 Transformatorstasjon, koblingsstasjon, omformerstasjon og likeretterstasjon

• Navn på stasjon.
• Geografisk beliggenhet: Geografisk beliggenhet beskrives kort og vises på kart.
• Stasjonsområde: Størrelsen på inngjerdet område angis i kvadratmeter. Grunnforholdene (hvilke typer masser) inne på det inngjerdede området skal beskrives.
• Bygninger: Bygninger skal angis med type bygg (beskrivelse av bruk), grunnflate (kvadratmeter), høyde (meter) og fasadeutforming (materialbruk og farge).  
• Celler: Antall og dimensjoner på celler (høyde, bredde, lengde i meter) skal oppgis.
• Transformator: Transformatorer angis hver med ytelse (MVA) og omsetning (kV). Spesielle transformatorer (f.eks. autotransformator, énfasetransformator mv.) skal spesifiseres.
• Frekvensomformer/omformeraggregat:   Omformere angis hver med hvilken frekvens de omformer fra/til (Hz), nominell spenning (kV) ytelse (MVA). Det skal spesifiseres om omformeren er roterende eller statisk.
• Likeretter (HVDC):  Likerettere angis med nominell effekt ved import og eksport (MW) og nominell spenning (kV) for henholdsvis likestrøm- og vekselstrømsiden (kV). Konfigurasjon/topologi for HVDC-anlegget skal beskrives (mono- eller bipol, jordings- og retursystem).
• Vekselretter/likeretter:  Angis med nominell utgangs- og inngangsspenning (kV) og nominell ytelse (MVA, MW) for henholdsvis likestrøm- og vekselstrømsiden. 
• Koblingsanlegg: Koblingsanlegg skal angis med nominell spenning (kV), plassering innendørs eller utendørs og isolasjons- og brytningsmedium. Ved nyetablering av koblingsanlegg skal antall felt og samleskinner oppgis.
• Reaktor: Rektorer angis med nominell spenning (kV) og ytelse (MVAr). Spesifiser om reaktoren er serie- eller parallellkoblet (shunt).
• SVS-anlegg (Static Var System): SVS-anlegg angis med nominell spenning (kV), nominell ytelse ved henholdsvis induktiv og kapasitiv drift (MVAr) og plassering (innendørs eller utendørs). Angi om anlegget er av typen SVC (Static Var Compensation) eller STATCOM (Static Synchronous Compensator), eller en kombinasjon av de to.
• Kondensatorbatteri: Kondensatorbatterier angis med  nominell spenning (kV) og nominell ytelse (MVAr). Spesifiser om kondensatorbatteriet er serie- eller parallellkoblet (shunt).
• Fasekompensator (roterende): Fasekompensatorer angis med nominell spenning (kV) og ytelse (MVAr) (ev. reguleringsområde).  
• Jordslutningsspole:  Jordslutningsspoler angis med nominell spenning (kV) og strømreguleringsområde (ampere).
• Nullpunktsreaktor: Nullpunktsreaktorer angis med nominell spenning (kV) og reaktans (Ohm).

2.1.3 Elektriske anlegg i vannkraftverk

• Navn på kraftverk.
• Geografisk beliggenhet. Geografisk beliggenhet beskrives kort og vises på kart.
• Generator(er).  Hver generator oppgis med ytelse (MVA) og nominell spenning (kV).
• Transformator(er). Hver transformator oppgis med ytelse (MVA) og omsetning (kV).

2.1.4 Eksisterende elektriske anlegg som skal rives

• Navn på anlegg. 

• Der det søkes om flere alternative traseer/plasseringer, skal alternativene benevnes. Alternativene benevnes som alternativ 1, alternativ 2 osv. Eventuelle deltraseer som går ut fra hovedalternativene bør benevnes slik at det fremgår hvilket hovedalternativ det tilhører, f.eks. 1.1, 1.2, 2.1 osv.
• Søker bør prioritere mellom alternativene, med en kort begrunnelse for prioriteringen. Hvis søker ikke ønsker å prioritere, skal det fremgå at det ikke er noen prioritet, inkludert en begrunnelse for dette. Søkers prioritering bør fremgå i benevningen av alternativene. F.eks. at alternativ 1 er høyeste prioriterte alternativ.
• Alternative traseer/plasseringer som er vurdert, men ikke omsøkt, skal beskrives og vises i kart. Søknaden skal inneholde en begrunnelse for hvorfor disse alternativene ikke er omsøkt
• Der det søkes om luftledning, skal det gis en kort vurdering av jord-/sjøkabel som alternativ. Hvor grundig denne vurderingen bør være, avhenger av hvor beslutningsrelevant vurderingen av jordkabel som alternativ er i dette tilfellet. Vurderingene skal forholde seg til prinsippene angitt i Nettmeldingen, Meld. St.14 (2011-2012).
• Der det søkes om jordkabel med spenning over 22 kV, skal det også søkes om luftledning som alternativ. Dette gjelder ikke ved korte jordkabler der luftledning er teknisk krevende å bygge. Det vises til prinsippene i for bruk av jord- og sjøkabel i Nettmeldingen, Meld. St.14 (2011-2012).

Det kreves spesifikk tillatelse for å etablere permanente hjelpeanlegg (veier, masselager, riggplasser etc.). Hjelpeanlegg som er nødvendig for å bygge planlagte energianlegg kan behandles i medhold av energiloven. Se NVEs nettsider for oversikt over hvilke permanente hjelpeanlegg og endringer av slike anlegg som er søknadspliktige.

Eventuelle permanente hjelpeanlegg som det søkes konsesjon for, skal beskrives i konsesjonssøknaden. Konsesjonsprosessen vil i utgangspunktet ta for seg anleggenes ytre rammer, mens anleggene normalt sett kan detaljeres ytterligere på et senere tidspunkt, fortrinnsvis i en detaljplan (tidligere omtalt som MTA-plan).

Vei

• Permanente veier som er nødvendig til bygging og drift av anlegget beskrives og vises på kart. Veien skal beskrives med lengde og bredde (bredde på veidekke og total bredde) og type dekke.

Sikringstiltak mot naturfare

• Anlegg for sikring mot naturfare, f.eks. skredvoll, skal beskrives (areal, høyde og volum) og vises på kart.

Masseuttak og masselager

• Permanente masseuttak og masselagre vises på kart og beskrives med areal, høyde over/under opprinnelig terreng og volum som skal tas ut eller lagres. Type masse skal beskrives.

Rigg- og anleggsplass  

• Permanente riggplasser som er nødvendig til bygging og drift av anlegget skal beskrives (størrelse på areal etc.) og vises på kart. Behovet for å beholde disse som permanente anlegg skal begrunnes.

Landingsplasser for helikopter

• Permanente landingsplasser for helikopter som er nødvendig for bygging og drift av anlegget skal beskrives. Behovet for å beholde disse som permanente anlegg skal begrunnes.

En anleggskonsesjon gir en generell tillatelse til etablering av midlertidige hjelpeanlegg (veier, masselager, riggplasser, landingsplasser for helikopter etc.) for bruk i anleggsperioden. Søknaden skal inneholde en overordnet beskrivelse av behovet for midlertidige hjelpeanlegg. I en konsesjon vil NVE kunne sette vilkår om at midlertidige hjelpeanlegg skal detaljeres nærmere, for eksempel i en detaljplan (tidligere omtalt som miljø-, anleggs- og transportplan, MTA-plan).

Hvis det er ønskelig med behandling av detaljplan samtidig med konsesjonssøknaden, kan detaljplan vedlegges søknaden. Detaljplan sendt samtidig med konsesjonssøknad skal oppfylle kravene i kapittel 5 «Dokumentasjon på gjennomføring» og kapittel 6 «Beskrivelse av anleggsarbeidet» i veileder for detaljplan for nettanlegg. Utførelsen av detaljplanen skal skaleres etter antatte virkninger av det omsøkte anlegget og omfanget av anleggsarbeidet. Samtidig behandling er kun mulig der omfanget av anleggsarbeidet er avklart og befinner seg innenfor et begrenset geografisk område. Det vil derfor ikke være tilgang til samtidig behandling for anlegg som behandles etter saksgang B eller C. Det gjøres oppmerksom på at det i konsesjonen kan settes spesifikke krav til innholdet i detaljplanen.

Det skal gis en overordnet beskrivelse av hvordan anleggsarbeidet er tenkt gjennomført. Eksempler på hva som bør beskrives:

• Tidspunkt (sesong) for og varighet av anleggsarbeider i ulike områder.
• Eventuelle kjente tidsmessige begrensninger for gjennomføring av arbeider, f.eks. grunnet vær-/føreforhold eller hekke- og yngletider for sårbare arter.
• Behov for transport langs offentlige og private veier/traseer og kraftledningstraseer.
• Angivelse av hvilke typer anleggsmaskiner og kjøretøy som vil benyttes, herunder om og hvor det blir behov for helikopter.
• Behov for sprengning, graving og fundamentering (inkl. pæling og spunting), masseuttak og -deponering.

Det skal redegjøres for hvordan tiltaket er planlagt for å redusere klimagassutslipp fra materialer og anleggstransport. Dette skal inkludere en vurdering av lavsutslippsløsninger for materialtyper som bidrar vesentlig til totalutslippet fra anlegget, og om det er aktuelt med utslippsfrie kjøretøy/maskiner. Der vesentlige deler av anlegget planlegges å isoleres med SF6, skal klimanøytrale isolasjons- og brytningsmedier vurderes som alternativ.