Virkninger for miljø og samfunn

Konsekvensene av alle tiltak skal utredes

For kraftledninger, transformatorstasjoner, omformerstasjoner, koblingsanlegg mv. som krever konsesjon etter energiloven, skal konsekvenser for miljø og samfunn utredes i tråd med kravene i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Dette gjelder for tiltak på land og i vann, inkludert sjø.  

Utredningene skal tilpasses tiltaket

Informasjonen i utredningen skal være beslutningsrelevant. Søker må selv vurdere hvilke tema som er relevante for konsekvensutredningen. Omtalen av det enkelte tema må også tilpasses den aktuelle saken og er avhengig av tiltakets størrelse og lokalisering, hvilke miljøverdier som påvirkes, omfang av virkninger mv. Hvis noen tema ikke er relevant å omtale, må søknaden inneholde en kort begrunnelse for hvorfor temaet ikke relevant. Merk at listen under med aktuelle temaer for utredning er ikke uttømmende.

Presentasjon av alternativer

Der det utredes flere alternativer, må konsekvensene vurderes for sammenlignbare (gjennomgående) alternativer. Eventuelle delstrekninger må derfor settes sammen slik at alternative strekninger kan vurderes likt mot likt.

Søknaden skal inneholde et sammendrag av fagrapportene

Når det utarbeides separate fagrapporter, skal konsesjonssøknaden inneholde et sammendrag av rapportene samt en henvisning til riktig fagrapport/ kapittel i konsekvensutredningen for utfyllende informasjon. I søknaden skal det i tillegg være en tabell som viser konsekvensene for hvert fagtema ved utbygging av de ulike alternativene samt en sammenstilling av avbøtende tiltak. I saker med omfattende konsekvensutredninger, kan det utarbeides en sammenstilling av utredningen som et vedlegg til konsesjonssøknaden.

Om prosessen starter med melding 

Tiltak som omfattes av KU-forskriftens krav til melding (§ 6), skal utredes i henhold til fastsatt utredningsprogram. Utredningsprogrammet erstatter i dette tilfellet de temaspesifikke kravene beskrevet i søknadsveilederen (denne veilederen).

Informasjonskilder/datakilder

For hvert fagtema er det angitt viktige informasjonskilder/datakilder. Her er det mulig å se og i mange tilfeller laste ned data for å produsere egne temakart. Det vises også til Kartkatalogen (geonorge.no) for nedlasting av offentlige data.

Konsekvensutredningen skal oppfylle kravene i kapittel 5 i KU-forskriften, herunder:  

• Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Metodikken i Riksantikvaren (RA) og Miljødirektoratet (Mdir) sin veileder for konsekvensutredninger for klima og miljø (KU-veileder for klima og miljø (M-1941) skal legges til grunn for de tema hvor dette er spesifisert i NVEs veileder.   
• Konsekvensutredningen skal beskrive metodikken som er brukt. Beskrivelsen skal omfatte utfordringer, tekniske mangler og kunnskapsmangler samt de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen, herunder i datagrunnlaget. 
• Dersom kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere virkninger av tiltaket, skal det gjennomføres nødvendige feltbefaringer/kartlegginger. Det skal oppgis befaringstidspunkt og -rute.
• Det må framgå hvem som har utarbeidet utredningene / utført feltbefaringene og hvilken relevant kompetanse denne/disse har.  
• Utredningen skal beskrive nullalternativet. I denne sammenheng menes nåværende miljøtilstand og hvordan denne antas å utvikle seg ved gjennomføring av andre vedtatte planer og tiltak, dersom omsøkte tiltak ikke iverksettes. Nullalternativet skal være referansesituasjonen for vurderingen av hvilken konsekvens omsøkt tiltak vil gi.  
• Ved fastsettelse av konsekvensgrad skal tiltakets varige påvirkninger for det enkelte tema legges til grunn. Der anleggsfasen kan medføre varige virkninger, skal dette inngå i vurderingen av konsekvensgrad. Midlertidige virkninger i anleggs- og ev. driftsfase beskrives separat.  
• Relevante avbøtende tiltak skal vurderes for både anleggs- og driftsfasen. Det må framgå i hvilken grad tiltakene kan endre fastsatt konsekvensgrad. 
• Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal også vurderes. 
• Alle kilder som er brukt i utredningen skal refereres til og sammenstilles i en oversikt i rapporten.  
• Innsamlede data skal systematiseres i samsvar med foreliggende standarder og gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter eller legges inn i offentlige databaser av søker der det er lagt til rette for dette (se KU-veileder for klima og miljø (M-1941). 

Temaet er relevant for alle tiltak som medfører ny arealbruk.

Beskrivelse av arealbehov 

Anleggenes arealbehov skal spesifiseres og tallfestes for de ulike delene av anlegget, som rydde- og rettighetsbelte for kraftledninger, permanent areal for transformatorstasjon, veier osv. Det skal beskrives hva slags type areal som båndlegges basert på arealressurskart AR5 (AR50 i områder hvor AR5 ikke er tilgjengelig). Restriksjoner på båndlagt areal i ledningstraseer skal beskrives.

Forholdet til bebyggelse

Eksisterende og planlagt bebyggelse langs de nye anleggene kartlegges i et område på 50 meter fra senterlinjen. Det skal oppgis hvilke av byggene som er definert som viktige etter veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Avstand til senterlinjen for bebyggelse innenfor 50 meter fra senterlinjen skal angis. 

Nødvendige offentlige og private tiltak

Det skal gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for at prosjektet kan gjennomføres, f.eks. utbygging av veier, vannforsyning mv.  

Forholdet til andre offentlige og private planer

Forholdet til andre offentlige og private planer, herunder gjeldende planer etter plan- og bygningsloven skal beskrives 

Forholdet til verneområder

Dersom anleggene berører områder/objekter som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, plan- og bygningsloven eller vassdrag vernet etter «Verneplan for vassdrag», skal disse beskrives og vises på kart. Det skal vurderes om tiltaket kan påvirke verneverdi og verneformål. 

Nødvendige tillatelser etter annet lovverk

Det skal angis om tiltaket krever tillatelser eller dispensasjoner fra annet lovverk, for eksempel: 

• vannressursloven (bl.a. bestemmelser om kantvegetasjon, § 11)  
• forurensningsloven (bl.a. tillatelse til utslipp, massedeponering og støy)  
• naturmangfoldloven (bl.a. vernebestemmelser, prioriterte arter, fredede arter, utvalgte naturtyper)  
• kulturminneloven  
• markaloven  
• veiloven 

Viktige informasjonskilder 

Digitale markslagskart AR5/AR50 i Kilden;  Matrikkelen inkl. bygningsdata (Se eiendom); Naturbase; kommunale planer; Askeladden (krever innlogging) eller Kulturminnesøk.   

Temaet er relevant for tiltak i alle områder hvor vesentlige naturverdier kan bli påvirket på land, i ferskvann og i sjø. 

Utredningen skal følge metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941), herunder skal kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens legges til grunn. Se veilederen for utfyllende beskrivelse av metodikken. 

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Nærmere krav til konsekvensutredningen 

Konsekvensene for verneområder (eksisterende og foreslåtte), naturtyper, arter/ artenes funksjonsområder, økologiske funksjonsområder /natursystemkompleks og geologisk mangfold, som kan bli vesentlig berørt av tiltaket, skal utredes. 

Når det gjelder naturtyper og arter/funksjonsområder, skal utredningen legge vekt på  

• utvalgte, rødlistede og andre verdifulle (forvaltningsrelevante) naturtyper
• rødlistede arter, prioriterte arter, ansvarsarter, fredede arter, spesielle økologiske former og andre spesielt hensynskrevende arter, jaktbare dyre- og fuglearter, samt andre som kan bli vesentlig påvirket av tiltaket (f.eks. rovfugl og ugler)
• i sjø skal det dessuten legges vekt på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitater samt gyte- og vandringsområder for fisk

Potensialet for funn av ikke-registrerte forekomster av rødlistede naturtyper skal vurderes jf. gjeldende norsk rødliste. Det skal også vurderes potensiale for ikke-registrerte forekomster av kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. gjeldende norsk rødliste.  

Dersom eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke vurderes som tilstrekkelig, skal det gjennomføres nødvendige kartlegginger etter gjeldende metodikk og til egnet tid på året. Dette gjelder også for tiltak i sjø. Varighet og omfang av kartlegginger skal beskrives. 

Påvirkning på naturmangfold skal vurderes basert på bl.a. arealbeslag, fragmentering, svekkelse/tap av landskapsøkologiske sammenhenger, forstyrrelser, kollisjons- og elektrokusjonsfare for fugl, samt kanteffekter på tilgrensende natur som følge av endrede lysforhold og mikroklima langs ryddebeltet.  

Forholdet til vannressursloven og vannforskriften

Det skal vurderes om tiltaket kan være i strid med vannressursloven § 11 om opprettholdelse av et begrenset, naturlig og funksjonelt vegetasjonsbelte langs vassdrag. Berørte vassdrag skal vises på kart.  Dersom tiltaket kan forringe eller påvirke miljøkvalitetsstandarder og måloppnåelse for vannforekomster jf. vannforskriften §§ 4-8, skal det legges fram tilstrekkelig underlag til at tiltaket kan vurderes etter vannforskriftens § 12.   

Sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP)

Dersom tiltaket kan påvirke sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP), skal konsekvensen av tiltaket vurderes med fokus på arealkonsekvenser (beregning av tap og omklassifisering av inngrepsfrie naturområder (INON), fragmentering og andre relevante faktorer.  

Samlet belastning jf. naturmangfoldloven § 10

Det skal vurderes om tiltaket, andre eksisterende eller planlagte øvrige større arealinngrep i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for artene og naturtypene som vil bli påvirket av tiltaket, jf. naturmangfoldloven § 10. Videre skal det vurderes om tilstanden og den lokale, regionale og/eller nasjonale bestandsutviklingen til disse artene og naturtypene kan bli vesentlig påvirket. 

Avbøtende tiltak

Eksempler på avbøtende tiltak som kan vurderes er bl.a. justering av trasé (inkl. ROV-assistert nedlegging av kabel i sjø), bruk av fugleavvisere og tilpasning av tidspunkt for gjennomføring av arbeidene. 

Kart 

Utredningen skal inneholde kart som viser verneområder, naturtyper, funksjonsområder/ landskapsøkologiske funksjonsområder, artsforekomster og geologisk mangfold som blir berørt. Det omsøkte tiltaket skal være inntegnet i kartene. Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide verdikart for å gi en enkel grafisk sammenligning av ulike alternativer.  

Sensitiv informasjon om naturmangfold

Sensitiv informasjon om naturmangfold skal unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 24 tredje ledd og oversendes som eget passordbeskyttet vedlegg.  

Koordinering med andre tema

Utredningen skal koordineres med øvrige temautredninger i den grad det er relevant, eksempelvis forurensning og støy. 

Nærmere om utredning av fremmede arter 

Det skal gis en oversikt over forekomster av, og potensiale for, fremmede arter som kan spres med anleggsarbeid eller i driftsfasen, og som i det tilfelle kan skade naturmangfoldet. Behov for kartlegging skal vurderes. Kartlegging kan utsettes til senere faser i prosjektet dersom dette er hensiktsmessig, f.eks. om det kan gå lang tid mellom utrednings- og byggefase, eller tiltakets arealbruk ikke er tilstrekkelig detaljert.  

Viktige informasjonskilder 

Naturbase (flere kartlag); Artskart; NiN-kart og økologisk grunnkart;  Artsobservasjoner; Rovbase; Geologisk arv; kartlag «Inngrepsfri natur» i Miljøstatus (nedlasting av shapefiler via Miljødirektoratets kartkatalog) Vannmiljø; Lakseregisteret; Elvemuslingbasen; relevante rapporter (herunder rapporter publisert på NVEs nettsider); lokale og regionale myndigheter; lokallag av BirdLife Norge; Norsk botanisk forening; Norsk entomologisk forening; Norsk zoologisk forening m.fl.  

For tiltak i sjø finnes informasjon i tillegg her: Yggdrasil, MAREANO.

Temaet er relevant dersom tiltaket kan påvirke landskapet vesentlig. 

Utredningen skal følge metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941), herunder skal kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens legges til grunn. Se KU-veilederen for utfyllende beskrivelse av metodikken. 

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Nærmere krav til konsekvensutredningen 

Utredningen skal beskrive landskapet i influensområdet og hvordan tiltaket vil påvirke landskapsbildet.  

I utredningen må det også framgå i hvilken visuell virkning tiltaket vil gi for bolig- og hytteområder. Vurderingen må gjøres basert på avstanden til tiltaket, utsiktsretning fra boliger/hytter, ev. silhuettvirkninger/bakgrunnsdekning.

Som en del av utredningen skal det gjøres en vurdering av hvordan den eller de omsøkte mastetypene passer inn i landskapet, og om det kan finnes alternativer som gir mindre grad av påvirkning. Dersom noen luftspenn og master må merkes som luftfartshinder, må vurdering av påvirkning legge dette til grunn.  

Det skal lages visualiseringer som viser hvordan planlagte anlegg vil se ut i landskapet. Ulike mastetyper bør visualiseres der dette er aktuelt. Merkepliktige luftspenn med master skal visualiseres. Visualiseringene skal gi et representativt bilde av tiltaket sett steder hvor mennesker oppholder seg. Aktuelle standpunkt kan være ved bebyggelse, ferdselsårer, særlig viktige friluftslivsområder, turistattraksjoner og kulturmiljøer. Fotostandpunkt og -retning må vises på kart. Visualiseringene skal utføres som fotomontasjer og/eller 3D-visualisering.  

Kart

Utredningen skal inneholde kart som viser omtalte delområder for landskap med tiltaket inntegnet. Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide verdikart for å gi en enkel grafisk sammenligning av ulike alternativer. 

Avbøtende tiltak

Blant avbøtende tiltak skal det vurderes tiltak for å redusere anleggets synlighet på strekninger der det kan gi god effekt. Eksempler er valg av hensiktsmessig maste- og linetype, fargebruk, traséjusteringer, begrenset skogrydding og vegetasjonsskjermer.  

Koordinering med andre tema

Utredningen bør koordineres med utredningen av kulturminner og kulturmiljø i de tilfeller kulturhistorien er en viktig del av landskapets .  

Nærmere om 3D-visualisering

Der det er planer om store anlegg med vesentlige virkninger for landskap, kan det være hensiktmessig å utarbeide en illustrasjonsmodell i 3D. Denne bør være egnet for tilgjengeliggjøring på tiltakshavers og ev. NVEs nettsider. Formålet er at myndigheter og berørte parter kan forstå tiltakets dimensjon og synlighet fra ulike standpunkter.

Modellen bør inneholde terreng, ortofoto, bygninger og infrastruktur over bakken. Ekvidistanse (DTM 1, DTM 5, DTM 10 etc.) må tilpasses tiltakets utstrekning og behovet for detaljer i framstillingen. Behovet for detaljering kan variere mellom ulike delstrekninger. Der det foreligger en tilstrekkelig detaljert illustrasjonsmodell, kan uttak av bilder i noen tilfeller erstatte fotomanipulerte stillbilder.

Teoretiske synlighetskart utarbeidet basert på terrengdata og høyder på master og bygninger kan også være et godt verktøy for å avgrense det visuelle influensområdet samt vurdere tiltakets påvirkning på landskap. 

Viktige informasjonskilder 

Kartlag «Landskap» i Naturbase, Nasjonalt referansesystem for landskap, relevante rapporter (herunder rapporter publisert på NVEs nettsider), topografiske kart, 3D terrengmodeller, foto og flyfoto.  

Temaet er relevant dersom tiltaket kan påvirke kjente eller ukjente kulturminner på land eller i sjø.   

Utredningen skal følge metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941), herunder skal kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens legges til grunn. Se KU-veilederen for utfyllende beskrivelse av metodikken.   

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Nærmere krav til konsekvensutredningen  

Utredningen skal beskrive hvordan tiltaket kan påvirke kulturminner og kulturmiljø ved direkte inngrep og indirekte som følge av visuelle virkninger, støy m.m. Det skal gis en oversikt over følgende innenfor influensområdet:  

• kjente automatisk fredede kulturminner  
• vedtaksfredede kulturminner  
• nyere tids kulturminner   
• samiske kulturminner (materielle og immaterielle)  

Potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner i influensområdet skal vurderes. Relevante kulturminnemyndigheter skal kontaktes for vurdering av potensialet (inkl. i sjø), behov for befaringer/ § 9-undersøkelser før byggestart og om det mangler vesentlig informasjon.  

Dersom eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke er tilstrekkelig, skal det innhentes ny kunnskap og gjøres en fagkyndig vurdering som dokumenterer metoder og funn.  

Dersom det eksisterer relevante data for tiltaks- og influensområde, skal disse benyttes i utredningen (eksempelvis LIDAR, multistråleekkolodd / sidesøkende sonar (i sjø) og foto/video). 

Krav til kart

Kulturminnene, avgrenset innenfor kulturmiljøer, skal framstilles på kart sammen med det planlagte tiltaket. Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide verdikart for kulturmiljøene for å gi en enkel grafisk sammenligning av ulike alternativer.  

Områder med potensial for funn av automatisk fredede kulturminner skal markeres i kart.    

Koordinering med andre tema

Utredningen bør ses i sammenheng med landskapsutredningen når det gjelder vurderinger av tiltakets form/skala samt visuelle nær- og fjernvirkninger.  

Viktige informasjonskilder

Kulturminnedatabasen Askeladden (krever innlogging; alternativt kan det gjøres søk i SEFRAK-registeret i Miljøstatus og Kulturminnesøk) samt NVEs utvalgte kulturminner; kommunale planer; kulturminneforvaltningen (fylkeskommunen, kommunen, Sametinget, Riksantikvaren og Sjøfartsmuseene) og relevante rapporter (herunder rapporter publisert på NVEs nettsider).  

Temaet er relevant dersom tiltaket kan påvirke områder som brukes til friluftsliv.  

Utredningen skal følge metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941), herunder skal kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens legges til grunn. Se denne for utfyllende beskrivelse av metodikken. 

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Nærmere krav til konsekvensutredningen 

Utredningen skal beskrive friluftslivet i området basert på eksisterende informasjon, herunder om kartlagte friluftslivsområder, friluftslivets ferdselsårer og statlig sikra friluftslivsområder.  

For områder hvor det ikke er gjort tilstrekkelig kartlegging av friluftsliv, skal det vurderes om området er av betydning for friluftsliv og om tiltaket kan påvirke friluftslivet i vesentlig grad. Hvis dette er tilfelle, skal kartlegging utføres basert på metodikken i Miljødirektoratets veileder Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. 

Krav til kart

Friluftslivsområder, ferdselsårer og viktige utsiktspunkt skal vises i kart sammen med det planlagte tiltaket. Det kan også være hensiktsmessig å utarbeide verdikart for å gi en enkel grafisk sammenligning av ulike alternativer. 

Koordinering med andre tema 

Dersom tiltaket påvirker naturmangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljø som er av verdi for friluftslivet, skal utredningen sees i sammenheng med de respektive temautredningene. Utredningen skal også bygge på konkret informasjon fra temautredningene for arealbruk og støy der dette er relevant.  

Viktige informasjonskilder 

Kartlag «Friluftsliv» i  Naturbase; UT.no; www.inatur.no; www.skisporet.no; Strava Global Heatmap; turkart; fylkeskommunen; kommunen; lokale og regionale friluftslivsorganisasjoner, jeger- og fiskerforeninger, idrettslag m.fl.  

Temaet er relevant dersom tiltaket kan få vesentlige virkninger for sysselsetting eller verdiskaping innenfor reiselivsnæringen. 

Det skal vurderes hvilke virkninger temaet kan gi for reiselivet. 

Informasjon om reiselivsaktører og -tilbud hentes fra reiselivsaktører, lokale og regionale reiselivsorganisasjoner og myndigheter.

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Koordinering med andre tema

Der reiselivet er knyttet til landskap, friluftsliv, kulturminner, naturmangfold etc., skal utredningen bygge på informasjon fra de respektive temautredningene.   

Temaet er relevant dersom tiltaket medfører økt støy for støyfølsom bebyggelse (boliger, skoler, barnehager, helsebygg, eller stille områder) som definert i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442.  

Tema støy skal utredes iht. metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941). 

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.  

Nærmere om krav til utredning av støy fra kraftledninger 

For kraftledninger skal det gis en overordnet beskrivelse av støy fra anlegget ved ulike værforhold og hvordan alder/tilstand på anlegget kan påvirke støybildet. 

Nærmere om krav til utredning av støy fra stasjoner 

For stasjoner skal støy fra anlegget beskrives. Hvis værforhold gir ulike støybilder, skal dette beskrives.  

Der det er sannsynlig at nye stasjoner eller tiltak i eksisterende transformatorstasjoner kan gi økt støy for støyfølsom bebyggelse eller stille områder, skal det utarbeides støysonekart. Det er ingen spesifikke grenseverdier for støy fra nettanlegg. NVE praktiserer at nye stasjoner ikke bør medføre at støyfølsom bebyggelse eller stille områder blir utsatt for støynivåer som overskrider grenseverdiene for industri med helkontinuerlig drift og impulslyd som angitt i tabell 2 i kapittel 2 i T-1442.

NVE praktiserer videre at det bør unngås å gjøre tiltak i eksisterende anlegg som øker støynivåene merkbart for eksisterende støyfølsom bebyggelse eller stille områder.   Med «merkbar endring i støynivå» menes endring i tidsmidlet støynivå på 3 dB eller mer, jf. T-1442.

Der nye stasjoner fører til at støyfølsom bebyggelse eller stille områder får støy over grenseverdiene, og der tiltak på eksisterende anlegg medfører merkbar økning i støynivåer for eksisterende bebyggelse eller stille områder, skal avbøtende tiltak vurderes basert på tiltakenes effekt, samt kostnad og gjennomførbarhet.

Strukturlyder og lavfrekvente lyder som ikke blir fanget opp ved ordinære beregninger skal også vurderes i støyutredningen. Der det er grunn til å tro at det kan bli strukturlyder, bør det gjøres tiltak for å forhindre eller redusere støyen.

For transformatorstasjoner med rentoner skal det benyttes samme korreksjon som for industri med impulslyd. Det vil si at grenseverdien settes 5 dB lavere dersom transformatorstasjonen avgir rentoner. Også NS 8175 har en bestemmelse om rentonekorreksjon på 5 dB for støy fra tekniske installasjoner og utendørs lydkilder. Se mer informasjon i veileder til T-1442 (Veileder om behandling av støy i arealplanlegging (Miljødirektoratet M-2061).

Viktige informasjonskilder 

Kommuneplan (stille områder), Matrikkelen (bygningsdata, Se eiendom), Miljøstatus, Veileder om behandling av støy i arealplanlegging (Miljødirektoratet M-2061).

Temaet er relevant dersom tiltaket kan medføre forurensing.  

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Nærmere krav til konsekvensutredningen

Det skal vurderes om tiltaket kan gi utslipp og forurensning av luft, vann (inkl. drikkevann) eller grunn/sedimenter. Eksempler er støv fra anleggsarbeidet, avrenning fra kreosotstolper og oljegruber i transformatorstasjoner eller spredning av forurensede masser ved tiltak i forurenset grunn/sediment. Dersom det foreligger en risiko for at tiltaket kan medføre forurensing, skal forebyggende tiltak vurderes.  

Dersom tiltaket kan medføre forurensning med varige virkninger, skal dette konsekvensutredes iht. metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941).   

Dersom tiltaket kan forringe eller påvirke miljøkvalitetsstandarder og måloppnåelse for vannforekomster jf. vannforskriften §§ 4-8, skal det legges fram tilstrekkelig underlag til at dette vurderes etter vannforskriften § 12.  

Koordinering med andre tema

Dersom forurensning kan medføre skade for naturmangfold, skal utredningene av forurensing og virkninger for naturmangfold koordineres.   

Viktige informasjonskilder 

Den nasjonale grunnvannsdatabasen Granada, Grunnforurensning; historiske flyfoto (f.eks. Norge i bilder); Berggrunn; Løsmasser; Vannmiljø; Lakseregisteret; Elvemuslingbasen; Mattilsynet, kommunen; eiere/drivere av lokale vannverk, reservevannkilder og brønner; relevante rapporter (herunder regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksplaner for vannområdene samt rapporter publisert på NVEs nettsider). 

Innledning

Utbygging av kraftnettet er en forutsetning for å redusere klimagassutslipp gjennom å legge til rette for elektrifisering av samfunnet. Samtidig gir bygging av nettanlegg klimagassutslipp i hovedsak som følge av arealbruksendringer, materialbruk og transport i byggefase. For de fleste nettanlegg som NVE behandler, finnes det ikke en metode for å beregne klimanytten, noe som gjør at utslippsberegningen tallmessig vil vise netto utslippsøkning. Det er viktig å være klar over og omtale denne problemstillingen dersom beregningsresultatet er i en størrelsesorden som ifølge KU-veileder for klima og miljø (M-1941) kan bety at tiltaket er i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale interesser på klima- og miljøområdet (mer enn 15 000 tonn CO₂-ekvivalenter).

I de fleste tilfeller vil arealbruksendringen være den største utslippskilden, og derfor mest beslutningsrelevant å utrede. NVE krever derfor utredning av klimagassutslipp fra arealbruksendringer der tiltaket kan føre til en økning i klimagassutslipp på mer enn 2000 tonn CO₂-ekvivalenter, tilsvarende volumet som utløser krav om konsekvensutredning jf. KU-veileder for klima og miljø (M-1941). Se nærmere krav under.

I de tilfeller hvor det er mulig å beregne klimanytten av et nettiltak, skal dette inkluderes i beregningen. Dette kan være tilfelle f.eks. for nettanlegg som bygges for å elektrifisere konkrete virksomheter som i dag er basert  på fossile energikilder.

Når det gjelder utredningskrav til klimagassutslipp fra transport og materialbruk, viser vi til kravene til beskrivelse av klimaløsninger i Beskrivelse av planlagte anlegg.

Nærmere krav til utredning av utslipp fra arealbruksendringer

Beregning av klimagassutslipp fra arealbruk skal gjennomføres der tiltak gir arealbruksendringer i karbonrike arealer med risiko for utslipp på mer enn 2000 tonn CO₂-ekvivalenter. Utslippene skal sammenlignes med utslipp fra nullalternativet. Beregningen må ta for seg utslipp fra både permanente og midlertidige arealbeslag som riggområder og veier.

Der tiltak gir direkte inngrep i deler av en myr, må beregningene ta hensyn til om tiltaket kan senke vannspeilet og dermed påvirke eventuelle deler av myra som ligger utenfor tiltaksområdet. Dersom kun direkte berørte områder av myra tas med i utslippsberegningen, må det beskrives hvordan tiltaket skal gjennomføres uten å påvirke øvrige deler av myra. Dette må bl.a. inkludere metode for fundamentering av master i myr. 

Utredningen skal benytte Miljødirektoratets metodikk for beregning av klimagassutslipp slik den framgår av KU-veileder for klima og miljø (M-1941). Følgende tilpasninger skal gjøres:

• For arealer i skog der det skal fjernes biomasse, men ikke graves eller fjernes jord, skal arealspesifikk standard utslippsfaktor som er oppgitt multipliseres med 0,5. Dette vil stort sett gjelde for ryddebeltet langs en kraftledning, med unntak direkte arealinngrep i form av mastepunkter.
• Dersom en luftledning gir mastepunkter i myr, kreves ikke dybdemålinger for mastepunktene. I disse tilfellene kan det generelt legges til grunn en myrdybde på 2,0 m med mindre det foreligger annen informasjon om dybden.

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Viktige informasjonskilder 

Digitale markslagskart AR5/AR50 i Kilden. 

Tema elektromagnetiske felt er relevant dersom omsøkte anlegg kan medføre at boliger, barnehager eller skoler får magnetfelt over utredningsnivået, 0,4 tesla (µT). For transformatorstasjoner er temaet relevant dersom det omsøkte anlegget vil komme nærmere enn 20 meter fra boliger, barnehager og skoler.

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.  

Nærmere krav til konsekvensutredningen 

Det skal gis en oppsummering av oppdatert kunnskap om mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt.  

Det skal gjøres en beregning av utbredelsen av magnetfeltet basert på forventet gjennomsnittlig strømstyrke i ledningen over året. Beregningen skal baseres på den tekniske spesifikasjonen for det omsøkte anlegget (faseavstand og -konfigurasjon, antall kurser/kabelsett, mastehøyde). Søknaden skal inneholde resultater fra og forutsetninger for beregningen, herunder prognoser for fremtidig strømstyrke, beregningshøyde over bakkeplan og hvilket beregningsverktøy som er benyttet.

Beregningsresultatene skal presenteres grafisk, og det skal angis innenfor hvilken avstand til ledningens senterlinje magnetfeltet vil overstige 0,4 mikrotesla.

Det skal gis en oversikt over boliger, barnehager og skoler som kan bli eksponert for magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla. Beregnet magnetfeltnivå skal angis for hver enkelt bygning. De aktuelle bygningene skal vises på kart.

Det skal vurderes tiltak for å redusere magnetfelt i de tilfeller der boliger, barnehager og skoler får magnetfelt som overstiger 0,4 mikrotesla i årsgjennomsnitt. 

Viktige informasjonskilder 

Matrikkelen (bygningsinformasjon, Se eiendom), Straum og høgspent - DSA.

Tema landbruk er relevant dersom tiltaket kan gi vesentlige endringer i ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen jord-, skog- eller utmarksbruk inkludert beite. Med unntak av skogbruk og samisk næringsutøvelse, kan temaet utredes basert på metodikken i Vegdirektoratets Håndbok V712, herunder kriterier for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens.

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Jordbruk, skogbruk og andre naturressurser

Det skal gis en beskrivelse av landbruksaktiviteten i jordbruks-, skogbruks- og utmarksområder som berøres av tiltaket. Det skal på bakgrunn av arealressurskart (AR5) gis en samlet oversikt over berørt areal fordelt på type jordbruksareal og skogbonitet.  

På hver driftsenhet skal tap av dyrka og dyrkbar jord, beite og skogbruksareal beregnes. Videre skal det for hver driftsenhet beskrives konsekvenser for jord- og skogbruksutøvelsen med fokus på driftsulemper i både anleggs- og driftsfasen.

Virkningen for eksisterende og framtidig utvinning av andre typer naturressurser skal vurderes dersom f.eks. drikkevannskilder, masse- og mineralressurser, jaktressurser og fiskeressurser (ferskvann) m.fl. blir berørt. Registrerte forekomster av naturressursene skal vises på kart sammen med tiltaket.   

Samisk næringsutøvelse (ekskl. reindrift)

I samiske områder skal ev. samisk næringsutøvelse som fangst, fiske, andre høstingsaktiviteter og utmarksbruk beskrives dersom den kan bli vesentlig påvirket. Tema reindrift skal utredes som eget tema iht. kravene i kapittel 5.14. Tiltakets virkninger for næringsutøvelsen skal beskrives. Det skal framgå om tiltaket isolert, eller som følge av samlede virkninger, kan påvirke grunnlaget for næringsutøvelsen i nåtid og framtid i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter § 27.

Viktige informasjonskilder 

Digitale kartdata AR5 i Kilden; lokale og regionale landbruksmyndigheter; Grus og pukk; Mineralressurser og den nasjonale grunnvannsdatabasen Granada, berørt(e) reinbeitedistrikt (siidaen).

Temaet er relevant for tiltak som planlegges i reindriftsområder og kan få vesentlige konsekvenser for reindriftsnæringen. 

Utredningen bør bygge på metodikken i Vegdirektoratets Håndbok V712, herunder kriterier for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens. Se denne for utfyllende beskrivelse av metodikken. 

Se ellers generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.  

Nærmere krav til konsekvensutredningen 

Reindriftsnæringens arealbruk i influensområdet skal beskrives basert på reindriftskart. Det skal tas kontakt med reindriftsforvaltningen og -utøverne for supplerende og oppdatert informasjon. Ved behov skal det gjennomføres befaring.   

Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om tiltakets mulige virkninger for rein, herunder virkninger av energianlegget i seg selv, menneskelig ferdsel, arealbeslag og liknende.  

Utredningen må fastslå størrelsen på og vurdere virkningen av direkte beitetap samt hvordan trekk- og flyttleier berøres som følge av tiltaket, inkludert som følge av ev. økt menneskelig ferdsel.  

Årstidsbeiter, kalvingsområder, trekk- og flyttleier samt viktige reindriftsanlegg skal vises på kart sammen med tiltaket.  

Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom bl.a. barrierevirkning, skremsel/støy, økt ferdsel og driftsulemper for reindrifta (for eksempel økt innsats av menneskelige ressurser, luftfartshinder for reinsamling med helikopter med mer).  

Samlede virkninger og forholdet til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

Utredningen skal vurdere samlede virkninger av tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak innenfor de aktuelle reinbeitedistriktene.   

Det skal framgå om tiltaket isolert, eller som følge av samlede virkninger, kan påvirke grunnlaget for berørte samiske reinbeitedistrikt for å drive med reindrift i nåtid og framtid i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter § 27.

Koordinering med andre tema

Utredningen skal også bygges på relevant informasjon fra temautredningene for (samiske) kulturminner og kulturmiljø, arealbruk, friluftsliv, reiseliv og ev. andre.  

Viktige informasjonskilder

Kilden, Reindriftens arealbrukskart, berørt(e) reinbeitedistrikt og utøvere (siidaen), Statsforvalteren. 

For tiltak i sjø skal det vurderes om tiltaket kan komme i konflikt med øvrig bruk av sjøområdet. Dette inkluderer blant annet fiskeri, havbruk og skipsfart.

Se nærmere krav til utredningen av det enkelte deltema under samt generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Viktige områder/interesser skal vises på kart sammen med tiltaket. Utredningen må inneholde en beskrivelse av metode for legging av kabel i sjø. Det skal vurderes om det er behov for stein- og gruslegging, graving og sprenging. 

Fiskeri

Fiskeriaktiviteten i området skal beskrives, herunder arealbruk (for eksempel intensiv bruk til fiskeri og låssettingsplasser) samt type redskap som benyttes. Områder hvor det benyttes aktive redskap, eksempelvis bunntrål, er spesielt relevant. Det er også relevant å oppgi gyte- og vandringsområder for fisk, samt de aktuelle artenes gyteperioder. Fangstart og -fangstmengde bør oppgis dersom tiltaket krever større arealbruk i sjø. Tiltaket skal planlegges slik at det ikke er til hinder for fiskeriinteressene i området og være overtrålbart.

Informasjon kan hentes fra Fiskeridirektoratets database Yggdrasil. Ved behov for ytterligere informasjon kan det tas kontakt med lokale fiskerlag. Utredningen skal også bygge på annen relevant informasjon fra øvrige temautredninger, herunder for (marint) naturmangfold.  

Havbruk

Havbruksaktiviteten i området skal beskrives, herunder nærliggende lokaliteter og avsatte havbruksarealer i kommuneplaner som er vedtatt eller under behandling.

Lokaliteter som kan bli påvirket av tiltaket oppgis med lokalitetsnavn og -nummer, innehaver, produksjonsform og -art samt kapasitet i tonn. Avstanden fra tiltaket til lokalitetens ytterpunkter og ankerfester skal oppgis. Det anbefales å ta kontakt med lokalitetsinnehaver og ev. få oppdatert kartplot for å sikre at tiltaket ikke vil berøre og ev. skade lokalitetens forankringssystem.

Tiltaket skal planlegges slik at det ikke er til hinder for havbruksinteressene i området. For avsatte havbruksarealer skal det foreligge en vurdering av om tiltaket kan komme i konflikt med en fremtidig lokalitet.

Informasjon hentes fra kommunale planer og Akvakulturregisteret (fiskeridir.no). Dato for uthenting av data skal oppgis.

Skipsfart

Skipsfarten i området skal beskrives, og virkninger for ferdsel og transport på sjøen skal vurderes. Eksempelvis skal virkninger for navigasjonsinstallasjoner, hoved- og biled, farledsareal, ankringsområder og eventuelle losbordingsfelt vurderes.

Informasjon kan hentes fra Kystverkets database Kystinfo.

Temaet er relevant dersom tiltaket kan gi vesentlige virkninger for luftfart, kommunikasjonssystemer eller annen infrastruktur over eller under bakken.

Se nærmere krav til utredningen av det enkelte deltema under samt generelle krav til utredningen i kapittel 5.2. 

Virkninger for luftfart

Det skal vurderes om anleggene utgjør hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter. 

Det skal oppgis hvilke luftstrekk og/eller master som antas at skal merkes etter forskrift om merking av luftfartshinder, og hvordan disse mastene vil merkes. 

Virkninger for kommunikasjonssystemer

Anleggenes virkninger for omkringliggende sivile radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonssystemer for luftfarten skal vurderes. 

Virkninger for Forsvarets anlegg skal vurderes, spesielt for kommunikasjons-, navigasjons-, radar- og overvåkningssystemer.

Virkninger for andre kommunikasjonssystemer skal vurderes, herunder telenett og nødnett. 

Virkninger for Forsvarets anlegg

Virkninger for Forsvarets anlegg skal vurderes, særlig for skyte- og øvingsfelt, kommunikasjons-, navigasjons-, radar- og overvåkingssystemer. 

Virkninger for annen infrastruktur

Virkninger for annen eksisterende og planlagt infrastruktur (vei, bane, VA-anlegg og kabler) skal vurderes. Det skal herunder oppgis om nærføring eller kryssing av infrastruktur vil kreve tillatelser etter annet lovverk.  

Viktige informasjonskilder 

Telenor Norge AS, TeliaSonera Norge, Kystinfo (skyte-/øvingsfelt i sjø), Forsvarsbygg, Avinor og Luftfartstilsynet, Vegkart, veieier (Statens vegvesen, fylkeskommunen, kommunen), BaneNOR, kart over områdekonsesjonærer.