Fastsetting av kantvegetasjonsbredde

Et eksempel på hvordan dette er gjort, er Bærum kommunes vedtak i kommuneplanens arealdel der det står at det skal være minst ti meter vegetasjonssone langs vassdragene. I tillegg er det satt en byggeforbudssone målt fra elve- eller bekkekant på et konkret antall meter for flere elver og bekker i kommunen.

Så lenge kommunen foretar en forsvarlig saksbehandling av krav om å fastsette kantvegetasjonen, er det opp til kommunen selv å bestemme om de vil fastsette bredden i plan eller i et selvstendig vedtak. Dersom bredden fastsettes i et enkeltvedtak, anbefales det at bredden innarbeides som en hensynssone i plan ved neste rullering. Vedtak om kantvegetasjonens bredde gir ikke grunnlag for krav om erstatning fra grunneier.

Landbruksmyndighetene har mange virkemidler for å hindre avrenning av næringsstoffer og redusere erosjon langs vassdrag. Både forskriftskrav, ulike tilskuddsordninger, informasjon og veiledning benyttes. 

I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket er det satt et minstekrav til bredde på vegetasjonssone som grenser til vassdrag med årssikker vannføring for å få areal- og kulturlandskapstilskudd. Forskriften stiller ikke krav om at det skal være busker og trær i kantvegetasjonen. En vegetasjonssone kan dermed etter denne forskriften kun bestå av gress. Kantvegetasjonen skal imidlertid være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordbearbeides.

Etter forskrift om nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vannføring. Denne sonen må være minst 6 meter for at kommunen kan gi tillatelse til nydyrking. For vassdrag uten årssikker vannføring er kravet 2 meter. Kommunen har ikke anledning til å fravike kravet om seks meter vegetasjonssone ved godkjenning av plan for nydyrking.

I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og forskrift om nydyrking er det fastsatt minstekrav for bredden på vegetasjonssone/kantvegetasjonen mot vassdrag. Disse forskriftene fastsetter bredden i meter, mens vannressurslovens bestemmelse er tilpasset de ulike forholdene i forskjellige vassdrag ved et funksjonskrav. Reglene med hjemmel i landbrukslovgivingen vil derfor kunne medføre krav om både bredere og smalere kantvegetasjon enn det vannressurslovens regler gir anvisning på. Grunneieren/foretaket må oppfylle kravene i begge regelsettene, dvs. at det i jordbruksområder aldri vil være aktuelt å fastsette en smalere bredde enn det som fremgår av jordbruksforskriftenes faste grenser.   

Forskrift om plantevernmidler forbyr dessuten spredning av plantevernmidler i kantsoner og nærmere enn 3 meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmiddelets etikett. Dispensasjon fra spredningsforbudet nærmere enn 3 meter fra overflatevann må behandles av Mattilsynet.  

Landbrukskontorene disponerer SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket). Grunneier kan få tilskudd til blant annet kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak, herunder å etablere vegetasjon langs innmark som grenser mot vassdrag for å hindre avrenning. Gjennom regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP-tilskudd) kan det for eksempel gis tilskudd til foretak som skjøtter en grasdekt sone på minimum 6 meter mot vassdrag på åkerareal, eller tilsvarende sone på minimum fire meter på engareal. I sonene er det ikke tillatt å sprøyte eller gjødsle. Slike tilskudd gis i prioriterte områder utvalgt av statsforvalteren.