Skjøtsel

Kravet om opprettholdelse av kantvegetasjonen er ikke til hinder for at kantvegetasjonen kan høstes/skjøttes ved selektiv hogst. Dette kan være høsting av enkelttrær til ved eller annen utnyttelse, fjerning av uønskede arter eller uttak av trær som medfører økt erosjonsrisiko.

Generelt

Forutsetningen er at høstingen ikke øker avrenningen til vassdraget eller medfører en biotopendring. Det betyr at dyre- og planteartene skal ha et like godt livsmiljø etter hogsten som før hogsten. Uttak må være erstattet av ny tilvekst (eks. tre for tre) før det kan ryddes eller hogges på nytt.

Mangel på etterlevelse av regelverket kan få alvorlige konsekvenser.

Bredden på kantvegetasjonen kan variere mellom og innen vassdrag. Bredden fastsettes gjennom kommunal planbehandling og i forskrifter for jordbruksdrift.

Statsforvalteren kan gi dispensasjon til kravet om kantvegetasjon.

Flere sjikt

En kantsone med flere sjikt er optimalt for organismene og kantvegetasjonen som landskapselement. Dette oppnås ved å variere alder og høyde på vegetasjonen. Variasjon i tetthet vil også kunne være gunstig. Det skaper visuell dynamikk, samtidig som det vil være positivt for økosystemet. Enkelte korte strekninger kan derfor tynnes for å slippe lys ned mot undervegetasjonen, mens andre strekninger bør stå urørt tilbake.

Beite

Det er tillatt å beite i kantvegetasjonen. Hvis dette gir fare for tråkkskader som fører til økt avrenning eller erosjon, bør det vurderes om dyr skal gjerdes ute fra selv vannresipienten i de mest sårbare områdene. Hard beiting av kantvegetasjon vil ødelegge renseeffekten. Hvis kantvegetasjonen ligger ved en drikkevannskilde, kan det være egne bestemmelser om hensyn til beiting og jordbruksaktivitet i nedslagsfeltet, hjemlet i drikkevannsforskriften § 4.

Eksempler på skjøtsel

Skjøtselsplan for kantvegetasjon langs Vigga gjennom Brandbu sentrum, Oppland

Skogbruk og vann, www.morsa.org