Kantvegetasjon

Publisert 25.03.21Sist endret 12.09.22

Del denne sidenDel på e-post

Fastsetting av kantvegetasjonsbredde

Kommunen kan sette bestemmelser om kantvegetasjonen i arealplaner og reguleringsplaner. Grunnlaget er planer etter plan og bygningsloven om arealformål med tilknyttede bestemmelser.

Kantvegetasjonsbredde

Et eksempel på hvordan dette er gjort, er Bærum kommunes vedtak i kommuneplanens arealdel der det står at det skal være minst ti meter vegetasjonssone langs vassdragene. I tillegg er det satt en byggeforbudssone målt fra elve- eller bekkekant på et konkret antall meter for flere elver og bekker i kommunen.

Så lenge kommunen foretar en forsvarlig saksbehandling av krav om å fastsette kantvegetasjonen, er det opp til kommunen selv å bestemme om de vil fastsette bredden i plan eller i et selvstendig vedtak. Dersom bredden fastsettes i et enkeltvedtak, anbefales det at bredden innarbeides som en hensynssone i plan ved neste rullering. Vedtak om kantvegetasjonens bredde gir ikke grunnlag for krav om erstatning fra grunneier.

Generelt krever vannforekomster med store miljøverdier en bredere sone. Det samme gjelder kantsoner som ligger i terreng med sterk helning. Også kantsoner i terreng med finkornete jordmasser krever bredere soner pga. erosjonsfare.

I tillegg til muligheten til å fastsette bredde gjennom plan- og bygningsloven, gjelder flere forskrifter knyttet til nydyrking og forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket med hjemmel i jordloven.

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Landbruksmyndighetene har mange virkemidler for å hindre avrenning av næringsstoffer og redusere erosjon langs vassdrag. Både forskriftskrav, ulike tilskuddsordninger, informasjon og veiledning benyttes. 

I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket er det satt et minstekrav til bredde på vegetasjonssone som grenser til vassdrag med årssikker vannføring for å få areal- og kulturlandskapstilskudd. Forskriften stiller ikke krav om at det skal være busker og trær i kantvegetasjonen. En vegetasjonssone kan dermed etter denne forskriften kun bestå av gress. Kantvegetasjonen skal imidlertid være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning til åpent vann under normal vannføring. Sonen må være på minst 2 meter målt fra vassdragets normalvannstand, og kan ikke jordbearbeides.

Kommunen må både vurdere om kravet til vegetasjonssone etter landbruksregelverket og om kravet til naturlig kantvegetasjon etter vannressursloven § 11 er oppfylt når nydyrking eller tilskudd godkjennes. 

Nydyrking

Etter forskrift om nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vannføring. Denne sonen må være minst 6 meter for at kommunen kan gi tillatelse til nydyrking. For vassdrag uten årssikker vannføring er kravet 2 meter. Kommunen har ikke anledning til å fravike kravet om seks meter vegetasjonssone ved godkjenning av plan for nydyrking.

I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og forskrift om nydyrking er det fastsatt minstekrav for bredden på vegetasjonssone/kantvegetasjonen mot vassdrag. Disse forskriftene fastsetter bredden i meter, mens vannressurslovens bestemmelse er tilpasset de ulike forholdene i forskjellige vassdrag ved et funksjonskrav. Reglene med hjemmel i landbrukslovgivingen vil derfor kunne medføre krav om både bredere og smalere kantvegetasjon enn det vannressurslovens regler gir anvisning på. Grunneieren/foretaket må oppfylle kravene i begge regelsettene, dvs. at det i jordbruksområder aldri vil være aktuelt å fastsette en smalere bredde enn det som fremgår av jordbruksforskriftenes faste grenser.   

Plantevernmidler

Forskrift om plantevernmidler forbyr dessuten spredning av plantevernmidler i kantsoner og nærmere enn 3 meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmiddelets etikett. Dispensasjon fra spredningsforbudet nærmere enn 3 meter fra overflatevann må behandles av Mattilsynet.  

SMIL-midler

Landbrukskontorene disponerer SMIL-midler (spesielle miljøtiltak i jordbruket). Grunneier kan få tilskudd til blant annet kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak, herunder å etablere vegetasjon langs innmark som grenser mot vassdrag for å hindre avrenning. Gjennom regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP-tilskudd) kan det for eksempel gis tilskudd til foretak som skjøtter en grasdekt sone på minimum 6 meter mot vassdrag på åkerareal, eller tilsvarende sone på minimum fire meter på engareal. I sonene er det ikke tillatt å sprøyte eller gjødsle. Slike tilskudd gis i prioriterte områder utvalgt av statsforvalteren.