Ansvar

Plikten gjelder uavhengig av om kommunen har fattet enkeltvedtak eller planvedtak om bredden på kantvegetasjonen. At kantvegetasjon skal "opprettholdes" viser at bestemmelsen bare anvendes der de naturlige forholdene ligger til rette for vegetasjon. Det er ikke et krav til å etablere kantvegetasjon der dette ikke finnes eller reetablere kantvegetasjonen der den var fjernet før loven trådte i kraft i 2001.

Grunneieren/foretaket må oppfylle kravene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og forskrift om nydyrking. I jordbruksområder vil det aldri være aktuelt å fastsette en smalere bredde enn det som fremgår av jordbruksforskriftenes fastsatte grenser. I de fleste (mange?) tilfeller vil det være nødvendig med større bredde enn minimumskravene i jordbruksforskriftene for å oppfylle kravet i vannressursloven § 11.

Skogbruksloven §§ 4 og 8 har flere bestemmelser for å beskytte miljøverdier i kantvegetasjonen i skogsområder. Loven bygger på at grunneieren har frihet under ansvar. Dette innebærer at det som hovedregel ikke er søknads- eller meldeplikt for skogbrukstiltak. Grunneieren plikter å se til at alle tiltak er i samsvar med lov og forskrift, samt ta hensyn til miljøverdiene.

Etter forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 første ledd skal skogeier sørge for at verdiene i viktige livsmiljøer og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i PEFC Skogstandard. Skogstandarden punkt 24 stiller krav om at kantvegetasjon mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring skal bevares eller utvikles, og stiller nærmere krav til hvordan det gjøres. Forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 sjette ledd setter også krav til at den økologiske funksjonen skal tas vare på ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag.

Ta vare på skog langs bekker, elver og vann, Norges Bondelag, avd. Trøndelag Bondelag