Konseptvalgutredninger (KVUer)

Hvorfor gjøre en KVU?

Strømnettet har svært lang levetid og valg av løsninger i kraftsystemet kan være med på å bestemme strukturen til strømnettet i kanskje 100 år frem i tid. Strømnett innebærer ofte store investeringer og naturinngrep. Det er derfor viktig med god og langsiktig planlegging, for å unngå feilinvesteringer eller unødvendige naturinngrep.

En konseptvalgutredning skal bidra til at det er de mest samfunnsmessig rasjonelle nettiltakene som blir valgt, og er en viktig del av den langsiktige nettplanleggingen. Dette skjer blant annet gjennom en god og langsiktig analyse av dagens og fremtidige behov, samt ulike nettløsninger for å møte behovene. Slik vil vi forhåpentligvis sikre at nettanlegg som bygges i dag, ikke er overflødige eller underdimensjonert om ti år.

Utredningene skal også bidra til at aktuelle interessenter informeres og involveres i forkant av en konsesjonssøknad, for å sikre tidlig dialog og forståelse for nettiltakene.

En KVU skal finne en løsning på behovet

En sentral del av nettutviklingen består av å analysere og vurdere hvordan det er mulig å løse identifiserte behov og utfordringer i nettet. Disse behovene kan enten være avdekket i en områdestudie eller dukke opp gjennom en tilknytningshenvendelse. Analysen som gjennomføres kaller vi for en konseptvalgutredning (KVU), og og den omfatter en omfatter en beskrivelse og vurdering av behov og ulike konsepter som løser de identifiserte behovene, herunder samfunnsøkonomisk analyse. Konseptene bør være systemteknisk ulike. Eksempler på dette kan være:

• Forsyning fra annen stasjon
• Forsyning på et annet spenningsnivå
• Driftsløsninger som ikke innebærer nye nettiltak

Alternative løsningsvalg er noe som skal utredes senere, og før en konsesjonssøknad. Eksempel på ulike løsningsvalg er:

• Kabel istedenfor luftlinje
• Alternative traséer
• Gassisolert vs. luftisolert koblingsanlegg
• Tverrsnitt på ledning, størrelse på transformator

Krav til innhold i en KVU

NVE har utarbeidet en veileder for samfunnsøkonomisk analyse av nettanlegg, som beskriver hvordan man utfører en samfunnsøkonomisk analyse og hva den skal inneholde. En konseptvalgutredning skal være i samsvar med denne veilederen og omfatte punktene under. (For hvert punkt er det lenket rett til de aktuelle stedene i veilederen).

• En behovsanalyse som omtaler behovet for å gjøre tiltak (Behovsanalyse)
• Identifisering og beskrivelse alle relevante konsepter, inkludert et nullalternativ (Mulighetsstudie)
• Tallfesting og beskrivelse av prissatte og ikke-prissatte virkninger for hver av konseptene, sammenlignet mot nullalternativet (Vurdere relevante virkninger og beskrive forutsetninger) 
• Kartlegging og beskrivelse av påvirkning på berørte grupper/områder 
• Beskrive usikkerhet i bl.a. behovet for tiltak, konseptenes nytte- og kostnadsvirkninger og gjennomførbarhet (Vurdere usikkerhet)
• Samlet vurdering, rangering og anbefaling av konsept (Sammenstille vurderinger, rangere og anbefale)

Veilederen gir en relativt omfattende beskrivelse av hvert tema, men det er viktig å understreke at omfanget av analysene skal justeres etter omfanget.

Arbeidsomfanget av en KVU kan variere mye

Mange forbinder begrepet konseptvalgutredninger med store analyser som er omfattet av forskrift om ekstern kvalitetssikring. Vi bruker imidlertid begrepet om alle analyser (som omfatter flere konsept), både svært enkle og mer omfattende. Arbeidsomfanget kan være alt fra dager til flere måneder, og tilpasses hver enkelt analyse. Det er sentralt at analysene skal skaleres etter omfanget og kompleksiteten på det identifiserte problemet.

Veilederen for samfunnsøkonomisk analyse av nettanlegg beskriver nettopp hvordan man kan  tilpasse omfanget av analysen.

For konseptvalgutredninger av mindre omfang kan det være tilstrekkelig å fylle ut informasjon i PlanNett for begrunne anbefalt konsept. (les mer lenger ned)

Alle tiltak skal som hovedregel begrunnes i en KVU

I forskriften står det at alle konsesjonspliktige tiltak skal begrunnes i en konseptvalgutredning, men det åpnes for unntak. Eksempler på dette kan være:

• Flytte en begrenset mengde nettanlegg som en følge av eksterne byggeprosjekter, f.eks. vei.
• Bygningsmessige endringer som krever konsesjon
• Mindre reinvesteringer som krever noe utvidelse av dagens stasjonsområde

Tiltak som ikke trenger konseptvalgutredning, skal allikevel meldes inn i PlanNett.

En KVU kan inneholde flere tiltak

En av grunnene til at det skal lages en konseptvalgutredning, er at nettiltakene som gjennomføres skal samlet sett være de mest samfunnsmessig rasjonelle. For å gjøre en god vurdering av hvordan nettet bør utvikles fremover, bør en konseptvalgutredning derfor omfatte et større område enn kun enkeltsående nettanlegg, med en analyseperiode på minst 40 år.  En konseptvalgutredning kan derfor bestå av flere tiltak med investeringstidspunkt til ulike tider. NVE mener dette vil føre til et mer helhetlig syn på nettutviklingen, og i tillegg kan det også redusere antall utredninger og dermed tiden som går med til å utarbeide konseptvalgutredninger hos nettutredere.

Vurdering av alternativer til nettutbygging i eget nett

I en KVU skal det også gjøres en vurdering av om det identifiserte problemet kan løses helt eller delvis ved hjelp av:

• Økt nettutnyttelse (f.eks. sensorer, dynamiske overføringsgrenser økt, men akseptabel risiko i driften)
• Andre alternativer til nettutbygging (f.eks. bruk av fjernvarme, forbrukerfleksibilitet)
• Tiltak i tilgrensende nettområder og andre nettnivå

Hvor reelle disse alternativene er vil variere mellom utredningene. I noen tilfeller vil effekten av disse alternativene være for liten til å løse problemet. NVE forventer derfor ikke at alle utredninger skal ha en omfattende vurdering og dokumentasjon av alternativene til nettutbygging, men i alle tilfeller skal dette vurderes.

KVUer i PlanNett

Et sammendrag av konseptvalgutredningen skal legges inn i PlanNett. Sammendraget skal skrives slik at andre utenfor prosjektet skal forstå både behov, hvilke konsept som utredes, fordeler og ulemper med de ulike konseptene, samt hvorfor foretrukket konsept er valgt. Det skal også legges inn prissatte virkninger for de ulike konseptene. Det er viktig å legge inn gode beskrivelser for de ikke-prissatte virkningene, og ikke bare +/- eller lignende.

Konseptvalgutredninger skal meldes inn til PlanNett i det utredningen startes hos nettutrederen, og skal ha status «pågår». Når utredelsen får statusen «pågår» skal det i PlanNett blant annet være utfylt behov, navn på konseptene som utredes og utredningsområde. Øvrig informasjon som prissatte og ikke-prissatte virkninger, samt prioritering og begrunnelse for valgt konsept skal ikke fylles ut før utredningen er avsluttet. Det er også mulig å melde inn planlagte utredninger.

Når konseptvalgutredningen er markert som «avsluttet» vil NVE gjøre en vurdering  av om konseptvalgutredningen er tilstrekkelig for å rangere og anbefale konsept. Det er derfor viktig at PlanNett inneholder nok informasjon til at det er mulig å gjøre denne vurderingen. Denne vurderingen fra NVE er ikke en beslutningsport, og det er ikke meningen at aktøren må vente med å fortsette arbeidet til det er gitt tilbakemelding fra NVE. I dag foregår denne vurderingen ved konsesjonsbehandling, men vi ønsker å flytte vurderingen til et tidligere tidspunkt, blant annet for å få til en raskere saksbehandling.

Det er også mulig å laste opp egne dokumenter i PlanNett, og i de tilfeller det er utarbeidet egne rapporter skal dette legges ved som grunnlag. Filene kan skjules dersom de inneholder kraft- eller markedssensitiv informasjon.