Involvering og informering

For å utarbeide gode prognoser er det viktig at nettutreder har dialog med lokale og regionale myndigheter for å få oversikt over eventuelle utbyggingsplaner i kommunen. Dette kan blant annet være informasjon om planlagt næringsutvikling, planer for ny kraftproduksjon, områdeutvikling og arealplaner, og kommunenes og andre aktørers planer for klimaomstilling og elektrifisering.

Vi legger ingen føringer på hvem som skal ha den direkte kontakten med kommunene. Det kan imidlertid ofte være fornuftig at det er områdekonsesjonæren som videreformidler informasjon til nettutrederen.

Involvering av andre aktører i denne fasen handler først og fremst om informasjonsflyt mellom netteiere. Det er derfor viktig at relevante nettutredere, nettutviklingskoordinator og områdekonsesjonærer er informert om pågående områdestudier. Nettutviklingskoordinator har også plikt til å gi innspill til områdestudien, og skal blant annet uttale seg om omfanget. 

Resultatene  fra områdestudien skal gjøres kjent for berørte aktører, som f.eks. lokale og regionale myndigheter, produsenter og store forbrukere. Disse aktørene har ofte også et behov og interesse i å vite hvor det er kapasitet i nettet nå og i fremtiden, og hvor nettutrederen ser for seg det er behov for å gjøre endringer i nettet. Resultatene skal som minimum publiseres i PlanNett, men for enkelte områdestudier kan det være hensiktsmessig å presentere resultatene i et eget møte, gjerne i kombinasjon med informering om konseptvalgutredninger og tiltak.

(OBS, PlanNett er foreløpig ikke tilpasset en innlevering av områdestudier etter forskriftskravene. Vi jobber med dette.)

Når det gjelder KVU-fasen, mener vi det er spesielt viktig å informere og muligens også involvere kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Vi ser flere grunner til dette, blant annet fordi tidlig lokal- og regional forankring av behovet for nettiltak, innspill til kunnskapsgrunnlaget for KVU-en og tidlig identifisering av mulige areal- og interessekonflikter, kan ha betydning for valg av nettløsning.

Det er viktig å presisere at det som regel er langt mindre detaljeringsgrad på omtalen av nettanlegg i konseptfasen enn i konsesjonssøknaden. Konkrete trasé- og plasseringsalternativer utarbeides ikke gjennom valget av konsept, men det bør likevel være en omtale av føringskorridorer for ledninger eller område(r) for stasjonsplassering.

Aktuell nettutviklingskoordinator og tilgrensede netteiere skal informeres om nye konseptvalgutredninger. Dette fordi en viktig del av KVU-fasen er å samkjøre eventuelle behov med tilgrensende netteiere, og for å avklare mulige felles nettløsninger. I mange tilfeller vil det også være viktig å involvere tilgrensende nettutredere for å undersøke konsepter på tvers av nettnivå.

Innmelding av tiltak i PlanNett vil innebære at informasjon om konkrete tiltak vil bli tilgjengelig før det sendes en eventuell konsesjonssøknad for tiltaket. PlanNett vil etablere en abonnementsordning for oppdatering av innhold i portalen, slik at interessenter kan holde seg løpende oppdatert.

Informasjon om pågående og kommende tiltak vil være informasjon som med fordel kan presenteres på informasjonsmøter e.l., men det er ikke et krav om å informere om dette utover at dette skal registreres i PlanNett.

Ved effektprognoser tar nettutreder kontakt med aktuell kommune og fylkeskommune for å kartlegge om det er planlagt å legge til rette for kraftforbruk av betydning, som nytt næringsliv, større boligutvikling eller ladeinfrastruktur, men som ikke har søkt om tilknytning. Der nettutreder og områdekonsesjonær er to ulike selskap, er det naturlig at områdekonsesjonær har den direkte kontakten med kommunen. Det er nettutrederen som skal vurdere sannsynligheten på det forespeilede forbruket som kommunen oppgir, samt effektbehovet fra forbruket.

Når nettutrederen starter på en områdestudie, alle områdekonsesjonærer, andre nettutredere samt nettutviklingskoordinatorer innenfor området om studien. Nettutrederen bør samtidig be om å få opplysninger som er relevant for områdestudien, med en frist for å spille inn dette. Det samme gjelder for konseptvalgutredninger.

Kommuner og fylkeskommuner orienteres om resultatene fra områdestudien, gjerne med henvisning til aktuell studie i PlanNett.

For konseptvalgutredninger skal også kommuner og fylkeskommuner involveres. Hvis det for nettutrederen er ganske klart hvilket konsept som er aktuelt å gå videre med, er det kun relevant å involvere kommuner som blir berørt av det valgte konseptet. Nettutrederen tar med seg eventuelle innspill herfra til en konsesjonssøknad, eller melding.

Avhengig av omfanget av nettutredningene, kan det være aktuelt å involvere eller informere andre aktører. For eksempel større produsenter og/eller forbrukere som ligger i eller like ved utredningsområdet er også aktuelle å inkludere i arbeidet.

For enkelte nettutredninger kan det være aktuelt å kalle inn berørte parter til et møte om en aktuell effektprognose, områdestudie eller konseptvalgutredning.

Det vil i alle tilfeller være god praksis å arrangere et åpent møte med frekvens på minst annethvert år, for å formidle informasjon om pågående og planlagte nettutredninger og tiltak. Samtidig er det viktig at et slikt møte ikke bare blir en presentasjon av ferdige løsninger, men også et møte der det er mulig å komme med innspill om fremtidige løsninger. Et slikt møte vil også innfri kravet om involvering, så lenge det legges opp til en reell medvirkning på eller i etterkant av møtet. Det kan også være hensiktsmessig at flere nettutredere går sammen om å arrangere slike møter.