Konsesjonsfrie anlegg og plan- og bygningsloven

Som konsesjonsmyndighet har NVE i utgangspunktet ingen juridiske virkemidler for å ivareta hensynet til konsesjonsfrie anleggs kulturminneverdier. Unntaket er dersom det aktuelle tiltaket vurderes å være konsesjonspliktig på bakgrunn av store samfunns- eller miljømessige konsekvenser, for eksempel nedlegging eller større endring av et anlegg med nasjonal verdi.

Ved tiltak på konsesjonsfrie anlegg er det eier som har ansvar for å informere aktuelle parter. Eier kan søke om konsesjonspliktvurdering dersom de er usikre på konsekvensene av tiltaket. Andre, som for eksempel kulturminneforvaltningen eller interesseorganisasjoner, kan også kreve at NVE konsesjonspliktvurderer større tiltak. Dette garanterer imidlertid ikke konsesjonsbehandling.

Ved søknadspliktige tiltak på konsesjonsfrie anlegg er det kommunen som behandler saken etter plan- og bygningsloven, og som har ansvar for å følge opp blant annet §41 i vannressursloven om nedlegging av vassdragsanlegg (se pkt 4.4). Hvis tiltaket krever dispensasjon skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir berørt få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan sette vilkår for å dispensere fra bestemmelser i den aktuelle planen, jf § 19-2. Et eksempel kan være å kreve dokumentasjon i rivesaker.

Et annet viktig virkemiddel kommunene har er å kunne sette krav til at historisk, arkitektonisk og annen kulturell verdi ved eksisterende byggverks ytre blir bevart ved endring og rehabilitering, jf pbl § 31-1. Arbeid på stasjonsbygninger kan få store konsekvenser, for eksempel ved utskiftning av vinduer, og slike planer går som regel ikke innom NVE. Her er det viktig at byantikvarene og fylkeskommunene får mulighet til å uttale seg.

En måte å sikre oppfølging og ivaretakelse av de utvalgte anleggene kan være å inkludere de i kommunale kulturminneplaner. Slik blir anleggene synlige i kommunenes saksbehandling, og retningslinjer bør sørge for at sakene også oversendes regional kulturminneforvaltning eller NVE for uttalelse. Kulturminner kan også sikres gjennom hensynssoner med retningslinjer og bestemmelser i henholdsvis kommuneplaners arealdel og reguleringsplaner. Fylkeskommunene kan her komme med anbefalinger til kommunen. Av de utvalgte anleggene er blant annet Oltedal kraftstasjon i Gjesdal, Rogaland, Nusfjord dam i Flakstad, Nordland, Mortskjølungen dam i Eidskog, Hedmark og Sootkanalen, også i Eidskog, regulert til bevaring.