Oppfølging av NVEs utvalgte kulturminner – roller, ansvar og virkemidler

Publisert 29.03.23 Sist endret 29.03.23

Del denne sidenDel på e-post

Begrepsforklaring

Her finner du forklaringer på ofte brukte begrep i denne veilederen.

Kulturminne
Et kulturminne er i henhold til kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50, § 2, første ledd, definert som følgende: ”Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til”.

Kulturmiljø
Et kulturmiljø er i henhold til kulturminneloven § 2, andre ledd, definert som følgende: ”Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng”.

Kulturminneverdi
Verdi som tillegges et kulturminne. Kulturminneforvaltningen, eiere, brukere eller andre kan vurdere kulturminnets verdi på ulike måter, og verdivurderingen kan endres over tid. Forvaltningen deler gjerne verdiene inn i tre grupper: kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. I tillegg blir kulturminnet vurdert til å være av nasjonal, regional eller lokal verdi. https://www.riksantikvaren.no/Veiledning/Ordforklaringer-og-ordlister

Fredning
En fredning er den strengeste form for vern av kulturminner. Det innebærer at inngrep og endringer må godkjennes av myndighetene. Fredning av kulturminner kan kun skje etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven.

Statens fredningsmyndighet utdypes blant annet i kulturminneloven § 15.

Vern/bevaring
Vern og bevaring brukes som samlebegreper om ulike tiltak for å ivareta kulturminner, enten ved lov (eks kulturminneloven eller plan- og bygningsloven) eller andre ved virkemidler som verneplaner, listeføring, økonomiske tilskudd eller andre avtaler.

Verneverdig/Bevaringsverdig
Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturminnefaglig vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre.

At et anlegg har status som verneverdig/bevaringsverdig betyr ikke nødvendigvis at det har en formell vernestatus. Det er derfor viktig at eiere og utøvende myndighet er spesielt oppmerksomme på det aktuelle kulturminnet, slik som for eksempel de aller fleste utvalgte dammene i temaplanen. 

Listeført kulturminne
Et kulturminne som etter en kulturminnefaglig vurdering er identifisert som verneverdig og oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte. Både kulturminner som er formelt vernet (ved lov eller forskrift) og kulturminner uten formelt vern kan være listeførte. Eksempler er Landsverneplanenes verneklasse 2, Gul liste fra Byantikvaren i Oslo og NVEs utvalgte anlegg.

Kulturminnefaglig dokumentasjon
Dokumentasjon er en arkivmessig form for bevaring, der man – gjennom historiske kilder, beskrivelser, tegninger, inventeringsskjema, kart, bilder, intervjuer etc. – på best mulig måte forsøker å ivareta et anleggs kulturminneverdier. Dette er særlig aktuelt for teknisk-industrielle kulturminner, som ofte omfatter bygninger og anlegg av en slik dimensjon at de kan være vanskelige å bevare fysisk. I tillegg er tekniske kulturminner dynamiske og endres regelmessig som følge av sikkerhetskrav og nødvendige utskiftninger og oppgraderinger.

I St.mld. nr. 16 (2004-2005:31) ”Leve med kulturminner”, slås det også fast at teknisk- industrielle kulturminner som ikke kan bevares fysisk er aktuelle for dokumentasjon:

Å bevare gammelt produksjonsutstyr fra industrien sammen med bygningsmassen lar seg bare gjøre i begrenset omfang. I forbindelse med utskifting eller nedlegging av virksomheter, er et aktuelt alternativ til vern å dokumentere det som fjernes. Med den farten omlegginger i industrien skjer i dag, forsvinner imidlertid deler av den nyere industrihistorien før den er dokumentert og vurdert.