Konsesjonsfrie anlegg

Ofte vil NVEs rolle i konsesjonsfrie saker begrense seg til å informere og anmode eier om samarbeid og ivaretakelse av kulturminneverdiene, samt informere og oppfordre kulturminneforvaltningen om å komme med innspill til kommunens saksbehandling.

Ved fritak fra konsesjonsplikt etter vannressursloven må tiltakshaver avklare med kommunen om tiltaket trenger dispensasjon fra arealplan og byggetillatelse. Vannressursloven § 5 om aktsomhetsplikt, § 10 om minstevannføring, § 37 om vedlikehold og § 41 om nedlegging gjelder også for konsesjonsfrie tiltak, og skal bli fulgt opp av kommunen.

Anlegg som faller utenfor konsesjonslovgivningen (for eksempel møller og sager som drives av vannhjul), samt fløtningsanretninger som ikke regulerer vann (for eksempel tømmerrenner) faller utenfor NVEs myndighet, og dermed muligheten til å stille vilkår for ivaretakelse av disse kulturminnene. Det samme gjelder infrastrukturen rundt kraftverkene (brakker, arbeiderboliger, veianlegg) som ikke reguleres av de aktuelle lovverkene.

Denne begrensningen når det kommer til juridiske virkemidler tydeliggjør viktigheten av samarbeid på tvers av forvaltningen for å ta vare på helheten og den samfunnsmessige konteksten rundt sektorens kulturminneverdier. Ikke minst vil bidrag fra frivillige og lokalbefolkningen være viktig.