Konsesjonsbehandling
Konsesjonsplikt
Konsesjonspliktige tiltak, som bygging av vannkraftverk og andre anlegg i vassdragene, større kraftledninger, vindkraft, fjernvarme og andre energianlegg behandles etter energiloven og/eller vassdragslovgivningen. Vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, må ha konsesjon.
Dammer er vassdragstiltak i henhold til vannressursloven § 3. Samtidig er dammene ofte bygget som en del av et vannkraftanlegg, og mange av dammene er bygget i tråd med konsesjoner.
Kraftledninger, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg med spenning over 22 kV kan kun bygges, eies og drives i medhold av en anleggskonsesjon etter energiloven § 3–1. Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg. Anlegg i distribusjonsnettet med spenning opp til 22 kV (i enkelte tilfeller 132 kV) inngår i områdekonsesjon etter energiloven § 3–2. Her er det nettselskapene selv som legger fram tiltaket for interessentene, og anleggene må behandles etter de krav som følger av plan- og bygningsloven. Disse sakene blir kun framlagt for NVE i tilfeller der det kommer vesentlige innvendinger mot tiltaket.
Fra arbeidsgruppen etter Kulturminner i norsk kraftproduksjon (NVE 2007):
Som konsesjons- og tilsynsmyndighet for vassdrag og energi forvalter NVE industrikonsesjonsloven (ervervsloven) av 14. desember 1917 nr 16, vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 nr 17, energiloven av 29. juni 1990 nr. 50 og vannressursloven av 24. november 2000 nr 82. Som konsesjonsmyndighet kan NVE stille vilkår i konsesjoner. Alle disse lovene har hjemler som kan være anvendelige med tanke på å ivareta allmenne interesser.
Juridisk teori beskriver allmenne interesser som interesser eller hensyn av samfunnsmessig betydning som det kan eller skal legges vekt på. Det gjelder i dag en alminnelig oppfatning om at kulturminner er å anse som en allmenn interesse som bør beskyttes.
Generelt må det foretas en konkret avveining fra sak til sak, og det er nødvendig å gjennomgå og fortolke de individuelle konsesjonsvilkårene for det enkelte anlegg. Hjemlene og virkemidlene vil ikke rekke lenger enn det konkrete anlegget, og en konkret avgrensning må foretas ut fra ordlyden i den enkelte konsesjon.
Revisjoner
Hovedformålet med en revisjon vil være å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Kjernen i en revisjon vil være å avveie dette formålet opp mot formålet med selve konsesjonen, som er kraftproduksjon. Revisjonsadgangen er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene, blant annet når det gjelder miljø. Revisjonen skal også gi anledning til å oppheve vilkår som har vist seg urimelige, unødvendige eller uhensiktsmessige. Revisjonsforslaget sendes på høring for innspill fra berørte parter.
Revisjon er i prinsippet aktuelt for alle som har regulerings- eller ervervskonsesjon. I forbindelse med revisjon av konsesjon kan NVE stille vilkår om å ta hensyn til kulturminneverdier.
Tidsubegrensede konsesjoner gitt før 1959 kan revideres 50 år regnet fra det tidspunkt konsesjonen ble gitt. Tidsubegrensede konsesjoner som er gitt i perioden 1959 - 1972 vil alle ha 50 års revisjonstid fastsatt i konsesjonen, og vil følgelig bli aktuelle for revisjon fra og med 2009. Alle konsesjoner gitt i perioden 1972 – 1992 kan revideres fra og med 2022. Konsesjoner gitt etter 1992 vil ha en revisjonstid på 30 år regnet fra det tidspunkt konsesjonen ble gitt.