Anvendelse av egnethetsanalysen

I oppdraget fra Energidepartementet er NVE bedt om å fremskaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne avgjøre om det er akseptabelt å etablere havvind i de identifiserte områdene. I dette arbeidet hadde NVE behov for et verktøy som på en objektiv måte kunne vurdere områder basert på eksisterende kunnskap om interesser og arealverdier. 

I arbeidet med identifisering av områder i 2023 ble det benyttet en egnethetsanalyse med et indeksrammeverk kalt MaRS. Analyseverktøyet er utviklet for vurdering av arealer for havvind i Storbritannia. Erfaringene fra 2023 var gode, og NVE har valgt å bruke samme metode for denne leveransen. 

Det er viktig å presisere at resultatene fra den strategiske konsekvensutredningen ikke er et resultat av egnethetsanalysen alene. Analysen er brukt som et verktøy for effektivt og objektivt vurdere konsekvenser innenfor områdene. Den strategiske konsekvensutredningen er et resultat av egnethetsanalysen ved bruk av MaRS, analyse av teknisk-økonomisk egnethet og bearbeiding av disse to analysene. Her kan du lese mer om den teknisk-økonomiske- analysen, og her kan du lese om videre bearbeiding. 

Innsamling av kartdata

Den strategiske konsekvensutredningen inkluderer 22 utredningstema. De fleste av disse fagutredningene inneholder et eller flere konsekvenskart, som viser geografisk fordeling av konsekvensgrad innad i utredningsområdene for det aktuelle temaet. Konsekvenskartene utgjør hoveddelen av kartdataene som er benyttet inn i egnethetsanalysen, og er tilgjengelig her. NVE har i tillegg innhentet offentlig tilgjengelige kartdata for infrastruktur og kulturminner, samt relevant annen offentlig kartdata for bearbeiding og fremstilling av resultater. 

Kartdataene ble innhentet i løpet av første halvår av 2024, med unntak av konsekvenskart for trekkfugl, som er oppdatert i løpet av første halvår av 2025. Merk at resultatene i analysen er basert på kartdataene og informasjonen på gitt tidspunkt. Dersom innhentet kartmateriale oppdateres, eller ny informasjon kommer til, reflekteres ikke dette i egnethetsanalysens resultater. Dette er særlig relevant ved store endringer i arealbruken til havs. 

Behandling og bearbeiding av data

Etter innsamlingen av data har NVE bearbeidet og behandlet kartdataene, slik at de kunne benyttes i egnethetsanalysen. Kulepunktene nedenfor oppsummerer denne bearbeidingen. 

• Alle mottatte kartdata er projisert i EUREF89 UTM sone 33N 

• Indeksanalysen er automatisert og utført i FME Desktop 2022 

• Indeksanalysen benytter rasterdata med rutenett 100 x 100 meter, som valgt oppløsning 

• Alle datasett som inneholder samme informasjon, men kommer fra ulike kilder/består av underkategorier, er slått sammen til ett kartlag og gitt én indeksverdi. Eksempelvis er ulike kilder/informasjon for koraller, slått sammen til kartlaget «korallforekomster». 

• Kontinuerlige datasett er gitt én vekt, der indeksverdien fordeler seg på ti klasser. 

• Generell databehandling, tilleggsanalyser og visualisering er utført i ArcGIS 10 og FME Desktop 2022 

Justering av konsekvenskart for fiskeri

De fleste fagrapportene som ligger til grunn for den strategiske konsekvensutredningen har inkludert et konsekvenskart, der konsekvensgraden er et resultat av verdi og påvirknings, slik Miljødirektoratets veileder M-1941 beskriver. Fagrapporten for fiskeri har imidlertid benyttet en metode for verdisetting som skaper utfordringer når konsekvenskartene for fiskeri skal brukes i en samlet analyse på tvers av utredningstema. NVE har derfor justert verdiskalaen, slik at konsekvenskartet for fiskeri blir mer sammenlignbare med konsekvenskartene for de andre utredningstemaene. 

NVE har drøftet justeringen av verdiskala for fiskeri med Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet var enig i at metoden brukt i fagutredningen har gitt utslag i form av for høye verdier i enkelte områder. Fiskeridirektoratet understreket at det hadde vært mulig for dem å utarbeide en ny verdiskala, men ikke innenfor den strategiske konsekvensutredningens tidsrammer. For at NVE skulle kunne gjennomføre utredningen i tide, uttrykte derfor Fiskeridirektoratet forståelse for at den justerte verdiskalaen ble benyttet. Samtidig understreket de at de ikke har kvalitetssikret denne. De mente de kvalitative vurderingene i etterkant av egnethetsanalysen må tillegges særlig vekt. 

Rangering og vekting

For å kunne bruke de bearbeidede kartdataene i indeksanalysen, måtte datagrunnlaget rangeres og vektes. Dette er gjort på følgende vis: 

• Hvert direktorat i referansegruppen har rangert interesser og arealverdier innenfor sitt forvaltningsområde, og begrunnet valgene sine til NVE. NVE har sett alle vektingene i sammenheng, og moderert der vi har sett det som nødvendig for å sikre en fornuftig og objektiv fordeling av vekt. 

• Kartlag som ikke er del av forvaltningsområdet til et av direktoratene i referansegruppen, er vektet av NVE. 
• Rangeringen av kartlagene er lagt frem på referansegruppemøter med direktoratene for innspill og/eller diskutert med direktorat som forvalter grensesnittet av interessen. 

Vektingen som er benyttet skal gjenspeile prioriteringen av de ulike interessene sett fra et samfunnsperspektiv, men det er viktig å understreke at vektingen ikke omfatter hele næringen, kun den dataen som er inkludert i kartlaget. Eksempelvis er kartlaget for forsvarsinteresser i hovedsak begrenset til radarer og overvåkningsinstallasjoner, men omfatter ikke forsvarets operasjoner. Årsaker til at ikke hele næringer er inkludert i konsekvenskartene, kan være at det ble tatt hensyn da utredningsområdene ble identifisert, eller at det aktuelle temaet blir vurdert kvalitativt. 

I tabellen under kan du lese hvordan de forskjellige interessene i analysen er vektet. 

Fra fagutredningene foreligger det også konsekvenskartlag for følgende interesser og verdier: 

• Øvrig bunnsamfunn som vanlig bløtbunn, og de kommersielt høstede bunndyrartene dypvannsreke, sjøkreps, hummer, taskekrabbe og kongekrabbe 

• Risiko for uønskede hendelser (påvirkning på henholdsvis strand, fisk, pattedyr og sjøfugl) 

Disse dataene er ikke inkludert i egnethetsanalysen, men inngår i de kvalitativ vurderingene. Dette er gjort fordi bearbeiding av analyseresultatene har vist at det har vært mer egnet med kvalitativ vurdering av kartlagene, noe det kan være forskjellige årsaker til. 

Petroleum

NVE har drøftet vekting av petroleum med Sokkeldirektoratet. Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Norge er også en av verdens største eksportører av gass. Petroleumsnæringen sysselsetter i overkant av 200 000 årsverk, direkte og indirekte. Av disse årsakene er interessen petroleum vektet som «særdeles viktig». 

CO₂-lagring 

NVE har drøftet vekting av CO₂-lagring med Sokkeldirektoratet. Ifølge FNs klimapanel er karbonfangst og lagring (CCS) et sentralt tiltak for å redusere verdens klimagassutslipp og nå klimamålene. Potensialet for lagring av CO₂ på norsk sokkel er stort, og kan bli et viktig bidrag for å bremse global oppvarming. Fangst og lagring av CO₂ er samtidig en ny næring, og det er usikkert hvor omfattende den vil bli i form av framtidig inntjening og arbeidsplasser. Interessen CO₂-lagring derfor blitt vektet til «meget viktig». 

Skipsfart

NVE har drøftet vekting av skipsfart med Kystverket. Skipsfarten er svært viktig for Norge, og ifølge Kystverket kommer over 90 prosent av godsmengdene via sjøveien til Norge. Også mye av godstransporten innenlands skjer til sjøs. Kartlaget som vektes for skipsfart inneholder konsekvenser i form av økte seilingsdistanser, det vil si økte kostnader, for skipene. Rutetiltak som TSS TSS er rutetiltak og seilingsregler i norsk økonomisk sone. , og korridorer mellom disse, er ikke del av kartlaget som vektes, fordi disse ble tatt hensyn til da utredningsområdene for havvind ble identifisert. Fordi det viktigste innenfor skipsfart allerede er ivaretatt, har interessen blitt vektet som «meget viktig».  

Fiskeri

NVE har drøftet vekting av fiskeri med Fiskeridirektoratet. Fiskerinæringen er en av Norges største og mest tradisjonsrike næringer. Den har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping, særlig langs kysten. Fiskeri bidrar også til å sikre matsikkerhet i Norge.  Når utredningsområdene for havvind ble identifisert i 2023 ble de viktigste gyte- og fiskeområdene utelukket i samarbeid med Fiskeridirektoratet (med unntak av området Sønnavind A, der det ble tatt dissens.). Denne prosessen medførte at fiskeriaktiviteten i de ca. 55 000 kvadratkilometer som ble utpekt som aktuelt for havvind, kun omfattet 1,27 % av registrert fangstmengde over en femårsperiode. Kartlaget for fiskeri inneholder dermed en drøy prosent av norsk og utenlandsk fiskeriaktivitet. Gytefelt innenfor utredningsområdene håndteres i egen utredning for naturmangfold. Fordi det viktigste innenfor fiskeri allerede er ivaretatt, har interessen blitt vektet som «meget viktig». 

Havbruk til havs

NVE har drøftet vekting av havbruk til havs med Fiskeridirektoratet. Havbruk til havs er et satsningsområde for Norge innen akvakultur, som av mange vurderes til å ha store inntjeningsmuligheter. Samtidig er næringen fortsatt på planleggingsstadiet, og det er ingen eksisterende anlegg i Norge. Interessen er derfor vektet som «meget viktig». 

Næringsliv

Konsekvenser for interessen næringsliv tar for seg hvordan havvindutbygging vil påvirke annet næringsliv enn havvind. Det er sannsynlig at havvindutbygging vil gi positive ringvirkninger for næringslivet generelt, men graden av virkningene kan variere avhengig av hvor det bygges havvind. Interessen næringsliv er vektet som «meget viktig». 

Regional sysselsetting

Interessen regional sysselsetting handler om hvordan sysselsettingen i regionene som ligger i geografisk tilknytning til de enkelte utredningsområdene påvirkes av havvindutbygging. Det er sannsynlig at utbygging vil påvirke sysselsettingen i de nærmeste regionene positivt, men samtidig er det usikkert hvor havner og annen nødvendig infrastruktur på land vil etableres. Interessen regional sysselsetting er derfor vektet som «viktig» 

Reiseliv

Reiseliv er en forholdsvis stor næring i Norge, men forventes i liten grad å bli påvirket av havvind. I fagutredningen har det vært krevende å anslå effektene, og konsekvenskartet for reiseliv vil i mindre grad kunne anvendes for å vise forskjeller mellom utredningsområder. I kartanalysen velger vi derfor å vekte interessen som “Viktig”. 

Helikoptertrafikk

Interessen helikoptertrafikk tar hovedsakelig utgangspunkt i transportflyvning til petroleumsnæringen. NVE har derfor vurdert interessen som en støttenæring, hvor konsekvensene av arealkonflikt innebærer lengre transportavstand. Petroleumsnæringen i seg selv er vektet tungt Interessen helikoptertrafikk er derfor vektet til «viktig» 

Forsvarsaktiviteter

NVE har drøftet vekting av havbruk til havs med Forsvarsbygg. Forsvaret er det sterkeste virkemidlet styresmaktene i Norge har. Interessen forsvarsaktivteter beskriver flere av Forsvarets hovedoppdrag. Interessen forsvarsaktiviteter er derfor vektet til «særdeles viktig». 

Kulturminner

I utredningen skilles det mellom konsekvenser for kulturminner på land og til havs. Kulturminner til havs befinner seg stort sett på havbunnen. For kulturminnene til havs kan utbygging av havvind medføre direkte permanent påvirkning ved at kulturminnet/miljøet blir ødelagt. For kulturminner på land vil synlighet av turbiner kunne gi en indirekte påvirkning igjennom vindkraftverkets levetid. Samtidig er det gode muligheter for å ta hensyn til kulturminner til havs når havvindanleggene detaljprosjekteres. Alt dette tatt i betraktning, er interessen kulturminner på land vektet som «meget viktig», og kulturminner til havs som «viktig». 

Visuelle virkninger

Visuelle virkninger omfatter mellom landskapsvirkninger og virkninger for friluftsliv. Landskapsvirkninger handler først og fremst om havvindanleggs synlighet fra land, mens konsekvenser for friluftsliv beskriver hvordan landskapsbildet endres i mye brukte friluftsområder. Herunder også bruk av fritidsbåt. Virkningene er vanskelig å unngå eller avbøte når havvindanlegget først er bygget. Begge kategoriene er derfor vektet som «meget viktig». 

Naturmangfold

Naturmangfold inkluderer arter og naturtyper både over vann, i vannsøylen og på havbunnen. I den strategiske konsekvensutredningen er arter innenfor gruppene fugl, sjøpattedyr, fisk, plankton, bunnsamfunn og naturtyper inkludert. NVE har fått støtte fra Miljødirektoratet til å vekte naturtyper og fugl, mens Fiskeridirektorat har gitt støtte til vektingen av sjøpattedyr, fisk og plankton. Sammen har direktoratene vektlagt prinsipper i naturmangfoldloven og forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer (§§4-5, 7-10). Videre har vi vektlagt internasjonale forpliktelser (OSPAR) og rødliste status, artenes økologiske viktighet og økosystemtjenester de gir, samt bestandsstatus. Dette har ført til vekting av naturmangfold-interessene, som kommer frem av tabellen over. 

I tillegg til at de forskjellige interessene i analysen er vektet, er også interesseområdene vektet. Hva et interesseområde er, kommer frem av tabellen over.). Dette er gjort for å utnytte analyseverktøyets fleksibilitet og hente mer informasjon fra de innsamlede kartkildene. Ved hjelp av justering av interesseområdenes vekt er det fremstilt tre ulike interesse-scenarioer i analysen: 

1. Balansert – alle interesseområder er like viktige
2. Miljø og landskap – interesseområdene naturmangfold og landskap og kulturmiljø er viktigst
3. Næring – interesseområdet næring er viktigst 

Scenario 1, «balansert», er å anse som hovedresultatet fra egnethetsanalysen. Scenario 2 og 3 er framstilt for å visualisere i kart hvordan de identifiserte utredningsområdenes egnethet endres dersom spesifikke interesseområder vektlegges fremfor andre. Dersom et utredningsområde i alle scenarioene viser relativt lav interessekonflikt, er området å anse som lite konfliktfylt, og motsatt.  

Konsekvensgraden for hver interesse benyttet i scenario 1 – 3 tar ikke hensyn til at det vil være mulig å minske eller fjerne noen av de negative konsekvensene gjennom avbøtende tiltak.  

Merk at scenarioene ikke har til hensikt å illustrere et realistisk interessescenario, men snarere vise hvordan resultatet endrer seg ved gitte endringer i forutsetningene. På denne måten er det mulig å undersøke om egnetheten i enkelte områder endrer seg mer enn i andre ved endrede forutsetninger, og dermed også om egnetheten i noen områder forblir den samme uavhengig av forutsetningene som settes.