Detaljplan for nettanlegg

Del denne sidenDel på e-post

Sluttrapport

En sluttrapport for energianlegg skal dokumentere at konsesjonær i anleggsfasen har ivaretatt krav satt av NVE. På denne siden gis det en beskrivelse av hva en sluttrapport bør inneholde.

Bakgrunn

Ved godkjenning av detaljplan (tidligere miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)) for et energianlegg setter NVE vilkår om at konsesjonær skal lage en sluttrapport etter at anlegget er bygget.

Sluttrapporten skal oppsummere hvordan kravene til miljø- og landskapsoppfølging fastsatt i, og i medhold av, energiloven har blitt ivaretatt i anleggsfasen og fram til ferdigstillelse av anlegget. Vilkår og forutsetninger i anleggskonsesjonen, etterfølgende vedtak, godkjente planer og søknader skal legges til grunn.  

Rapporten skal omtale hvordan eventuelle funn (avvik og anmerkninger) fra NVEs tilsyn med anlegget i anleggsfasen har blitt håndtert. I tillegg skal det redegjøres for eventuelle avvik som virksomheten selv har avdekket i anleggsfasen. Sluttrapporten skal tilpasses størrelse og kompleksitet til det enkelte anlegg. 

Sluttrapporten legges til grunn for NVEs tilsynsvirksomhet. 

Innledning i sluttrapporten

Innledningen i sluttrapporten skal gi en enkel oversikt over anlegget og innholdet i sluttrapporten.  

Dere skal oppgi dato for: 

  • når anleggsarbeidet startet 
  • når anleggsarbeidet ble avsluttet.  

Kapittelet skal også kort gjengi hoveddata for anlegget. Eksempel på hoveddata er: 

  • installert effekt 
  • lengde og spenningsnivå for luftledning/jordkabel/sjøkabel 
  • mastetype 
  • lengde veg 
  • størrelse på planområde/stasjonsområde 
  • ytelse transformator 
  • med videre (tilpasses den enkelte sak).  

Det er ikke nødvendig å ha med spesifikasjoner på komponenter i en transformatorstasjon, produksjonsdata osv.  

Et oversiktskart over anlegget skal med i dette kapittelet. Kartet skal vise «som bygget», med riktig trasé for kraftledning, veg, planområde, turbinpunkter mv. Detaljering tilpasses hensiktsmessig målestokk. Se NVEs krav til kart.  

Antall avvik skal fremkomme. Oversikt og beskrivelse av avvikene skal presenteres i egne kapitler, se lenger ned på denne siden.  

Presentasjon av styrende dokumenter for anlegget

Alle tillatelser og vedtak som har vært/er relevant for detaljplanen skal settes opp i en tabell. Dette gjelder fra første konsesjonsvedtak fra NVE, vedtak om detaljplan, oppdaterte vedtak/tillatelser, vedtak om eventuelle endringssøknader (inkludert stikkord for endringen. Dette kan for eksempel være flytting av kryss fra myr til fastmark, traseendring osv.). Oversikten skal settes opp kronologisk (vedtaksdato), med NVE-referanse (NVE ref. 00000000-00), tittel på vedtaket, og eventuelt lenke hvis dette er tilgjengelig. 

Tabell: Forslag til tabellutforming for anleggets styrende dokumenter
Vedtaksdato Referanse Vedtak, vedtakende myndighet og lenke (hvis tilgjengelig) Stikkord for ev. endringsvedtak
dd.mm.åååå NVE ref. 00000000-00    
       
       

Oversikt over uønskede hendelser

I dette kapittelet skal dere gi en kort beskrivelse av om anleggsarbeidene gikk som planlagt. Eventuelle uønskede hendelser med påvirkning på ytre miljø listes opp i en tabell. Selve beskrivelsene av hendelsene og hvordan disse ble håndtert omtales i kapittelet «miljø og landskap». Hvis det ikke har forekommet uønskede hendelser i anleggsfasen, skal dette kommenteres.  

Eksempler på tema er kjørespor, transport, terrenginngrep, kryssing av vassdrag, skogrydding, rydding av kantvegetasjon, kulturminner, utslipp osv. Tema vil variere fra anlegg til anlegg. Tabellen fylles ut med én hendelse per linje. Det vil si at det for eksempel kan bli flere linjer med «kjørespor» osv.  

Tabell: Forslag til tabell for oppsummering av uønskede hendelser i anleggsgjennomføringen, og en kort beskrivelse av hvordan identifiserte hendelser er håndtert. 
Tema Kort beskrivelse av hendelse Ev. referanse/dato
Kjørespor Kjøring over myr ved xxx  
     
     

Forholdet til miljø og landskap

Med miljø og landskap menes blant annet istandsetting, revegetering, terrengforming av arealbruk for anleggsveger, masseuttak, masselager, riggplasser og utforming av tekniske inngrep. 

Hvis det er egne vilkår som omhandler forholdet til miljø og landskap, skal disse vilkårene gjengis, og konsesjonær skal beskrive og dokumentere hvordan dette vilkåret/disse vilkårene ble håndtert.  

Dette kapittelet skal også beskrive avvikene som er omtalt i kapittelet over og hvordan disse ble håndtert.  

I dette kapittelet kan dere videre kort beskrive hvilke utfordringer prosjektet har møtt på innen miljø og landskap, og hvordan disse ble løst. Slike utfordringer trenger ikke være definert som avvik.  

Beskrivelsene skal være kortfattet og presise, og skal dokumenteres godt med bilder, tegninger med videre. Bilder, illustrasjoner mv. er gode virkemidler for å formidle hvordan byggingen har foregått, og for å formidle hvordan eventuelle avvik, utfordringer og vilkår er håndtert. Særlig nyttig er bilder fra underveis i anleggsarbeidene, spesielt dersom underveis-bilder tas fra samme fotostandpunkt. Det skal være beskrivende tekster til bildene. 

Krav til kart, bilder mm.

Krav til kart er omtalt på denne siden

Bildene skal ha god oppløsning, og billedteksten skal ha gode forklaringer slik at de som ikke er kjent i anlegget kan forstå hvor bildene er tatt og hva de viser. Alle benevnelser (navn, nummer, og liknende) skal være lik i tekst, billedtekst og ved eventuell påføring på bildene. I billedteksten skal det stå i hvilken himmelretning bildet er tatt (for eksempel «Foto tatt mot sør-øst»), og dato for når bildet ble tatt. I flere sammenhenger kan det være nyttig med et eget kart med påtegning om hvor bildene er tatt. 

Figurer skal ha gode forklaringer slik at de som ikke er kjent med anlegget lett kan forstå hva figurene viser, og eventuelt hvor i anlegget leseren kan finne det figuren viser.  

Internkontrollsystem

Den 1. januar 2019 ble det innført forskrift om internkontrollsystem for krav til miljø og landskap (IK-energi) (FOR-1990-12-07-959 § 3-7). IK-system for anlegget skal etableres. Se NVEs veileder 8/2018 

Gjennom anleggsfasen tilegner konsesjonær seg kunnskap om viktige temaer og hensyn knyttet til anlegget, og det er vesentlig at dette overføres til driftsfasen. IK-energi skal blant annet ivareta dette. Temaer og hensyn kan for eksempel være vegetasjonsetablering og at skråninger er stabile og ikke utsatt for utglidning/erosjon osv.