Detaljplan for nettanlegg

Publisert 02.02.23Sist endret 23.01.24

Del denne sidenDel på e-post

6. Beskrivelse av anleggsarbeidet

Detaljplanen skal beskrive hvordan anleggsarbeidet skal utføres for de ulike anleggsdelene, både permanente og midlertidige.

Hovedpunkter

Kapitlet skal omfatte følgende hovedpunkter:

  1. Planen skal beskrive hvordan de ulike anleggsdelene, både permanente og midlertidige, skal bygges. Se nærmere omtale under terrenginngrep. Det må gå klart frem både av tekst og kart hva som er midlertidig og permanent arealbruk.
  2. Hvordan områdene skal istandsettes skal beskrives. Utgangspunktet er at alle områder som er brukt midlertidig i forbindelse med anleggsarbeidet skal istandsettes og tilbakeføres etter at anlegget er etablert. Les mer om dette under istandsetting
  3. Avbøtende tiltak bør omtales i forbindelse med det aktuelle terrenginngrepet/den aktuelle aktiviteten. For eksempel skal tiltak for å unngå unødvendige skader på terreng i forbindelse med terrengkjøring beskrives under temaet terrengtransport. Les mer om avbøtende tiltak/restriksjoner lengre ned på denne siden.  
  4. Det må fremgå av detaljplanen hvordan forurensning og avfall skal håndteres i anleggsperioden. Les mer under forurensing og avfall.

Snitt- og plantegninger eller håndbok?

For både planlegging, bygging og istandsetting av anlegget forutsetter NVE at Veileder for terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg brukes. 

Konsesjonæren må vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide snitt- og plantegninger for de ulike anleggsdelene, eller en håndbok/designmanual som beskriver prinsipper.

For mindre anlegg kan det være hensiktsmessig med målsatte snitt- og plantegninger av hoved- og hjelpeanlegg. Det samme kan være tilfelle for områder med terrengmessige utfordringer eller der det må tas spesielle hensyn, som for eksempel myr, store skjæringer og restriksjonsområder.

For større anlegg kan det fungere bedre med håndbok/designmanual som beskriver prinsipielle løsninger for de ulike terrenginngrepene.

1. Terrenginngrep

Bygging av nettanlegg innebærer ulike typer aktiviteter og inngrep. NVE stiller krav til hvordan aktivitetene og inngrepene skal beskrives i detaljplanen, og til planlegging. Les mer om dette i boksene under. 

Terrengtransport

Terrengkjøring må planlegges og gjennomføres slik at unødvendige skader på terrenget unngås. Tiltak for å redusere risikoen for terrengskader må beskrives. Det bør brukes kjøretøy med lavt marktrykk, og transport på myr bør unngås.

Kjørespor i ryddebeltet trenger ikke å kartfestes, men det skal benyttes kun ett kjørespor for å begrense inngrep (unngå viftekjøring).

Kjørespor utenfor ryddebeltet krever grunneiers tillatelse. Les mer om dette under Rett til bruk av privat eiendom

Anleggsveier

Ved planlegging av anleggsveier anbefaler NVE at håndboka Normaler for landbruksveier (Landbruks- og matdepartementet) benyttes.

Håndboka inneholder både tekniske beskrivelser og beskrivelser av hvordan anleggsarbeidet bør gjennomføres. Den inneholder også dimensjonering og utforming av broer, kulverter og stikkrenner. 

Bruk av helikopter

Landingsplasser og bruk av helikopter må beskrives. Det må tas hensyn til restriksjonsområder.

Skogrydding

Detaljplanen må beskrive hvordan skogryddingen er tenkt gjennomført, håndtering av skogsavfall, hvordan det skal tas hensyn til viktige naturtyper, andre sårbare områder/arter, friluftsliv og/eller kulturminne.

Det må vurderes hvordan vegetasjon kan bidra til å redusere visuelle virkninger av anlegget og tilhørende hjelpeanlegg. 

Detaljplanen skal omtale skogrydding dersom tiltaket påvirker skogsareal. Nødvendig skogrydding må ta utgangspunkt i gjeldende krav for vegetasjon og kraftledninger, og bør baseres på NVEs veileder Skogrydding i kraftledningstraseer.

Dersom det er satt vilkår i anleggskonsesjonen knyttet til skogrydding, som for eksempel begrenset skogrydding, må dette tas hensyn til. 

Mastepunkt

Det må beskrives i detaljplanen hva slags type mastepunkt/fundament som skal bygges. Detaljplanen må inneholde forventet arealbruk, jording, hvordan mastepunktene skal etableres og hvordan terrengtransporten frem til mastepunktet skal gjennomføres. 

Riggplasser/masseuttak/masselager

Detaljer for riggplasser, masseuttak og midlertidige eller permanente masselager må vises på kart med tydelige inngrepsgrenser. Det skal utarbeides målsatte plan- og snitt-tegninger. Les mer om kart og tegninger her.  Utforming av masselager (tipp) og avslutning/istandsetting av riggplasser og masseuttak skal beskrives og illustreres.

For større masseuttak/lager, bør plan- og snitt-tegninger suppleres med 3D-tegninger, perspektivskisser eller fotomontasjer som viser situasjonen før og etter.

Håndtering av overflatevann og avrenning

Det må beskrives hvordan masser og terrenginngrep skal håndteres med tanke på overflatevann og avrenning.

Se NVEs Veileder for håndtering av overvann i arealplaner og lær mer om overvann på NVEs nettsider

Etablering av anlegg i sjø og vassdrag

Kryssing eller påvirkning på vassdrag må omtales både for midlertidige og permanente tiltak. Istandsetting må beskrives.

Det kan være nødvendig med egne tillatelser for tiltak som berører kantvegetasjon og for tiltak som medfører inngrep i vassdrag. 

Før etablering av sjøkabel må konsesjonæren ha kontaktet Kystverket, som er myndighet etter havne- og farvannsloven. 

Omdisponering av dyrka mark eller dyrkbar jord

Dersom tiltak medfører at dyrka mark eller dyrkbar jord blir omdisponert, må konsesjonæren rapportere dette til NVE. Det må opplyses om omdisponeringen gjelder frigjorte eller nye beslaglagte arealer.

Kart og hjelpemiddel for beregning av areal av dyrka og dyrkbar jord finnes i Norsk institutt for bioøkonomisk (NIBIOs) kartportal Kilden.

  • Dyrka jord omfatter fulldyrka jord (ARTYPE 21), overflatedyrka jord (ARTYPE 22) og innmarksbeite (ARTYPE 23).
    • Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan benyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
    • Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
    • Innmarksbeite er innmarksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter. 
  • Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord. For dyrkbar jord skal det ikke tas hensyn til om det for tiden er ulønnsomt å dyrke opp jorda. 

Arealene skal rapporteres i antall dekar, og det skal skilles mellom dyrka og dyrkbar jord. Kommune og fylke (også nummer) skal oppgis. Vilkåret gjelder for all dyrka og dyrkbar jord som omdisponeres, med unntak av arealer som midlertidig beslaglegges i anleggsperioden. 

Terrenginngrep må gjøres så skånsomt som mulig for å avgrense skade på miljø og landskap. Miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikk og lokalisering av anlegg må brukes, jf. naturmangfoldloven § 12. 

2. Istandsetting

I anleggskonsesjoner stilles det krav om at konsesjonæren skal gjøre en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene. Frist for opprydding og istandsetting er normalt to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. 

Tilbakeføring til opprinnelig stand

Detaljplanen må beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre at anleggsområdet blir satt i stand, slik at det blir minst mulig skade og ulempe for miljø og landskap når anleggsfasen er over. Beskrivelsen må inneholde en tidsplan. 

Alle områdene som er brukt i forbindelse med anleggsarbeidet må tilbakeføres til opprinnelig stand, med mindre inngrepet er godkjent som permanent. Eventuell permanent etterbruk må avklares med kommunen etter plan- og bygningsloven. 

Naturlig revegetering

Naturlig revegetering er utgangspunktet for alt istandsettingsarbeid i utmark. Naturlig
gjenvekst fra stedlige vekstmasser innebærer at berørte arealer ikke skal tilsåes.

Dersom det likevel er behov for å så, skal det opplyses om hvilke områder dette gjelder. For eksempel kan det være behov for å så i bratt terreng med fare for erosjon. Videre skal det fremgå hvilken frøblanding som er planlagt å bruke. I utmark skal det benyttes godkjente (stedegne) frøblandinger. 

3. Avbøtende tiltak/restriksjoner

Avbøtende tiltak for både anleggs- og driftsfasen skal beskrives i detaljplanen, og vises på kart der det er aktuelt. 

Avbøtende tiltak knyttet til spesifikke temaer bør omtales i forbindelse med det aktuelle terrenginngrepet/den aktuelle aktiviteten. For eksempel vil tiltak knyttet til skånsom skogrydding være aktuelt å omtale der hvor man skriver om skogrydding. 

Mer generelle restriksjoner for gjennomføring av anleggsarbeidet kan gjerne omtales i et eget kapittel om avbøtende tiltak/restriksjoner. Eksempler på slike tiltak/restriksjoner kan være:

  • justering av tidspunktet for anleggsarbeidet
  • informasjon om anleggsarbeidet (skilt, informasjonsbrev til naboer og berørte, informasjonskanaler på sosiale medier osv.)
  • unngå anleggsarbeid i viktige perioder for brukere av området (skirenn, påske osv.)
  • restriksjonsområder

4. Forurensing og avfall

Det må fremgå av detaljplanen hvordan forurensning og avfall skal håndteres i anleggsperioden. Dette gjelder forurensning og avfall fra anleggsvirksomheten, inkludert forurensede overskuddsmasser, men også hvordan avfall fra for eksempel sanering av ledninger og sjøkabler skal håndteres. Håndteringen må være i samsvar med de kravene som følger av forurensningsloven. Detaljplanen må omtale:

  • hva slags type avfall eller forurensning som blir generert
  • hvordan avfallet/forurensningen skal håndteres

Som hovedregel for håndtering av avfall gjelder forurensningsloven § 32, som sier at næringsavfall skal fraktes til lovlig avfallsanlegg med mindre det kan gjenvinnes eller brukes på annen måte. 

Kreosot

Når det gjelder krav knyttet til kreosotimpregnering og til lagring og bruk av kreosotimpregnerte materialer, vises det til brev fra Miljødirektoratet, hvor dette er omtalt.

Hvilket ansvar har konsesjonær/entreprenør?

Det grunnleggende prinsippet i forurensningsloven er at den som driver aktivitet som kan medføre akutt fare for forurensning, må sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og avbøte virkningene av forurensningen. Beredskapen må stå i et rimelig forhold til hvor sannsynlig akutt forurensning er, og omfanget av eventuelle skader og ulemper som kan inntreffe. Den ansvarlige har i tillegg plikt til å gjennomføre tiltak ved akutt forurensning, eller fare for slik forurensning.