Sentrale uttrykk

Anleggsobjekt/anleggsdel

Anlegget kan deles inn i ulike anleggsdeler som for eksempel transformatorstasjon, mastepunkt, anleggsvei, kjørespor, massetak og masselager. 

Anleggsvei

Permanente eller midlertidige private veier som er nødvendige for bygging eller drift av transformatorstasjon eller kraftledninger, og som ikke er kjørespor. Anleggsveier følger vanligvis normaler for landbruksveier fra Landbruks- og matdepartementet. Permanente veier må ha konsesjon og midlertidige veier kan behandles i en detaljplan.

Detaljplan

En plan som skildrer når, hvem og hvordan anlegget skal bygges innenfor den konsesjonen som er gitt. 

Detaljplankart

Kart som viser hvordan byggemateriale, personell og annet nødvendig utstyr skal transporteres. Detaljplankartet skal vise midlertidige og permanente anleggsdeler (arealbruk), i tillegg til hvor anleggsarbeidet blir gjennomført.

Detaljplankartet viser også hvordan miljø blir ivaretatt i anleggs- og driftsperioden gjennom restriksjonsområder og markering av interesser det må tas særlige hensyn til. 

Enlinjeskjema

Fremstilling av de tekniske spesifikasjonene i anlegget vist med enkle linjer. Merk at denne informasjonen er unntatt offentlighet. 

Hjelpeanlegg

Hjelpeanlegg er alle anlegg som er nødvendige for å etablere og drifte anlegget, men som ikke er elektriske anlegg i snever forstand. Eksempel på hjelpeanlegg er riggplasser, masselager, massetak og veier. 

Høring

En høring skal hente inn synspunkt på søknaden og sørge for at saken er godt nok opplyst til at det kan fattes et vedtak, jf. forvaltningsloven § 17. En høring av detaljplan gjennomføres ofte samtidig som partene i saken blir varslet og gitt mulighet til å uttale seg, jf. forvaltningsloven § 16.

Internkontroll for krav til miljø og landskap (IK-energi)

Internkontroll (egenkontroll) er et system som sikrer at konsesjonæren selv planlegger og organiserer et kontroll- og dokumentasjonssystem for å sikre at krav fastsatt i medhold av energiloven oppfylles. Alle konsesjonærer for nettanlegg er underlagt kravet til internkontroll for krav til miljø- og landskap, jf. § 3-7 i energilovforskriften. Se NVEs veileder om internkontroll for energianlegg. 

Kjørespor

Kjørespor blir brukt til lettere transport i terrenget og er i utgangspunktet midlertidige. Det betyr at de skal tilbakeføres etter at anlegget er ferdig bygget.

Koblingsstasjon

Elektrisk anlegg som fordeler elektrisk energi uten transformator.

Konsekvensutredning (KU)

En konsekvensutredning er en utredning av større bestemte tiltak etter forskrift om konsekvensutredninger. En konsekvensutredning skal kartlegge hvilke virkninger tiltaket har for miljø og samfunn. Se Miljødirektoratets Veileder M-1941 om Konsekvensutredninger for klima og miljø.

Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å gjennomføre utredningene, og konsekvensutredningen må sendes inn sammen med søknad om konsesjon. Konsekvensutredningen følger saksbehandlingen til anlegget er ferdigstilt. Det er ikke krav om egen konsekvensutredning etter forskriften i forbindelse med utarbeidelse av detaljplan.

Konsesjon

Alle nettanlegg trenger en tillatelse (konsesjon) fra NVE før anlegget kan realiseres. Konsesjonen setter rammer for tiltaket, for eksempel ved å fastsette hvilken trasé ledningen skal følge og øvrig permanent arealbruk.

I konsesjonen setter NVE vilkår som konsesjonæren må oppfylle. Et eksempel på et vilkår er at konsesjonæren skal utarbeide en detaljplan, som skal være godkjent av NVE før anleggsarbeidet kan starte. 

Kraftledningstrasé

Linje som er markert på kart, som viser hvor kraftledninger er plassert eller skal plasseres. Kraftledningstraseen blir fastsatt gjennom konsesjonsbehandlingen.

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapen om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for behandlingen av søknad om konsesjon eller detaljplan.

Masselager

Lagringsplass for masser av ulike slag, som stein, jord eller pukk (ikke avfall eller forurensede masser, jf. forurensningsloven og avfallsforskriften kapittel 9).

Et permanent masselager må ha konsesjon. Et midlertidig masselager kan godkjennes ved godkjenning av detaljplanen.

Masseuttak

Et sted for uttak av masser slik som grus, jord eller pukk. 

Restriksjonsområde

Et område med særlige interesser som det må tas hensyn til ved bygging og drift. Naturverdier eller kulturminner som ikke skal skades i anleggs-/driftsfase er eksempler på restriksjonsområder. 

Riggplasser

Riggplasser er areal for ulike typer rigger, som for eksempel midlertidig lagring av materialer, tømmer og avfall. Riggplasser kan også benyttes til parkering. Hovedregelen er at riggplasser skal tilbakeføres til det opprinnelige etter bruk.

Ryddegate/ryddebelte

Område der det er nødvendig at konsesjonæren fjerner vegetasjon eller trær.

Servicebygg

Bygg som ikke inneholder elektriske anlegg, men som er nødvendig for drift av anlegget. Bygget kan inneholde nødvendig utstyr, kjøretøy og oppholdsrom for driftspersonell.

Sedimentasjonsbasseng

Et oppsamlingsbasseng som samler opp partikler, og reduserer risiko for tilslamming av sjø og vassdrag.

Terrengtransport

Se definisjonen av kjørespor. Terrengtransport skjer utenfor midlertidige eller permanente anleggsveier.

Transformatorstasjon

Nettanlegg som fordeler og transformerer elektrisk energi mellom minst to spenningsnivå. En transformatorstasjon vil ha transformator, bryterfelt og andre nødvendige høyspenningsanlegg.

Transformatorbygg

Anlegg med transformatorer som ligger inne i et lukket bygg og som fordeler elektrisk energi.