Utforming av melding om nettanlegg

Del denne sidenDel på e-post

Mal/veiledning for utredningsprogram

Endringslogg 06.02.2024. Underkapitlene "Generelle krav til konsekvensutredningen", "Behovet for å gjøre tiltak" og "Samfunnsøkonomisk vurdering og tekniske forhold" er oppdatert i forbindelse med lansering av samfunnsøkonomisk veileder for nettiltak.
Søker skal ta utgangspunkt i denne malen/veiledningen for å utarbeide forslag til program for utredning av konsekvensene av tiltaket. I tillegg til virkninger for miljø og samfunn, som skal utredes iht. KU-forskriften, inkluderer programmet også tema som skal dekkes i vurderingen av samfunnsøkonomiske og tekniske forhold. Tekst i kursiv er ment som veiledning til søker, mens øvrig tekst kan tas utgangspunkt i for utarbeidelse av innholdet i utredningsprogrammet. Programmet må tilpasses slik at det er relevant for det meldte tiltaket. Søker skal gjøre en selvstendig vurdering av hvilke tema som er relevante å konsekvensutrede, inkludert om det finnes relevante tema som ikke er omtalt her.

Generelle krav til konsekvensutredningen

Søker skal beskrive de generelle kravene til konsekvensutredningen med utgangspunkt i denne malen. 

Generelle krav

Konsekvensutredningen skal oppfylle følgende krav, inkludert krav som følger direkte av KU-forskriften:

  • Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Metodikken i Riksantikvaren (RA) og Miljødirektoratet (Mdir) sin veileder for konsekvensutredninger for klima og miljø (KU-veileder for klima og miljø (M-1941) skal legges til grunn for de tema hvor dette er spesifisert i malen for utredningsprogram.
  • Konsekvensutredningen skal beskrive metodikken som er brukt for de ulike temaene. Beskrivelsen skal omfatte utfordringer, tekniske mangler og kunnskapsmangler samt de viktigste usikkerhetsfaktorene ved utredningen, herunder i datagrunnlaget. 
  • Dersom kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere virkninger av tiltaket, skal det gjennomføres nødvendige feltbefaringer/kartlegginger. Det skal oppgis befaringstidspunkt og -rute.
  • Det må framgå hvem som har utarbeidet utredningene / utført feltbefaringene og hvilken relevant kompetanse denne/disse har.
  • Utredningen skal beskrive nullalternativet. Nullalternativet skal være referansesituasjonen for vurderingen av hvilken konsekvens omsøkt tiltak vil gi for det enkelte fagtema.  
    • I den samfunnsøkonomiske vurderingen av konsepter og tekniske løsningsvalg skal nullalternativet utformes med utgangspunkt i dagens nettanlegg og systemløsning, inkludere tiltak under gjennomføring, kostnader for nødvendig vedlikehold og et minimum av reinvesteringer som er nødvendig for å videreføre funksjonene til dagens anlegg. Nullalternativet skal som hovedregel oppfylle vedtatte lover og regler. Nullalternativet er nærmere forklart i NVEs veileder for samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak.
    • I vurdering av virkninger for miljø og samfunn etter KU-forskriften er nullalternativet nåværende miljøtilstand og hvordan denne antas å utvikle seg ved gjennomføring av andre vedtatte planer og tiltak, dersom omsøkte tiltak ikke gjennomføres.
  • Ved fastsettelse av konsekvensgrad skal tiltakets varige påvirkninger for det enkelte tema legges til grunn. Virkningene av både elektriske anlegg og kjente hjelpeanlegg skal omtales. Der anleggsfasen kan medføre varige virkninger, skal dette inngå i vurderingen av konsekvensgrad. Midlertidige virkninger i anleggs- og ev. driftsfase beskrives separat. 
  • Tiltak som er planlagt for å unngå, begrense, istandsette og, som siste utvei, kompensere vesentlig negative virkningen for miljø og samfunn skal beskrives både for bygge- og driftsfasen. Dersom tiltakene ikke er inngår i planene, må det framgå i hvilken grad de foreslåtte tiltakene kan endre fastsatt konsekvensgrad.
  • Samlede virkninger av planen eller tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet skal vurderes. 
  • Alle kilder som er brukt i utredningen skal refereres til og sammenstilles i en oversikt i konsekvensutredningen/ de respektive temarapportene.  
  • Innsamlede data skal systematiseres i samsvar med foreliggende standarder og gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter eller legges inn i offentlige databaser av søker der det er lagt til rette for dette (se KU-veileder for klima og miljø (M-1941).

Presentasjon av alternativer

Der det utredes flere alternativer, skal konsekvensene vurderes for sammenlignbare (gjennomgående) alternativer. Eventuelle delstrekninger må derfor settes sammen slik at alternative strekninger kan vurderes likt mot likt.

Sammendrag av temarapporter

Konsekvensutredningen/konsesjonssøknaden skal inneholde et sammendrag av temarapportene samt en henvisning til riktig temarapport/ kapittel i konsekvensutredningen for utfyllende informasjon.

Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak

Konsekvensutredningen/konsesjonssøknaden skal ha en tabell som viser konsekvensene for hvert fagtema ved utbygging av de ulike alternativene. Det skal også være en sammenstilling av avbøtende tiltak der det må framgå hvilke tiltak som er lagt til grunn konsekvensvurderingene og ikke.

Beskrivelse av tiltaket

Krav i utredningsprogrammet til beskrivelse av tiltaket i konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i denne malen. 

Konsekvensutredningen og separate temarapporter skal inneholde et sammendrag av utbyggingsplanene fra konsesjonssøknaden utarbeidet iht. kravene i Beskrivelse av planlagte anlegg i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg. Dette må være tilstrekkelig til at leseren kan forstå tiltakets utforming, utstrekning og omfang. Videre må den være detaljert nok som underlag for å vurdere virkningene for miljø og samfunn. Beskrivelsen må omfatte:

  • geografisk lokalisering
  • oversikt over utredede alternativer
  • beskrivelse av utbyggingsplanene
  • beskrivelse av anleggsarbeider og arealbruk i byggefasen
  • oversiktskart og detaljkart som viser de ulike alternativene med permanent og midlertidig arealbruk i anleggs- og driftsfase
  • tidsplan for gjennomføring av tiltaket

Behovet for å gjøre tiltak

Behovet for å gjøre tiltak skal utredes med utgangspunkt i problemene ved dagens driftssituasjon, framtidig utvikling og konsekvenser i fravær av tiltak.

Søker skal i utredningsprogrammet gi en mer detaljert beskrivelse av innhold og gjennomføring av utredningen basert på kravene i Behovet for å gjøre tiltak i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Samfunnsøkonomiske vurdering og tekniske forhold

Utredningen skal inneholde en samfunnsøkonomisk vurdering av konsepter og tekniske løsningsvalg innenfor valgt konsept samt informasjon om relevante tekniske og økonomiske forhold der følgende skal inngå:

  • Samfunnsøkonomisk vurdering av konsepter
    • Beskrive nullalternativet
    • Beskrive alternative konsepter
    • Vurdere virkninger, usikkerhet, sammenstille og anbefale konsept
    • Beskrive eventuelle fordelingsvirkninger
  • Samfunnsøkonomisk vurdering av tekniske løsningsvalg innenfor valgt konsept
  • Begrunnelse for teknisk utforming av omsøkte anlegg
  • Nettkapasitet for produksjon/forbruk
  • Øvrige relevante økonomiske forhold som anleggsbidrag og ekstern finansiering

Søker skal i utredningsprogrammet gi en mer detaljert beskrivelse av krav til innhold og gjennomføring av utredningen basert på kravene i Samfunnsøkonomisk vurdering og tekniske forhold i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Arealbruk og forholdet planer og vern

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.1 Arealbruk og forholdet til planer og verneområder i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg

Naturmangfold

Søker skal ta utgangspunkt i denne malen som utredningsprogram for tema naturmangfold.

Hva som skal utredes

Verneområder og områder med båndlegging

  • Det skal gis en oversikt over verneområder innenfor tiltaks- og influensområdet /navngi verneområder med verneformål/. Tiltakets virkning for naturmangfoldet i verneområdet skal beskrives, og det skal framgå om tiltaket kan være i konflikt med verneformålet. Områdene skal vises på kart sammen med tiltaket.

Geologisk mangfold

  • Det skal gis en oversikt over geotoper og geologisk arv innenfor området. Ev. verdifulle lokaliteter skal vises på kart sammen med tiltaket.
  • Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke geologisk mangfold på lokalitets- og landskapsnivå.

Vegetasjon

  • Det skal gis en oversikt over arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse* samt ansvarsarter av karplanter, moser, lav og sopp og deres funksjonsområder som kan bli vesentlig berørt av tiltaket.
  • Det skal vurderes hvordan overnevnte arter og funksjonsområder kan bli berørt som følge av bl.a. arealbeslag, fragmentering, svekkelse/tap av landskapsøkologiske sammenhenger, kanteffekter på tilgrensende natur som følge av endrede lysforhold og mikroklima langs ryddebeltet.

Naturtyper

  • Det skal gis en oversikt over rødlistede, verdifulle og utvalgte naturtypelokaliteter i tiltaks- og influensområdet som kan bli vesentlig berørt.
  • I sjø skal det gis en oversikt over habitater på Ospars liste over truede og minkende habitater.
  • Tiltakets virkning for overnevnte lokaliteter skal vurderes som følge av bl.a. arealbeslag, fragmentering, svekkelse/tap av landskapsøkologiske sammenhenger, kanteffekter på tilgrensende natur som følge av endrede lysforhold og mikroklima langs ryddebeltet.

Fugl, andre dyrearter og artenes økologiske og landskapsøkologiske funksjonsområder

  • Det skal utarbeides en oversikt over fuglearter med økologiske (f.eks. hekkeområder) og/eller landskapsøkologiske funksjonsområder (f.eks. trekkruter) i tiltaks- og influensområdet som kan bli vesentlig berørt av tiltaket. Det skal fokuseres spesielt på arter stor og særlig stor forvaltningsinteresse*, ansvarsarter, jaktbare arter, rovfugl, ugler og eventuelle andre arter som er særlig sårbare for å bli påvirket av tiltaket.
  • Det skal utarbeides en oversikt over andre dyrearter og deres økologiske funksjonsområder (f.eks. yngle- og beiteområder) og landskapsøkologiske funksjonsområder (f.eks. trekkruter) om disse kan bli vesentlig berørt av tiltaket. Det skal fokuseres på  stor og særlig stor forvaltningsinteresse* samt ansvarsarter og viktige jaktbare arter.
  • I sjø og ferskvann skal det gis en oversikt over gyte- og vandringsområder for fisk.
  • Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke artene og de økologiske og landskapsøkologiske funksjonsområdene som følge av f.eks. arealbeslag, fragmentering, svekkelse/tap av landskapsøkologiske sammenhenger, forstyrrelser, kollisjon og elektrokusjon.
  • Potensialet for ukjente forekomster av andre fuglearter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse* samt ansvarsarter i tiltaks- og influensområdet skal vurderes.
  • Potensialet for ukjente forekomster av øvrige dyrearter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse samt ansvarsarter i tiltaks- og influensområdet skal vurderes.

Sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP)

  • Sammenhengende områder med urørt preg (SNUP) skal beskrives og vises i kart sammen med tiltaket (oversiktskart). 
  • Dersom tiltaket kan påvirke sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP), skal konsekvensen av tiltaket vurderes med fokus på arealkonsekvenser (beregning av tap og omklassifisering av inngrepsfrie naturområder (INON)), fragmentering og andre relevante faktorer. 

Forholdet til vannressursloven og vannforskriften

  • Det skal vurderes om tiltaket kan være i strid med vannressursloven § 11 om opprettholdelse av et begrenset, naturlig og funksjonelt vegetasjonsbelte langs vassdrag. 
  • Dersom tiltaket kan forringe eller påvirke miljøkvalitetsstandarder og måloppnåelse for vannforekomster jf. vannforskriften §§ 4-8, skal det legges fram tilstrekkelig underlag til at tiltaket kan vurderes etter forskriftens § 12.   

Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10

  • Det skal vurderes om tiltaket, andre eksisterende eller planlagte vassdrags- og energitiltak samt øvrige større arealinngrep i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for artene og naturtypene som er kartlagt over og som vil bli påvirket av tiltaket.
  • Det skal vurderes om tilstanden og den lokale, regionale og/eller nasjonale bestandsutviklingen til disse artene og naturtypene kan bli vesentlig påvirket.
  • Det skal i vurderingen legges vekt på ovennevnte arter og naturtyper som kan bli vesentlig berørt av tiltaket. Veileder naturmangfoldloven kapittel II kan legges til grunn i utredningene.

Fremmede arter

  • Det skal gis en oversikt over forekomster av, og potensiale for, fremmede arter som kan spres med anleggsarbeid eller i driftsfasen, og som i det tilfelle kan skade naturmangfoldet. Behov for kartlegging skal vurderes. Kartlegging kan utsettes til senere faser i prosjektet dersom dette er hensiktsmessig, f.eks. om det kan gå lang tid mellom utrednings- og byggefase, eller tiltakets arealbruk ikke er tilstrekkelig detaljert.  

Temakart

  • Utredningen skal inneholde kart som viser verneområder, naturtyper, funksjonsområder/ landskapsøkologiske funksjonsområder, Osparhabitater, artsforekomster, geologisk mangfold, SNUP-områder og vassdrag som blir berørt. Det omsøkte tiltaket skal være inntegnet i kartene. Det skal også utarbeides verdikart.

Sammenstilling av informasjon om rødlistede arter og naturtypelokaliteter

  • Temautredningen skal inneholde tabell(er) med oversikt over hvilke verdifulle naturtyper og rødlistede arter som kan bli berørt av tiltaket. Antall kjente lokaliteter for hver enkelt naturtype/art skal oppgis.

* arter av stor og særlig stor forvaltningsinteresse omfatter rødlistede arter, prioriterte arter, fredede arter, spesielle økologiske former og andre spesielt hensynskrevende arter. 

Metode/gjennomføring

Utredningen skal følge metodikken i KU-veileder for klima og miljø (M-1941).

For rødlistede arter skal gjeldende norsk rødliste for arter /angi publiseringsår/ legges til grunn.

For rødlistede naturtyper skal gjeldende norsk rødliste for naturtyper /angi publiseringsår/ legges til grunn.

Kartlegging av fremmede arter skal ta utgangspunkt i gjeldende norsk fremmedartsliste /angi publiseringsår/.

All kartlegging i felt skal utføres til egnet tid på året.

Det skal utarbeides en offentlig og en passordbeskyttet ikke-offentlig versjon av fagutredningen slik at sensitive opplysninger skjermes i tråd med retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold jf. offentlighetsloven § 24.

Nærmere krav til utredning av naturtyper og vegetasjon

  • Eksisterende informasjon om naturtyper og vegetasjon skal innhentes fra offentlige databaser og ev. tidligere kjente kartlegginger.
  • Områder med høyt potensiale for funn av rødlistede, utvalgte og andre verdifulle naturtyper og/eller karplanter, moser, lav og sopp av stor og særlig stor forvaltningsinteresse skal kartlegges. Dette gjelder også der eksisterende kartlegginger er mangelfulle eller utdaterte /gi en vurdering av hvilke områder som skal kartlegges/.
  • Kartlegging av naturtyper skal utføres iht. Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for terrestriske naturtyper /angi gjeldende instruks/.

Nærmere krav til utredning av fugl og andre dyrearter 

  • Eksisterende informasjon om fugl og andre dyrearters skal innhentes fra offentlige databaser, ev. tidligere kjente kartlegginger, lokale og regionale forvaltningsmyndigheter (herunder statsforvalterens miljøvernavdeling), interesseorganisasjoner og personer med relevant lokalkunnskap.
  • Kartlegging skal utføres i områder med potensiale for hittil ukjente forekomster av arter med høy og svært høy forvaltningsinteresse samt viktige jaktbare arter /gi en vurdering av hvilke områder og arter som skal kartlegges/.

Nærmere krav til utredning av naturtyper, Osparhabitater og arter i sjø

  • Det skal gjøres en vurdering av behovet for visuell kartlegging i sjø ut ifra tiltakets størrelse og områdets potensiale for funn av sårbare arter og naturtyper. En slik vurdering skal basere seg på dybde, bunntopografi og tilstedeværelse av kjente sårbare arter og naturtyper i området, samt gyte- og vandringsområder.
  • Kartlegginger skal utføres iht. NS-EN 16260:2012.  ROV (fjernstyret undervannsfarkost) skal være utstyrt med laser for å muliggjøre tetthetsestimat. /Visuell kartlegging av marint biologisk mangfold kan samkjøres med kartlegging av kulturminner ved behov/.  

Sammenhengende naturområder med urørt preg (SNUP)

Kartgrunnlaget for arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur (INON) kan brukes som et første utgangspunkt for å finne ut hvor det er store sammenhengende naturområder innenfor influensområdet. Dette må imidlertid suppleres med andre kilder for å fastslå hva som er de reelle, sammenhengende strukturene i naturen.

Landskap

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.5 Landskap i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvor informasjon om landskapet planlegges innhentet, herunder om det planlegges befaring.
  • Utredningen skal inneholde kart som viser omtalte delområder for landskap med tiltaket inntegnet samt verdikart.
  • Utredningen skal inneholde foto som støtter opp under den tekstlige beskrivelsen av landskapet. 
  • Det skal lages visualiseringer som viser hvordan planlagte anlegg vil se ut i landskapet /det skal legges fram forslag til fotostandpunkter/.
  • Det skal tas kontakt med berørt(e) kommune(r) /oppgi navn på kommune(r)/ for valg av fotostandpunkter for visualiseringer.
  • Der skal utarbeide en illustrasjonsmodell i 3D /angi hvilken/hvilke strekninger modellen skal gjelde for/.
  • Utredningen skal koordineres med andre relevante temautredninger, herunder kulturminner og kulturmiljø i de tilfeller kulturhistorien er en viktig del av landskapets verdi.

Kulturminner og kulturmiljø

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.6 Kulturminner og kulturmiljø i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvor informasjon om kulturminner planlegges innhentet, herunder om det planlegges befaring.
  • Relevante kulturminnemyndigheter /disse skal spesifiseres/ skal kontaktes for vurdering av potensialet, behov for befaringer/ § 9-undersøkelser før byggestart og om det mangler vesentlig informasjon.  
  • Utredningen skal ses i sammenheng med landskapsutredningen når det gjelder vurderinger av tiltakets form/skala samt visuelle nær- og fjernvirkninger. 
  • Det skal utarbeides verdikart.

Friluftsliv

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.7 Friluftsliv i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet, herunder om det er behov for kartlegging av friluftslivsområder.
  • Hvordan en ev. kartlegging skal gjennomføres, herunder om det planlegges møter og befaringer.
  • Det skal utarbeides verdikart.

Reiseliv

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.8 Reiseliv i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvor informasjon om reiselivet planlegges innhentet.
  • Viktige attraksjoner/områder for reiselivet skal framstilles på kart sammen med tiltaket.

Støy

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.9 Støy i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvor informasjon planlegges innhentet.
  • Om det planlegges støyberegning og utarbeidelse av støysonekart.

Forurensning

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.10 Forurensning i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet, herunder om det planlegges miljøgeologiske undersøkelser (skrivebordsundersøkelser og/eller undersøkelser i felt).

Klimagassutslipp

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.11 Klimagassutslipp i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg inngå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Elektromagnetiske felt

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.12 Elektromagnetiske felt i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg inngå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Landbruk, andre naturressurser og samisk næringsutøvelse

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.13 Landbruk og andre naturressurser i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Med unntak av deltemaene skogbruk og samisk næringsutøvelse, skal temaet utredes basert på metodikken i Vegdirektoratets Håndbok V712, herunder kriterier for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens.

Følgende skal i tillegg inngå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Reindrift

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.14 Reindrift i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Utredningen skal bygge på metodikken i Vegdirektoratets Håndbok V712, herunder kriterier for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens. 
  • Hvordan informasjon om reindrift planlegges innhentet, herunder om det planlegges befaring.
  • Navn på reinbeitedistrikt som kan bli berørt.
  • Hvordan kontakten med reinbeitedistriktet i forbindelse med utredningen skal skje, herunder om det planlegges møter

Fiskeri, havbruk og skipsfart

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.15 Fiskeri, havbruk og skipsfart i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Følgende skal i tillegg framgå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Luftfart, kommunikasjonssystemer og annen infrastruktur

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 5.16 luftfart, kommunikasjonssystemer og annen infrastruktur i Virkninger for miljø og samfunn i NVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg/.

Følgende skal i tillegg inngå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Naturfare og beredskap

Søker skal i utredningsprogrammet beskrive krav til innhold og metode for gjennomføring av utredningen. Dette skal være basert på kravene i kapittel 6Naturfare og beredskapNVE-veileder for konsesjonssøknad nettanlegg/.

Følgende skal i tillegg inngå:

  • Hvordan informasjon planlegges innhentet.

Endringslogg

06.02.2024. Underkapitlene "Generelle krav til konsekvensutredningen", "Behovet for å gjøre tiltak" og "Samfunnsøkonomisk vurdering og tekniske forhold" er oppdatert i forbindelse med lansering av samfunnsøkonomisk veileder for nettiltak.