Vurdering av samlede virkninger

Den strategiske konsekvensutredningen vurderer påvirkning fra utbygging av ett referanseprosjekt i hvert enkelt utredningsområde. Vurderingen gjøres uavhengig av om det også bygges ut havvind i de andre utredningsområdene. For eksempel er påvirkning fra en eventuell utbygging i utredningsområdet Sørvest B vurdert enkeltstående, uten forutsetning om eventuelle utbygginger i Sørvest A eller Sørvest C.

Dersom det bygges ut havvind i flere av utredningsområdene, særlig om områdene ligger relativt nær hverandre, kan de samlede virkningene fra flere utbygginger bli større enn den strategiske konsekvensutredningen viser for hvert enkelt område. Dette er krevende å vurdere, fordi vi ikke kjenner til hvilke av utredningsområdene som eventuelt vil bygges ut først, eller størrelsen på utbyggingene.

Samtidig er det lite realistisk at store deler av utredningsområdene i hver enkelt region bygges ut i overskuelig fremtid. Eksempelvis vil det være kapasitetsbegrensninger i kraftnettet på land som gjør det lite sannsynlig at det bygges havvindanlegg i alle utredningsområder. Vurdering av samlede virkninger bør derfor skje basert på konkrete planer for åpning og utlysning, som kan gi føringer for hvilke områder som prioriteres og hvilket volum med havvind som kan forventes.

Samlede virkninger for teknisk-økonomiske forhold

Virkninger for kraftsystemet

I vurderingen av utredningsområdenes tekniske og økonomiske egnethet inngår en vurdering av virkninger for kraftsystemet. Basert på kapasitet i eksisterende og planlagt transmisjonsnett for tilknytning av havvind, anbefales det hvilken rekkefølge etablering av havvind i utredningsområdene bør skje fra et kraftsystemperspektiv. Statnett har levert innspill på mulige volum havvind som kan tilknyttes aktuelle nettområder i eksisterende og planlagt nett, og gjort en vurdering av hvilke nettområder det bør tilknyttes havvind først. Flere av utredningsområdene har aktuelle nettilknytningspunkt i samme nettområde. Dette gjelder spesielt for Vestavind-områder og Sørvest-områder og Sønnavind A. Dette innebærer at etablering av havvind i ett utredningsområde, kan gjøre at det ikke lenger er like gunstig å tilknytte havvind fra et annet utredningsområde til dette nettområdet.

For å håndtere store volum havvind er det gunstig for kraftsystemet å spre tilknytningen av havvind mot flere nettområder. Store mengder havvind til ett nettområde vil påvirke stabiliteten i kraftsystemet, i tillegg til å gi flaskehalser og begrensinger for systemdriften. Det kan derfor være bedre å spre havvindutbyggingen på flere nettområder, fremfor å fylle opp et nettområde av gangen.

Vakeeffekter mellom havvindanlegg

I bakkant av hvert havvindanlegg vil det være redusert vindhastighet, som kan påvirke kraftproduksjonen i nærliggende havvindanlegg. Dette kalles eksterne vaketap.  

Alle utredningsområder er evaluert separat uten at det er tatt hensyn til vaketap fra eventuelle havvindanlegg i nærliggende utredningsområder, eller andre eksisterende eller planlagte vindkraftutbygginger i samme utredningsområde. Dette innebærer at etablering av havvind i ett utredningsområde kan gjøre at det ikke lenger er like gunstige produksjonsforhold for et eventuelt havvindanlegg i nærliggende utredningsområde.

Les mer om dette i rapporten om tekniske og økonomiske vurderinger.

Temaer som har vist seg særlig relevante for vurdering av samlede virkninger

I utgangspunktet kan alle temaene i den strategiske konsekvensutredningen være aktuelle for vurdering av samlede virkninger. I arbeidet med utredningen har likevel noen temaer og utredningsområder utmerket seg som åpenbart relevante for slik vurdering. Dette har blant annet blitt tydelig i dialogen med referansegruppa. Temaene er listet opp under. NVE understreker at dette ikke er en uttømmende liste, og at punktene skal leses som eksempler på temaer og områder de samlede virkninger bør vurderes. Disse er:

• Det er knyttet stor usikkerhet til trekkfugl i Vestavind- og Sørvest-områdene, samt Sønnavind. Usikkerheten gjelder både tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom alle disse områdene, samt hvordan ulike fuglearter vil påvirkes av havvindutbygging. Før en eventuell åpning av mer enn ett område i Nordsjøen, bør den samlede belastningen på trekkende fugler derfor vurderes.
• I store deler av Sørvest-områdene kan CO₂-lagring være aktuelt. Interessen for lagring av CO₂ er stor i disse områdene grunnet egnede geologiske forhold og nærhet til markedet i Europa. Det er særlig behovet for å samle inn seismikkdata for å overvåke at reservoaret ikke lekker CO₂ over tid, som gjør sameksistens med havvind utfordrende. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene. Før en eventuell åpning av mer enn ett Sørvest-område, bør de samlede virkningene for potensialet for CO₂-lagring vurderes.
• Mellom Sørvest-områdene ligger en viktig korridor for internasjonal skipstrafikk. I tillegg er det en del skipstrafikk på tvers i øst/vest retning i områdene. Før en eventuell åpning av mer enn ett av Sørvest-områdene, bør de samlede virkningene for skipstrafikken derfor vurderes. Dette bør skje i dialog med Kystverket.
• Sørvest-områdene har viktige gytefelt som også kan påvirkes av havvind i andre land. Det er store arealer under utredning for havvind også i britisk, dansk og svensk sone, og den samlede belastningen på strømsystemer og marinbiologisk mangfold i Nordsjøen kan bli stor. Kunnskapsmangler om larvedrift, gytefelt og havvinds påvirkning på disse bidrar til behovet om å vurdere samlede virkninger nærmere, dersom det skal åpnes mer enn ett Sørvest-område.
• Sørvest-områdene har mye fiskeriaktivitet. Arealbeslag fra havvindanlegg kan bidra til fortrenging av fiskeriaktivitet og dermed fortetting av fiske i andre områder. Effekten av dette er ikke vurdert. Før en eventuell åpning av mer enn ett Sørvest-område, bør de samlede virkningene for fiskeriet derfor vurderes.
• For å redusere havvinds påvirkning på værradarer langs kysten av Norge kan installasjon av tilleggsradarer fungere som et avbøtende tiltak. Vestavind-områdene ligger nærme værradarene på Stad og Bømlo, og utbygging i disse områdene har stor påvirkning på radarene. Ved å bygge ut havvind i flere av Vestavind-områdene kan det være vanskelig å finne passende plassering for tilleggsradarer, som igjen kan gjøre at dette ikke vil være mulig å bruke som avbøtende tiltak. Samme problematikk gjelder også for havstrømsradarer (HF-radar). Før en eventuell åpning av mer enn et Vestavind-område, bør de samlede virkningene for radar derfor vurderes. Dette bør skje i dialog med Meteorologisk Institutt.

I eksemplene og anbefalingene som gjelder vurdering av samlede virkninger for Sørvest- og Vestavind-områdene, ser vi bort ifra Sørvest F og Vestavind F, som allerede er åpnet.

NVE anbefaler vurdering av samlede virkninger ved åpning av flere utredningsområder

Den strategiske konsekvensutredningen skal være et beslutningsgrunnlag for å vurdere åpning av områder for havvindutbygging. Før hver åpning må det vurderes om utredningen er tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag, eller om det er nødvendig med tilleggsutredninger.  Dersom den strategiske konsekvensutredningen skal benyttes til åpning av flere områder i relativ nærhet av hverandre, mener vi det bør gjøres vurderinger av samlede virkninger som supplement til det eksisterende beslutningsgrunnlaget. Det samme kan gjelde områder som ligger i relativ nærhet til havvindanlegg i andre land.

Vurderinger av tilgjengelig nettkapasitet er ferskvare. Før alle åpninger og utlysninger av nye havvindområder bør det gjøres en oppdatert vurdering av tilgjengelig nettkapasitet og virkninger for kraftsystemet.

Samlede virkninger av havvind og andre typer påvirkninger

Utredningsprogrammet for den strategiske konsekvensutredningen har et eget utredningspunkt om samlede virkninger:

• De samlede virkningene av havvind og andre typer påvirkninger skal vurderes for alle temaer i utredningsprogrammet, både i de identifiserte områdene og øvrige influensområder. For naturmangfold skal det, som en del av dette, gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10.

Begrepet samlet belastning benyttes ofte om den totale påvirkningen et økosystem blir utsatt for innenfor et areal. Altså ikke bare fra havvind, men også alle andre påvirkninger. Det er også denne definisjonen som skal benyttes når det gjøres vurderinger av samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10.

Den strategiske konsekvensutredningen vurderer havvindutbyggingens påvirkning på utredningsområdene sammen med belastningen som allerede eksisterer i området. Det vil si at utredningens nullalternativ beskriver dagens situasjon, og er sammenligningsgrunnlaget som brukes for å vurdere hvilken konsekvens utbygging av et referanseprosjekt vil ha.

NVE mener denne tilnærmingen, i tillegg til at det gjøres vurderinger av samlede virkninger i forkant av åpning av områder, ivaretar forholdet til naturmangfoldloven § 10 på det overordnede nivået den strategiske konsekvensutredningen gjøres på.

I Norge representerer havvind en ny belastning på miljøet i havet, sammen med klimaendringer og belastning fra annen næring. I havforvaltningen jobbes det med vurderinger av samlet belastning på det marine økosystem. Havforskningsinstituttet er engasjert i et pilotprosjekt som skal vurdere samlet belastning for noen utvalgte utredningsområder for havvind. Dette omtalte vi i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Da Identifisering av utredningsområder for havvind ble gjennomført, skrev NVE følgende om fremtidig behov for oppdatering av den strategiske konsekvensutredningen:

Direktoratsgruppa har blitt bedt om å identifisere områder som kan tildeles frem mot 2040. Alle vurderinger gjøres dermed med minst dette tidsperspektivet. Samtidig vil utredningen trolig få mindre relevans over tid, grunnet ny kunnskap og endrede forutsetninger. Dette vil variere fra tema til tema. Det forutsettes derfor en fremtidig oppdatering av den strategiske konsekvensutredningen. Oppdateringen kan skje gjennom et fast mønster, eller ved behov, og er særlig relevant ved store endringer i arealbruken til havs.

NVE mener denne vurderingen fremdeles står seg. Dersom det med tiden skjer større endringer i arealbruken til havs, bør det gjennomføres en ny strategisk konsekvensutredning. Det er da ikke tilstrekkelig å kun supplere den eksisterende utredningen med vurdering av samlede virkninger, slik vi har omtalt over. I tillegg kan ny kunnskap og endrede forutsetninger også gi behov for en oppdatering av den strategiske konsekvensutredningen.