Kunnskapsinnhenting for naturmangfold

På bakgrunn av fagrapportene, dialog med referansegruppen og egne vurderinger har NVE identifisert relevante kunnskapsmangler knyttet til hvordan havvind påvirker på naturmangfold.

Kunnskapsmanglene som omtales på denne siden er generelle

Kunnskapsmanglene som omtales på denne siden er ikke knyttet opp mot konkrete utredningsområder. Der det er identifisert særlige kunnskapsmangler knyttet til spesifikke arter i utredningsområdene, er dette utdypet i NVEs vurderinger av utredningsområdene.

Kunnskapsbehov ved forskjellige tidspunkt i prosessen for et havvindanlegg

NVE har tidligere vurdert kunnskapsbehov ved forskjellige tidspunkt i åpnings-, tildelings- og konsesjonsprosessen for havvind. Disse vurderingene er beskrevet i rapporten Innspill til forvaltningsregime for havvind - Anbefaling om ny prosess for utvikling av havvind og strømnett til havs.Vurderingene gjelder fortsatt, og kunnskapsbehovet knyttet til for eksempel åpning av områder gjelder dermed for utredningsområdene ved en eventuell åpningsprosess etter den strategiske konsekvensutredningen.

Den strategiske konsekvensutredningen vil bli sendt på høring

Del 2 av den strategiske konsekvensutredningen ble levert til Energidepartementet 23. juni 2025, og  sendt på høring av departementet samme dag. Gjennom høringsprosessen kan det komme innspill som avdekker ytterligere kunnskapsmangler eller behov for supplerende utredninger.

I kapitlene under har vi listet opp relevante kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke naturmangfold. Omtalen av kunnskapsmanglene er sortert etter påvirkningskilde.

For mange artsgrupper er det i tillegg store kunnskapsmangler knyttet til artenes utbredelse og hvilke områder som utgjør viktige funksjonsområder, som gyte- og beiteområder og trekkruter. Denne typen kunnskap er avgjørende for å kunne vurdere i hvilken grad arter faktisk vil bli eksponert for påvirkning fra havvind. Slike spørsmål omtales nærmere i kapitlet Pågående kunnskapsinnhenting lenger ned på denne siden.

Flere initiativer er allerede etablert for å tette kunnskapshull knyttet til utbredelse mv. For sjøfugl skal SEAPOP/SEATRACK-programmene bidra med data om bestand- og populasjonstrender, samt utbredelse og områdebruk gjennom året. Når det gjelder pelagisk naturmangfold, som plankton, fisk og sjøpattedyr, vil Havforskningsinstituttets kartleggings- og overvåkningsprogram kunne spille en sentral rolle. For sårbare naturtyper og bunnsamfunn vil Mareano-programmet kunne bidra med havbunnskartlegging. I tillegg anbefaler NVE at det opprettes et nasjonalt overvåkningsprogram for trekkfugl.

Virkninger av fysiske strukturer over vann - turbintårn med roterende turbinblader

Kollisjonsrisiko for sjøfugl, trekkfugl og flaggermus

• Kunnskapsbehov om unnvikelsesatferd og kollisjonshyppighet for alle artsgrupper.

Barriereeffekter for sjøfugl, trekkfugl og flaggermus

• Kunnskapsbehov om i hvilken grad unnvikelse fører til økt energiforbruk ved at fugl og flaggermus må fly rundt havvindanlegg, og effektene dette kan ha for individenes kondisjon og overlevelse, samt potensialet for populasjonseffekter.
• Kunnskapsbehov om virkninger på sjøfugl ved eventuelle tap av viktige beiteområder.

Storskala oseanografiske endringer med påfølgende effekter på plankton, fiskeegg og –larver

• Kunnskapsbehov om hvordan redusert vindhastighet (vakeeffekt) nedstrøms havvindanlegg kan påvirke strømforhold og lagdeling, og dermed fordelingen av næringsstoffer og plankton i vannmassene, i tillegg til drift av fiskeegg og –larver.

Virkninger av fysiske strukturer under vann – turbinfundamenter, forankring, m.m.­

Effekter av sedimentoppvirvling på bunnsubstrat og bunnlevende organismer

Her er det kunnskapsbehov om:

• potensialet for oppvirvling av sedimenter som følge av økt turbulens og erosjon rundt bunnfaste turbinfundamenter (samt fra vake-effekter som følge av redusert vindstyrke).
• hvordan slike prosesser kan påvirke bunnforholdene i leveområdene til tobis, og i hvilken grad endringer i bunnforhold kan få konsekvenser for artens populasjonsdynamikk.
• hvordan bunnsamfunn og sårbare naturtyper kan påvirkes av nedslamming.

Habitatdannende effekt (kunstig rev-effekt)

Her er det kunnskapsbehov om:

• endringer i fiskesamfunn som følge av introduksjon av nytt habitat (forbedrede livsvilkår for noen arter kan bety økt predasjon av andre).
• sjøpattedyrs utnyttelse av havvindanlegg til næringssøk og mulige effekter av dette på individ og populasjonsnivå.
• potensial for spredning av fremmede arter, og hvordan spredning av fremmede arter kan påvirke lokale økosystem.
• kunstig rev-effekt for flytende havvindanlegg.

Barriereeffekter av flytende havvindanlegg

• Kunnskapsbehov om hvorvidt ulike hvalarter unnviker fysiske installasjoner, spesielt fritthengende kabler og forankringer forbundet med flytende havvindanlegg, og i hvilken grad aktiviteter som migrasjon og næringssøk kan forstyrres.

Virkninger av kontinuerlig undervannsstøy fra vindturbiner

Effekter på gyteatferd hos fisk

• Kunnskapsbehov om påvirkning av driftsstøy på gytende fisk av ulike arter, og særlig arter med vokaliserende gyteatferd.

Maskeringseffekter hos sjøpattedyr

• Kunnskapsbehov om hvordan driftsstøy kan overdøve biologisk viktige lyder, og dermed redusere individers evne til å kommunisere, orientere seg og jakte med bruk av lyd.

Unnvikelse hos sjøpattedyr

• Kunnskapsbehov om hvorvidt driftsstøy har en unnvikende effekt på ulike arter av hval.

Virkninger av elektromagnetiske felt fra sjøkabler

Effekter på fiskeatferd

Her er det kunnskapsbehov om:

• påvirkning på migrasjonsatferd hos fisk, og da særlig hos bruskfisk og anadrom/katadrom fisk.
• påvirkning på svømmeatferd hos fiskelarver og potensialet for negative effekter for rekruttering.

Virkninger av kunstig lys fra turbintårn

Effekter av kunstig lys på fisk og plankton

Her er det kunnskapsbehov om:

• påvirkning på svømmeatferd hos fiskelarver.
• påvirkning på vertikal døgnvandring hos planktonsamfunn.

Effekter av kunstig lys på fugl og flaggermus

Begge grupper er kjent for å kunne tiltrekkes av kunstig belysning, enten direkte eller indirekte, men det finnes lite kunnskap om denne effekten fra havvind. Det er derfor kunnskapsbehov om:

• hvordan forskjellige typer lys påvirker sjøfugl gjennom året.
• hvordan forskjellige typer lys påvirker fugl og flaggermus på trekk.
• hvordan kunstig lys påvirker insekter, som igjen kan tiltrekke fugl og flaggermus.

For å sikre at hensynet til naturmangfold ivaretas i videre havvindprosesser anbefaler NVE videreføring av eksisterende kartleggings- og overvåkningsprogrammer, som Mareano, SEAPOP/SEATRACK og pelagisk kartlegging og overvåkning. I tillegg vil det være av stor verdi at effektstudier knyttet til havvind videreføres som et prioritert forskningstema gjennom Norges forskningsråd.

Havbunnskartlegging gjennom Mareano-programmet

Utbygging av havvind kan påvirke livet på havbunnen. Det kan skje direkte, ved at bunnen blir ødelagt, eller indirekte, ved at sedimenter virvles opp og legger seg over filtrerende organismer, som koraller, svamp og sjøfjær. Kunnskap om forekomster av bunnsamfunn og naturtyper er derfor nødvendig for å minimere påvirkningen av en eventuell havvindutbygging på disse gruppene.

Mareano har kartlagt betydelige arealer i og rundt de tre områdene som ble vurdert i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen (Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F). På mareano.no kan du lese mer og finne kart og data fra Mareanos kartlegging av de åpnede områdene Sørvest F (Sørlige Nordsjø II) og Vestavind F (Utsira Nord). Det er ikke planlagt kartlegging av flere havvindområder i 2025, i påvente av beslutninger om hvilke områder som vil være aktuelle for åpning. NVE anbefaler at nye områder som åpnes for havvind kartlegges av Mareano-programmet. Dette sikrer kontinuitet og kvalitet i dataseriene, gjør datainnhentingen sammenlignbar på tvers av områder, og bidrar til åpenhet og tilgjengelighet av data. Når nye områder åpnes for havvind, bør myndighetene vurdere hvilket detaljnivå kartleggingen skal ha, og når i prosessen (etter åpning, utlysning eller tildeling) det er mest hensiktsmessig å gjennomføre akustisk og visuell kartlegging.

Pelagisk kartleggings- og overvåkningsprogram gjennom Havforskningsinstituttet

For å kunne vurdere effektene av havvindutbygging kreves et grundig sammenligningsgrunnlag før og etter utbygging. Dette forutsetter at man har tilstrekkelig kunnskap om hvilke arter som finnes i områdene, og hvilke funksjoner områdene har for disse artene, som gyte-, beite- og vandringsområder. NVE anbefaler at forundersøkelser planlegges allerede etter åpning av nye havvindområder (når prosjektområdene er nærmere avgrenset), slik at det er tilstrekkelig tid til å gjennomføre tre års datainnsamling før utbygging. Dette vil gi et godt grunnlag for målrettet kartlegging og gjøre det mulig å konsentrere innsatsen til de faktiske prosjektområdene og eventuelle referanseområder.

NVE vurderer at kartleggings- og overvåkningsprogrammet vil ha en særlig viktig rolle i å fremskaffe artsspesifikk kunnskap om utbredelse og funksjonsområder i områder som er åpnet for havvind. Særlig vil det være viktig at programmet innhenter kunnskap om rødlistede og/eller datafattige arter, som for eksempel blålange, vanlig uer eller ulike arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne vurdere i hvilken grad artene eksponeres for påvirkning fra havvind. Videre er det viktig at identifiserte miljøverdier blir gjenstand for gjentatte undersøkelser over år. Erfaring tilsier at det krever data fra tre til fem år både før og etter et inngrep for å kunne trekke pålitelige slutninger om effekter.

NVE forventer at et slikt program vil kunne tette flere av de identifiserte kunnskapshullene knyttet til pelagisk naturmangfold. Dette gjelder særlig kunnskap om hvilke arter som finnes i og rundt aktuelle havvindområder, og dermed hvordan sammensetningen av arter utvikler og endrer seg over tid, både innenfor og utenfor områder som påvirkes av havvind. Ved å koble biologiske observasjoner med data om fysiske forhold, som undervannsstøy, elektromagnetiske felt og oseanografiske parametere, kan man potensielt identifisere årsakssammenhenger bak observerte endringer i økosystemene.

Det er samtidig viktig å understreke at tetting av kunnskapshull knyttet til effekter og årsakssammenhenger ofte krever mer enn kun feltobservasjoner. Slike vurderinger bør støttes av dedikerte effektstudier, der man har kontroll på påvirkningsfaktorene, for eksempel gjennom laboratorieforsøk eller modellering. Feltstudiene som HI planlegger å utføre gjennom dette programmet vil derfor inngå som en sentral del av en bredere forskningsinnsats, der ulike tilnærminger kombineres for å gi et mest mulig helhetlig bilde av havvinds påvirkning på naturmangfold. Dette kan du lese mer om lenger ned på denne siden.

Det forventes at de første årene med kartlegging og overvåkning vil innebære en fase med metodisk utvikling og tilpasning. Ettersom havvind er et nytt fagfelt med begrenset erfaringsgrunnlag fra norske forhold, finnes det i dag ikke nasjonale standarder for hvordan slike undersøkelser bør gjennomføres. Det vil derfor være nødvendig å teste ut ulike tilnærminger og justere metodikken underveis, basert på erfaringer og resultater fra felt. Denne innledende fasen vil være avgjørende for å bygge opp et rammeverk for økosystemovervåkning knyttet til havvind. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes og metodene modnes, vil det være naturlig at deler av overvåkningsansvaret gradvis overføres til tiltakshaver. Dette vil sikre kontinuitet og kvalitet i datainnsamlingen, samtidig som det legger til rette for en mer effektiv ressursbruk over tid.

De første feltundersøkelsene knyttet til programmet ble satt i gang sommeren 2025. I juni ble det igangsatt innledende kartlegging i Vestavind F, og tilsvarende undersøkelser planlegges gjennomført i Sørvest F i løpet av august. Kartleggingen av disse to havvindområdene markerer starten på den praktiske gjennomføringen av programmet, og vil danne et viktig grunnlag for hvordan det videre arbeidet skal utvikles i årene fremover. Mer informasjon om utformingen av feltundersøkelsene vil bli tilgjengelig i nær fremtid, og vil inngå som en del av det helhetlige rammeverket for kartlegging og overvåkning av pelagiske økosystemer i forbindelse med havvindutbygging.

Kartlegging av sjøfugl gjennom SEAPOP og SEATRACK

Utbygging av havvind kan påvirke sjøfugl på flere måter, blant annet gjennom kollisjoner med turbintårn og rotorblader, unnvikelsesatferd, tap av leveområder og barriereeffekter. For å kunne vurdere omfanget og betydningen av slike påvirkninger, er det avgjørende å fremskaffe ny og oppdatert kunnskap. De siste årene har det blitt bevilget statlige midler øremerket havvind til det nasjonale overvåkningsprogrammet SEAPOP og det internasjonale sporingsprogrammet SEATRACK. NVE anbefaler at dette arbeidet videreføres.

SEAPOP og SEATRACK har en sentral rolle i å fremskaffe relevant kunnskap om sjøfugl. Gjennom systematisk kartlegging av bestandsstørrelser og områdebruk, både i og utenfor hekkesesongen, bidrar programmene til å identifisere viktige leveområder og hvordan disse overlapper med planlagte havvindområder. GPS-merking og sporing av sjøfugl gir detaljert innsikt i funksjonsområder og trekkruter, og er avgjørende for å vurdere risiko for kollisjon og barriereeffekter.

For mer informasjon, se: Kartlegging og overvåkning gjennom SEAPOP og SEATRACK i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Nærmere om effektstudier

Som tidligere nevnt, er feltobservasjoner fra overvåkning ofte ikke nok til å forstå effektene av havvind og de underliggende årsakssammenhengene. For å kunne vurdere hvordan havvind påvirker marine arter og økosystemer, er det nødvendig med dedikerte effektstudier der påvirkningsfaktorene kan kontrolleres. Slike studier gjør det mulig å isolere spesifikke mekanismer og teste hypoteser under kontrollerte forhold, og utgjør dermed et viktig supplement til feltbasert overvåkning. Energidepartementet har derfor bidratt til å styrke forskningen på effekter av havvind ved å bevilge midler både gjennom Norges forskningsråd og gjennom direkte finansiering av forskningsprosjekter:

• Forskning via Norges forskningsråd
  I statsbudsjettet for 2025 er det lagt opp til at Norges forskningsråd skal lyse ut midler til forskning på havvind og natur og miljø. Midlene skal bidra til å tette sentrale kunnskapshull knyttet til miljøkonsekvenser av havvindutbygging på norsk sokkel, og Energidepartementet har bedt Norges forskningsråd prioritere dette temaet i sin portefølje for 2025.
• Prosjekter direkte finansiert av Energidepartementet
  I tillegg til forskningsrådsfinansierte prosjekter, har Energidepartementet også direkte finansiert flere prosjekter som omhandler effekter av havvind på naturmangfold og miljø. Flere av disse er delfinansiert av departementet, og inngår som en del av en bredere forskningsinnsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget på feltet. For mer informasjon om disse prosjektene, se beskrivelser av prosjektene under Kunnskapsinnhenting om storskala virkninger fra havvind på naturmangfold fra del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

På grunnlag av vesentlige kunnskapsmangler, anbefaler NVE etablering av nye kartleggings- og overvåkingsprogrammer for trekkfugl og flaggermus, som kan bidra til å tette viktige kunnskapshull knyttet til disse artsgruppene.

Kartlegging av trekkfugl

Det er betydelige kunnskapsmangler om trekkfugl over norske havområder, og om hvordan trekkfugl kan påvirkes av havvind. Det er derfor behov for kunnskap om trekkruter og tidspunkt for trekk, i tillegg til risiko for kollisjoner, forstyrrelser og barriereeffekter, samt effektiviteten av avbøtende tiltak. For å tette disse kunnskapshullene er det behov for langtidsovervåkning av trekkfugl. Dette vil være avgjørende for å kunne dokumentere eventuell endret arealbruk, høydeprofil, trekkintensitet og retning hos trekkfugler, som følge av havvind. NVE anbefaler derfor at det etableres et dedikert kartleggings- og overvåkningsprogram for trekkfugl.

Kartlegging av flaggermus

Det finnes i dag svært begrenset kunnskap om flaggermus i norske farvann. Samtidig er flaggermus generelt ansett som en sårbar gruppe med høy risiko for kollisjoner og skader i møte med vindturbiner. Dette understreker behovet for økt kunnskap om forekomst og trekkatferd hos flaggermus, spesielt i Nordsjøen. Selv om det pågår forskningsprosjekter på flaggermus i Norge, er det per i dag liten eller ingen innsats rettet spesifikt mot flaggermusaktivitet til havs. NVE anbefaler derfor at det etableres et dedikert kartleggings- og overvåkningsprogram for flaggermus.

For mer informasjon, se Pågående kunnskapsinnhenting for trekkfugl og flaggermus fra del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Parallelt med den statlige innsatsen for kunnskapsinnhenting om havvind og naturmangfold, vil tiltakshavere ha et ansvar for å gjennomføre undersøkelser av egen aktivitets påvirkning på naturmangfold og miljø. Dette vil gjelde både før og etter utbygging av havvindanlegg, og skal bidra til å sikre at beslutninger fattes på et best mulig kunnskapsgrunnlag.

Kunnskapsinnhenting i regi av tiltakshavere vil i første omgang gjennomføres i tråd med:

• Krav fastsatt i utredningsprogram: Disse gjelder før konsesjon gis, og omfatter kartlegging av naturverdier og vurdering av mulige konsekvenser for naturmangfold og miljø. Kravene fastsettes av konsesjonsmyndighetene.
• Prosjektspesifikke vilkår gitt i konsesjonen: Disse gjelder etter at konsesjon er gitt, og kan inkludere krav om overvåkning, oppfølging og eventuelle avbøtende tiltak. Vilkårene fastsettes av konsesjonsmyndighetene.

Undersøkelser utført av tiltakshavere bør utfylle den statlige innsatsen og bidra til et helhetlig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og videre utvikling av havvind i norske farvann.