Pågående kunnskapsinnhenting for naturmangfold

Som omtalt i NVEs rapport "Anbefaling om ny prosess for utvikling av havvind og strømnett til havs" er det viktig å ha et godt sammenligningsgrunnlag for å lære om virkninger av havvind på naturmangfold. Dette er særlig viktig for de første prosjektene, både for å få kunnskap om virkninger fra ulik type teknologi (bunnfast eller flytende), samt informasjon om ulike arter og naturtyper som forekommer i de norske havområdene.

Dette krever gjerne flere års kartlegging før utbygging (forundersøkelser), særlig for arter med store mellomårlige og sesongmessige variasjoner, som fugl og pelagiske arter (sjøpattedyr, fisk og plankton). For å kunne skille naturlige svingninger fra endringer forbundet med havvindanlegget, bør undersøkelsene typisk starte tre til fem år før utbygging. Gode forundersøkelser er dermed en forutsetning for at overvåkning etter utbygging skal kunne gi oss økt forståelse for miljøeffektene av havvind. 

Regjeringen har laget en helhetlig plan for naturkartlegging som skal bidra til økt kunnskap om virkninger av havvind på naturmangfold. Som forberedelse til utlysing av nye prosjektområder i 2025, har regjeringen satt i gang kartlegging og overvåkning av de aktuelle havvindområdene. Dette kommer i tillegg til den strategiske konsekvensutredningen og inkluderer feltundersøkelser for: 

• Sjøfugl, gjennom SEAPOP og SEATRACK  

• Plankton, fisk og sjøpattedyr, gjennom Havforskningsinstituttet  

• Bunnsamfunn og naturtyper, gjennom Mareano  

NVE har en rolle i å koordinere naturkartlegging i utredningsområdene for havvind som er aktuelle for utlysning i 2025. Dette gjør vi gjennom programgruppen i Mareano og styringsgruppen i SEAPOP/SEATRACK, hvor vi blant annet gir innspill på årlige planer for programmene. Oppfølging mot Havforskningsinstituttet og deres overvåkning av utredningsområdene blir viktig for NVE i årene fremover.  

Lenger ned på denne siden kan du lese om status for kartlegging- og overvåkning av de tre områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F. Under «Kunnskapsinnhenting om storskala virkninger fra havvind på naturmangfold» og «Pågående kunnskapsinnhenting på trekkfugl og flaggermus», kan du lese om annet pågående arbeid for å tette kunnskapshull om virkninger av havvind på naturmangfold og miljø.  

Kartlegging og overvåkning gjennom SEAPOP og SEATRACK

SEAPOP og SEATRACK har de siste årene blitt betydelig styrket for å kunne levere kunnskap rettet mot den pågående havvindsatsningen. I 2022 ble det gitt en ekstrabevilgning på 1 million kroner til arbeidet med å identifisere utredningsområder for havvind. I 2023 ble det gitt betydelig økte midler for å starte innsamlingen av kunnskap rettet mot områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Dette arbeidet ble videre styrket i 2024, og i 2025 er det foreslått ytterligere økning til forberedelse av undersøkelser i de øvrige identifiserte utredningsområdene.

For områdene i Nordsjøen, inkludert Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B, gjøres dette ved å utvide programmene til flere kolonier og flere arter. I kolonier som forventes å være sårbare for havvind, blir eksisterende innsats økt.

Tilsvarende styrkes arbeidet på arter som enten forventes å være sårbare eller hvor kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. For å få til dette blir nye metoder og ny teknologi utviklet og tatt i bruk gjennom programmene, blant annet brukes kunstig intelligens for å effektivisere og forbedre datainnsamlingen. Midlene vil videre bidra til å styrke utviklingen av nye metoder. Du kan lese mer om hvordan SEAPOP og SEATRACK samler inn kunnskap om sjøfugl på programmenes nettsider. 

Kartlegging og overvåkning gjennom Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet har fått midler til å dekke utgifter knyttet til planlegging av kartleggings- og overvåkningsprogram for plankton, fisk og sjøpattedyr i Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B. Innledende kartlegging har til hensikt å tjene som forundersøkelse før utbygging.  

Havforskningsinstituttet har ansvar for å utarbeide konkrete planer til feltundersøkelser. Planene vil inkludere innsamling av data om spesifikke arter i utredningsområdene, samt innkjøp og leie av høyteknologisk utstyr. Det er blant annet gitt midler til sensorbærere som landere, glidere og ubemannet overflatefartøy, som sammen med skip, kan utstyres med måleinstrumenter. Av måleinstrumenter er det gitt midler til hydrofoner, telemetri og infrarødt kamera. Feltundersøkelsene innebærer også tradisjonelle innsamlingsmetoder, som biologiske prøver, ekkolodd, meteorologiske- og hydrografiske målinger. Samlet vil kartleggings- og overvåkningsprogrammet gi grunnlag for å vurdere virkninger av et havvindanlegg på naturmangfold, før og etter utbygging.  

Under «Kunnskapsinnhenting om storskala virkninger fra havvind på naturmangfold» lenger ned på siden, kan du lese om øvrige prosjekter som utføres i regi av Havforskningsinstituttet for å øke kunnskapen om effekter fra havvind på naturmangfold.  

Kartlegging gjennom Mareano- programmet

Havbunnskartlegging av de åpnede områdene Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord startet i 2022. Kartleggingen har pågått videre i 2023 og 2024, og inkludert utredningsområdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F. Havbunnskartlegging er tidkrevende og dyrt, og informasjon om havbunnen er derfor samlet inn over flere tokt. Sokkeldirektoratet har utført grunnundersøkelser i de åpnede områdene, som blant annet inneholder informasjon om dybde og bunnforhold. For å sammenstille informasjon om biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene, har Mareano gjenbrukt dybdedata fra Sokkeldirektoratet. Nylig har også Mareano samlet inn dybdedata i de aktuelle utredningsområdene, som ikke er kartlagt av Sokkeldirektoratet. 

Sørvest F og Vestavind F forventes å være kartlagt i sin helhet av Mareano-programmet ved utgangen av 2024. Det siste toktet startet 21. november og forventes å avsluttes 4. desember. Tidligere i år ble også den sørlige delen av Vestavind B kartlagt. At et område er "ferdig kartlagt" betyr at Mareano har, i tillegg til dybdedata, samlet inn geologisk, biologisk og kjemisk informasjon om områdene fra video og sedimentprøvetaking. I 2024 er det også bevilget midler til utvidet kjemiprøvetaking. Dette inkluderer ekstra prøvemateriale i utredningsområdene, samt ytterligere prøver av aktuelle metaller og mikroplast.  

Når dataene er ferdig prosessert lages kart med følgende informasjon: 

• bunntyper og sedimenter 
• sårbare arter, dominerende samfunn/habitater og biomangfold  
• menneskelig påvirkning, slik som forekomster av søppel og trålspor 
• fordeling av organisk og uorganiske stoffer, samt mikroplast fra kjemiske analyser 

• terrengmodeller 

Foreløpige resultater fra innsamlingen er benyttet i fagrapporten om bunnsamfunn og naturtyper. Dette inkluderer blant annet funn av sårbare arter og naturtyper fra video. Videre opparbeiding av data og produkter fra Mareano vil bidra til et bedre grunnlag for prosjektspesifikk planlegging, ved at feltundersøkelser i planleggingsfasen kan utføres mer målrettet. Ved eventuell overvåkning av et fremtidig havvindanlegg, kan også Mareanos prøvestasjoner benyttes som referansestasjoner eller inngå i stasjonsnettet. 

Ønsker du en oversikt over hvilke områder som er kartlagt, kan du se dette i kartet under. Ønsker du ytterligere informasjon, finner du toktrapporter på mareano.no under nyheter og du kan navigere i foreløpige funn i deres kartportal. Kartene fra Mareano-programmet finner du også på ngu.no, geonorge.no og barentswatch.no (arealverktøyet).

Parallelt med den strategiske konsekvensutredningen har det blitt satt i gang flere relevante prosjekter for å øke kunnskapen om effekter på naturmangfold og miljø fra havvind. Prosjektene knyttes til det vi omtaler som storskalaeffekter for naturmangfold. Dette kan du lese mer om i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. Slike storskalaeffekter er også inkludert i det fastsatte utredningsprogrammet for den strategiske konsekvensutredningen, men er utfordrende å svare ut. Du kan lese mer om utfordringene i fagrapportene for naturmangfold.  

Inkludere havvind i interaktiv kartløsning for vurderinger av samlet påvirkning

Prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I havforvaltningen er det derfor behov for å gjøre helhetlige vurderinger knyttet til samlet belastning på det marine økosystem. For å styrke vurderingene av samlet belastning er det behov for et forvaltningsfaglig verktøy. 

På oppdrag fra Faglig Forum har Havforskningsinstituttet benyttet en ny metode for å vurdere risiko fra samlet påvirkning i foreslåtte SVOer. Gjennom arbeidet ble det identifisert et behov for å automatisere datainnhenting og analyse, samt å fremstille variasjon i risiko geografisk (eksempelvis i kart). I den forbindelse har Havforskningsinstituttet satt i gang arbeidet med å utvikle et webbasert, interaktivt verktøy som skal kunne brukes til å vurdere samlet påvirkning fra ulike sektoraktiviteter.

Som ny næring i Norge, representerer havvind en ytterligere belastning på miljøet, sammen med klimaendringer og andre sektoraktiviteter. Det er derfor ønskelig å inkludere havvind i vurderingene av samlet belastning. I første omgang er det satt i gang en pilot som inkluderer noen utvalgte, identifiserte utredningsområder for havvind. Hvilke utredningsområder som er aktuelle, avhenger av tilgjengelig data for å gjennomføre piloten. Dette vil formes i tett dialog med Havforskningsinstituttet og NVE.  

Utvikle modelleringsverktøy som kan kvantifisere effekt av endrede strømforhold på primær- og sekundærproduksjon i og rundt havvindanlegg 

Et havvindanlegg vil endre det fysiske miljøet det plasseres i. Dette skjer gjennom plassering av store fysiske strukturer (turbin med fundament), både over og under havoverflaten. Over havoverflaten vil turbinbladene fjerne energi fra vinden, og dermed endre utvekslingen av energi mellom atmosfære og hav. Dette fører til endringer av havstrømmene og turbulente blandingsprosesser i vannsøylen, som blant annet påvirker fordeling av næringssalter og oksygen. Modelleringsstudier har vist at havvindanlegg kan redusere dybden av omrøringer i overflatevannet, i tillegg til å endre vertikale strømmer i vannsøylen (oppvelling og nedvelling).

Siden mange organismer driver med strømmen i de frie vannmassene, og er helt avhengig av disse strømmene for tilgang på lys og næring, kan endrede strømforhold dermed redusere overlevelse. I sin tur vil dette kunne gi effekter på økosystemnivå. Selv om det er blitt forsket på effekter av redusert overflatestrøm ved havvindanlegg i Nordsjøen, mangler studier som ser på slike effekter på norsk sokkel (langs Vestlandskysten og videre nordover), hvor strømforholdene er mer komplekse.  

NVE har erfart at det mangler verktøy for å vurdere miljøeffekter på økosystemnivå fra havvind i norske havområder, og startet et samarbeid med Meteorologisk institutt for å utvikle et slikt verktøy. Et pilotprosjekt ble igangsatt i 2023, der Meteorologisk institutt kjørte havmodellen Norkyst for å modellere strømforhold basert på redusert vindhastighet som følge av havvindanlegg. Meteorologisk institutt og Havforskningsinstituttet har fått midler til å videreutvikle modellverktøyet. Det videre arbeidet innebærer sammenkobling av atmosfære-, bølge-, hav- og økosystemmodeller, som har til hensikt å kvantifisere effektene av havvindanlegg på primær- og sekundærproduksjon. Prosjektet består av flere arbeidspakker som bygger på hverandre: 

1. Implementere vindturbiner i atmosfæremodellen AROME. 
2. Benytte havmodellen Norkyst til å modellere strømforhold basert på atmosfæremodellen.  
3. Benytte bølgemodell for kvantifisering av påvirkning på overflatebølger. 
4. Utføre simuleringer med økosystemmodellen NORWECOM, basert på atmosfære-, bølge- og havmodellen. 

I utgangspunktet er det effekter på havet av endrede hav-atmosfæreflukser som modelleres, men det utforskes også muligheter for å implementere effekter av turbulens fra turbinfundamentene, i modellen. 

Meteorologisk institutt har fått ytterligere midler til innkjøp av to høyfrekvensradarer (HF-radarer). HF-radarene har til hensikt å kartlegge overflatestrøm over store områder i nær sanntid, for å bedre kvaliteten på havvarslingstjenestene. Siden HF-radar måler overflatestrøm, er teknologien godt egnet til å undersøke endringer i overflatestrøm forårsaket av havvindanlegg. De vil derfor kunne bidra til å forbedre modellverktøyet, og være med å danne grunnlag for videre overvåkning etter utbygging av prosjektområder. Plassering av HF-radarene vil derfor være viktig, og skal vurderes etter at eventuelle nye prosjektområder i Vestavind F og Vestavind B er fastsatt. Plasseringen må i tillegg sees i sammenheng med eventuelle utbygginger av havvind i de identifiserte utredningsområdene utenfor Vestlandet.  

Utvikle risikomodellverktøy knyttet til effekter av havvind på tidlige livsstadier av fisk

Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen og et sentralt byttedyr for mange fisk, sjøfugler og sjøpattedyr. Det er store kunnskapshull knyttet til hvilke miljøforhold som må være til stede for å skape god rekruttering til tobisbestanden, men det er bred enighet i at overlevelsen av tobislarver er en viktig faktor. Havvindanlegg vil kunne endre strømforholdene nedstrøms for anleggene, og dermed potensielt endre den naturlige driften til larvene. Dette kan igjen påvirke overlevelsen til tobislarvene. Havforskningsinstituttet har derfor satt i gang arbeidet med å utvikle en risikomodell med hensikt å definere områder som er mindre sårbare for havvindutbygging, ved å estimere effekten av havvind på larveoverlevelsen. Arbeidet er omfattende og består av flere steg: 

1. Videreutvikling av etablerte modeller for larvedrift, ved å validere modellene med historiske data fra felt. De historiske feltdataene stammer i hovedsak fra biologiske prøver og akustikk, innsamlet av Havforskningsinstituttet. 
2. Utførelse av ny kartlegging av tobislarver ved hjelp av akustikk fra ubemannet overflatefartøy og skip. Parallelt vil det også utføres laboratorieforsøk på tobislarver der effekter avlyd, lys og elektromagnetiske felt blir studert. 
3. Benytte modeller for å simulere hvordan påvirkningsfaktorer fra havvind (f.eks. lyd, lys og elektromagnetiske felt) spres i miljøet. 

Den ferdige risikomodellen skal sammenfatte resultater fra (1) fordelingen av tobislarver med (2) eksponeringsforsøk på larver fra lab og felt, og (3) utbredelse av påvirkningsfaktorer (f.eks. lyd, lys og elektromagnetiske felt) fra havvindanleggene. Risikomodellen kan videre benyttes som beslutningsstøtte ved plassering av havvindanlegg.  

Visualisering av trekkfuglemigrasjon langs kysten av Norge (VisAviS)

Prosjektet VisAviS VisAviS er en forkortelse for "Visualizing Avian migration across Norway supporting sustainable coastal and offshore wind energy development" har som formål å kartlegge trekkruter for norske trekkfugler. I prosjektet brukes blant annet radar for å studere migrasjon langs kysten. Et slikt prosjekt vil øke kunnskap om fugletrekk i Norge, og kan også gi verdifull informasjon om når et større antall fugler forlater land og beveger seg ut over havet på trekk. Kartleggingen kan bidra til tidlig varsling av store fugletrekk. Prosjektet samler imidlertid ikke inn data til havs, og vil derfor kun gi konkrete trekkdata for utredningsområdene som ligger aller nærmest land.

Aktivitetsmønstre hos migrerende flaggermus langs kysten av Sørvest-Norge 

Prosjektet har som formål å kartlegge aktiviteten til flaggermus langs den norske Nordsjøkysten fra Utsira til Lista, gjennom hele året. Kartleggingen vil bidra med viktig kunnskap om norske trekkende flaggermusarter langs Sørvest-Norge, samt kunne gi et grunnlag for videre studier av trekkende flaggermus over åpent hav i Nordsjøen. Prosjektet samler imidlertid ikke inn data til havs, slik at det fortsatt vil være kunnskapshull knyttet til flaggermus sin tilstedeværelse og adferd i åpne havområder.