Håndtering av risiko og beredskap

Beredskap handler om å unngå eller redusere de negative konsekvensene av uønskede hendelser. For fjellskredberedskap vil det i de fleste tilfeller handle om å redusere de negative konsekvensene. Den sivile beredskapen i Norge bygger på at alle myndigheter og private virksomheter har beredskapsansvar for sin egen virksomhet (ansvarsprinsippet), og at man har flere myndighetsorganer som har beredskap og krisehåndtering som hovedoppgave (blant annet politiet). Samordning er avgjørende for god beredskap og krisehåndtering.

Erfaringene fra Norge og andre land er at fjellskredene så godt som alltid har fulgt langvarige forstadier på flere år eller tiår med sakte bevegelser som øker over noen uker eller måneder fram mot et skred. Ved å overvåke disse bevegelsene kan vi varsle om fjellskred. Ut fra dette bygger beredskapen mot fjellskred i Norge på kartlegging, overvåking, varsling og evakuering. Videre gir byggteknisk forskrift (TEK17) føringer for arealbruk, og videre krav til overvåking og beredskap.

Ingen av de historiske fjellskredulykkene i Norge kan sikkert knyttes til jordskjelv. Plutselige, ikke-varslede fjellskred utløst av jordskjelv kan likevel ikke utelukkes i Norge, men anses basert på historiske data å utgjøre en svært lav sannsynlighet og en marginal og akseptabel risiko. Jordskjelv er derfor ikke med i vurderingene.

Nasjonal beredskapsplan for fjellskred fra 2015 beskriver rammene for hvordan beredskap mot fjellskred skal etableres og driftes. Denne planen gjelder for ustabile fjellpartier som er kartlagt og klassifisert med høy risiko gjennom det statlige kartleggingsprogrammet til NVE, og videre at det det skal etableres beredskap for slike fjellpartier basert på kontinuerlig sanntidsovervåking.

Etter dette har NVE også etablert periodisk overvåking for en rekke andre fjellpartier.

Den nasjonale planen gir også føringer for hvem som skal delta i beredskapen for de enkelte overvåkede fjellpartiene. NVE, kommunen, politiet og statsforvalteren er alltid med. I tillegg vil alle andre parter som blir berørt av et fjellskred, bli involvert, altså sektormyndighetene og private virksomheter.

Dameier er ansvarlig for ivaretakelse av sikkerhet ved vassdragsanlegget. Det betyr at dameier er ansvarlig for overholdelse av krav i damsikkerhetsforskriften eller i enkeltvedtak som gjelder for anlegg i den enkelte konsekvensklasse, jf. forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 2-2 a). Inkludert i dette ansvaret er også ivaretakelse av sikkerhet ved vassdragsanlegget mot fjellskred (inkl. sekundærvirkninger), i tilfeller der regulering av vassdrag har ført til en betydelig økning i fare og/eller konsekvenser sammenlignet med tilstanden før regulering.

NVE vil informere dameier i tilfeller der risiko for fjellskred og sekundærvirkninger er av betydning for sikkerheten vassdragsanlegg som dameier er ansvarlig for. Dameieren er i så fall ansvarlig for å utrede konsekvensene av fjellskred og sekundærvirkninger som flodbølger m.m., og lage beredskapsplaner. Utredningen må inkludere laster på dam, fare for dambrudd og fare for flom nedstrøms som følge av overtopping, jf. damsikkerhetsforskriften §§ 5-3 c), 7-4 og lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 38. Krav om beredskapsplaner (§ 7-4) gjelder kun dammer i konsekvensklasse 2-4.

Ved behov for overvåking kan NVE pålegge type og omfang av instrumentering jf. vrl §§ 57 annet ledd, 40 første ledd. NVE kan også pålegge at måledataene blir gjort tilgjengelig for NVE i sanntid, jf. damsikkerhetsforskriften § 7-2, samt vannressursloven § 55 annet punktum. Etter dsf. § 7-10 kan NVE også bestemme at det skal gjennomføres særlige sikringstiltak der sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig.