Historiske fjellskred i Norge

Fjellskred er sjeldne, men har ført til mange av de største skredulykkene i Norge, målt i antall omkomne. De første systematiske historiske data om naturulykker i Norge, kom rundt år 1600 med etablering av den første registreringen av eiendommer i Norge. Myndighetene brukte registreringene for å fastsette verdien på eiendommen og beskatningen av den. Ved store skader på eiendommer, inkludert tap av liv, meldte eierne dette til matrikkelmyndigheten for å få redusert skatten.

Selv om ulykker knyttet til fjellskred i Norge er sjeldne i forhold til andre skredtyper, har fem av de sju største skredulykkene i Norge siden 1600, målt i tap av liv, vært fjellskred. Fjellskred har hvert århundre ført til to til tre store ulykker i Norge.

Gjennomgangen nedenfor omtaler fjellskred med flere enn ti omkomne (med usikre tall for 1600-tallet) og en enklere presentasjon av fjellskred med mindre skadeomfang. Dataene er i all hovedsak hentet fra boken Skredulykker i Norge, skrevet av Astor Furseth og utgitt i 2006.

I Innfjorddalen i Rauma kommune gikk det et fjellskred fra det 1300 m høye Gråfonnfjellet. Én gård ble utslettet. Det skal ha vært «mange» omkomne, men antallet er ukjent. En kvinne med et lite barn slapp unna selve skredet, men mistet livet som følge av steinstøv.

I eller rundt 1625 gikk det et stort skred i Sunndalen i Møre og Romsdal. Skredet krysset dalbunnen og utraderte gården Gravem. Også ved dette skredet var det «mange» omkomne, men antallet er ukjent.

Skafjellet er ei 600 m høy og bratt fjellside ved Storfjorden i Stranda kommune, på motsatt side av fjorden for kommunesenteret Stranda. Skredet utløste flodbølger som tok livet av 17 mennesker. Flere gårder på begge sider av fjorden ble truffet av flodbølgene.

Tjellefonna ligger over Langfjorden i Molde kommune, en fjordarm til Romsdalsfjorden. Rundt 10 millioner kubikkmeter med fjellmasser løsnet 400 m over fjorden og lagde store flodbølger i Langfjorden. 32 mennesker mistet livet. Dette er det største fjellskredet som er registrert i Norge (i volum). På det meste skal de påfølgende flodbølgene ha gått 50 høydemeter opp på land. På Veøya, 25 km fra skredet, skal bølgene ha nådd 20 høydemeter opp på land.

I 1810 gikk det et stort skred fra det 1200 m høye Pollfjellet i Lyngen kommune i Troms. Bruddkanten var nærmere 2 km lang, noe som indikerer et stort skredvolum. De påfølgende flodbølgene tok livet av 14 mennesker. Oppskyllingshøydene er ukjent.

Arnafjorden er en kort fjordarm på sørsida av Sognefjorden i Vik kommune. Det er usikkert om ulykken her egentlig var et fjellskred. Det startet som utfall av fjellmasser, med volum som et steinskred eller et lite fjellskred. Skredet tok med seg løsmasser og traff bygda Nese ved Arnafjorden. 45 menneskeliv gikk tapt.

I 1905 falt et relativt lite parti av Ramnefjell og utløste et større skred i ura under fjellet og videre ned i innsjøen under. De påfølgende flodbølgene gikk 40 høydemeter opp på land og rammet to nærliggende bygder. 61 mennesker mistet livet.

Geologer konkluderte med at fjellet etter dette var trygt, men i 1936 kom det et nytt og større skred (1 million kubikkmeter). Da bygdene ble bygget opp igjen, ble husene plassert lenger opp fra vannet, men denne gangen gikk bølgene på det meste 74 høydemeter opp på land. Det førte til at 73 mennesker mistet livet.

134 liv gikk altså tapt i to skred med 31 års mellomrom. Det var omtrent halvparten av dem som var bosatt i området før den første skredulykken. Etter det siste skredet flyttet resten vekk. I dagene før begge disse skredene observerte folk mye steinsprangaktivitet. Etter skredet i 1936 gikk det samme høsten to store skred til fra Ramnefjell, og i 1950 gikk det enda et stort skred. Denne gangen var området ubebodd. Det siste skredet forårsaket heller ikke noen større flodbølge fordi det var svært grunt utenfor skredområdet på grunn av de foregående skredene.

Natt til påskeaften i 1934 gikk det et skred på 3 millioner kubikkmeter fra Langhammeren, mellom de to bygdene Tafjord og Fjørå. Store deler av skredmassene falt ned i fjorden, og bølgene etter skredet nådde på det meste 61 høydemeter opp på land. I Tafjord innerst i fjorden gikk bølgene 300 m innover land og 17 høydemeter opp på land. 22 menneskeliv gikk tapt. I Fjørå som ligger i en noe brattere skråning, gikk bølgene 10 til 12 høydemeter opp på land. 18 mennesker mistet livet. I disse to bygdene ble alle bygningene i bølgesonen skyldt på sjøen, og de fleste omkomne ble aldri funnet.

Bølgene gjorde også store skader i bygda Valldal lenger ut i fjorden. Bølgene var dessuten merkbare langt utover i hele Storfjorden med sidefjorder, blant annet innerst i Hjørundfjorden, 90 km fra skredet.

60 år før skredet oppdaget man en sprekk i fjellet ved Heggursætra som skredet senere løsnet langs. Man bygde ei bro over sprekken for å få beitedyr over, men etter noen år til falt denne ned fordi sprekken stadig utvidet seg. Også ved dette skredet var fjellet svært urolig med mange steinsprang de siste månedene før skredet gikk.

Det har vært en rekke andre, relativt mindre fjellskred i Norge.

I mai 1908 gikk det et fjellskred på rundt 500 000 kubikkmeter fra det 1300 m høye fjellet Keipen ved Norangsdalen i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Skredet gikk ned i Norangsdalen, demmet opp elva og dannet Lyngstøylvatnet. Ei setergrend og en 600 m lang strekning av den gamle veien gjennom dalen ligger nå på bunnen av dette vann. Ingen mistet livet eller ble skadet.

I 1932 gikk det et skred i Frafjord i Rogaland, 50 km sørøst for Stavanger. Bølgene gikk 200 m innover land i bygda Frafjord, 1 km fra skredet. Flere hus, naust og båter ble ødelagt. Det ble observert sprekker i fjellsida før skredet, og det var mye steinsprangaktivitet i tiden før skredet. Bølgene ødela naust, brygger og båter 15–20 km utover den tilgrensende Høgsfjorden.

I 1983 falt 150 000 kubikkmeter med fjellmasser ned i Sognefjorden én km utenfor Årdalstangen, innerst i fjorden. Bølger på fem meter skyldte mot land. 70 småbåter ble ødelagt, og det ble skader på kai og hus til en verdi av 50 millioner kr målt i datidens kroneverdi. Det var ingen omkomne eller skadde.

I 1986 eller 1987 gikk det et forholdsvis stort fjellskred i Porsangerfjorden. En fiskebåt 3-4 km fra skredet møtte på 7–8 m høye bølger. I Honningsvåg, 22 km fra skredet, observerte man tre bølger med høyde rundt én meter.

Sammenstilling av mindre fjellskred (typisk på 100 000 til 200 000 kubikkmeter) indikerer at fjellskred med slike størrelser forekommer omtrent én gang hvert tiende år. Det har for eksempel vært skred med slike størrelser i Geirangerfjorden i 2017 og i Luster i 2022.