Risiko for fjellskred

Her ser vi på hvordan vi kan kartlegge risikoen for et fjellskred ved hjelp av en risikomatrise.

Risikoen knyttet til fjellskred bestemmes ved hjelp av en risikomatrise, der kombinert med en konsekvensanalyse angir graden av risiko. Farepoengene utledes ved å følge metoden for fareklassifisering av ustabile fjellpartier. Konsekvensanalysen er begrenset til en vurdering av ventet tap av menneskeliv og inkluderer ikke andre konsekvenser, for eksempel økonomiske.

Den årlige sannsynligheten i risikomatrisen er basert på tilgjengelig kunnskap om historiske fjellskred med store tap av menneskeliv i Norge. Historiske data viser to til tre store fjellskredhendelser i gjennomsnitt hvert 100. år. Basert på dette regnes farepoengene om til en årlig sannsynlighet for skred med følgende formel:

For beregningen av konsekvenser i tilfeller der det er utarbeidet flere faresoner med ulike årlige sannsynligheter, må konsekvensene innenfor de ulike faresonene summeres og tilpasses på en måtte slik at de kan plottes i matrisen. Som et eksempel: Ved hjelp av probabilistisk modellering kan det utarbeides en faresone med årlig sannsynlighet 1/1000 for flodbølger etter et fjellskred med årlig sannsynlighet 1/300. Utsatt bebyggelse innenfor faresonen med årlig sannsynlighet 1/1000 kan enkelt telles opp og inngå som en del av konsekvensene, men sannsynligheten for at disse byggene blir truffet av flodbølge (1/1000) er mindre enn at selve skredet går (1/300). Det blir derfor feil å bruke antall bygninger innenfor faresone med årlig sannsynlighet 1/1000 og plotte dette direkte i risikomatrisen. Konsekvensene må derfor tilpasses slik at den tilsvarer den årlige sannsynligheten for skredet (1/300). Se kapittel 3.9.2 i NGUs rapport 2022.026 for flere detaljer knyttet til beregning av konsekvenser.

For mange ustabile fjellpartier kan man avgrense mindre områder av fjellpartiet som er mer utviklet, og der sannsynligheten for fjellskred lokalt kan anses større enn for det ustabile fjellpartiet som helhet. Mulige konsekvenser knyttet til fjellskred fra et mindre område vil generelt være lavere fordi skredvolumet også er mindre. Derfor er det i noen tilfeller definert delområder (ulike scenarioer) for et ustabilt fjellparti med ulike sannsynligheter og konsekvenser.

De kartlagte scenarioene vil havne i en av de tre kategoriene for risiko: lav (blått), moderat (lyserødt) eller høy (rødt), som vist i figuren under.

Risikomatrisen for fjellskred. Farepoengene er omregnet til nominell årlig sannsynlighet basert på historiske skred i Norge. Grenseverdiene for årlig sannsynlighet som samsvarer med krav til sikkerhet for ny bebyggelse, jf. TEK17 § 7-3, er angitt. Fjellpartier med lav risiko vil være i det blå feltet. Fjellpartier med moderat og høy risiko vil være i henholdsvis det lyserøde og røde feltet. Overgangen fra moderat til høy risiko er gradert for å reflektere at det i grensetilfeller benyttes faglig skjønn for å fastsette den endelige risikograden. Risikomatrisen inneholder hovedscenarioer for ustabile fjellpartier der farepoeng og konsekvenser er beregnet. Grå prikker angir fjellpartier som i dag er under kontinuerlig overvåking, gule trekanter angir fjellpartier under periodisk overvåking, mens blå prikker angir fjellpartier som ikke overvåkes. Et utvalg fjellpartier er markert med navn.