Fjellskred og klimaendringer

Mange ustabile fjellpartier som overvåkes i Norge, viser tydelige sesongvariasjoner i bevegelseshastigheter. I de fleste tilfeller er disse knyttet til økte hastigheter ved snøsmelting om våren og til økte nedbørsmengder om høsten. Dette skyldes hovedsakelig økte vannmengder og økt poretrykk i fjellpartiet. For noen fjellpartier er det mulig å observere en økt hastighet i etterkant av kraftig nedbør, som så går tilbake igjen etter noen dager (Kristensen mfl. 2021).

Årsnedbøren er i mange områder med ustabile fjellpartier i Norge ventet å øke med 10–20 prosent fram mot år 2100 i områder (klimaservicesenteret.no). Dette vil kunne føre til økte bevegelser for enkelte fjellpartier.

Et varmere klima vil føre til mindre permafrost. Det er indikasjoner på sporadisk permafrost i enkelte av de overvåkede fjellpartiene i Nord-Norge og i høyfjellsområdene i Sør-Norge.

Permafrost er en viktig faktor som kan påvirke stabiliteten til ustabile fjellpartier (Krautblatter mfl., 2013; Hilger mfl. 2021). Tilstedeværelsen av permafrost kan påvirke stabiliteten til et ustabilt fjellparti på flere måter:

• På overflaten vil is redusere vanninfiltrasjonen og dermed bidra til å holde poretrykket i fjellpartiet lavt, noe som igjen øker stabiliteten. Motsatt vil isdannelse i baksprekker kunne påføre trykk som reduserer stabiliteten.
• Is i dypet vil kunne føre til at stabiliteten reduseres fordi vanngjennomstrømningen blir kraftig redusert og dermed fører til økt poretrykk. Is som befinner seg langs glideplanet, kan bidra til å redusere skjærmotstanden og dermed redusere stabiliteten. Dette gjelder særlig der trykk og temperatur gjør at isen er nær smeltepunktet.

• I enkelte tilfeller kan også is i sprekker være med på å opprettholde et stort vanntrykk, noe som reduserer stabiliteten.

Når permafrosten tiner, vil stabiliteten til fjellpartiet på kort sikt kunne reduseres ved at isen langs glideplanet varmes opp slik at skjærmotstanden minker samtidig som det blir mer vann og dermed økt poretrykk. På lengre sikt vil stabiliteten øke igjen når isen har smeltet vekk fullstendig og vann lettere kan drenere ut av fjellet. Dette støttes av statistiske analyser gjort på 299 ustabile fjellpartier i Norge (Penna mfl. 2023).

Breavsmelting etter siste istid i Norge har ført til flere fjellskred. I andre land har breavsmelting de siste tiårene ført til fjellskred. Isbreer i Norge er generelt på tilbakegang. Det kan ikke utelukkes at fjellskred i framtiden kan oppstå som følge av minkende breer som avdekker og reduserer stabiliteten til ustabile fjellpartier.

Oppsummert vil et varmere og våtere klima kunne føre til økte bevegelser for enkelte ustabile fjellpartier på grunn av mer nedbør og tinende permafrost. Det er likevel utfordrende å kvantifisere denne effekten og forutse hvordan dette vil slå ut på den årlige sannsynligheten for skred for det enkelte fjellparti. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag og de iboende usikkerhetene som ligger i å bestemme årlig sannsynlighet for fjellskred, anbefaler NVE at det ikke legges til klimapåslag for fjellskred.