Beskrivelse av farenivåene

NVE fastsetter til enhver tid farenivået for de overvåkede fjellpartiene og melder ifra om endringene i farenivå til alle beredskapsaktørene. Det er definert fire farenivåer gradert etter fjellets endringer i bevegelse over tid: grønt, gult, oransje og rødt (se figuren under). Økt farenivå kan bli varslet flere ganger for så å bli justert ned igjen. 

Tilstandsrapporter med farenivå og supplerende informasjon publiseres i ukentlige rapporter på nve.no. Farenivåene publiseres i tillegg på varsom.no. Det finnes aktørplaner som beskriver hvilke tiltak de forskjellige beredskapsaktørene (kommuner, politiet, statsforvalteren, sektormyndigheter osv.) skal iverksette under de ulike farenivåene.

NVEs beslutning om endret farenivå varsles til myndighetene med beredskapsansvar. Sammenhengen mellom geologisk situasjon, farenivå og beredskapstiltak står beskrevet i tabellen under. En oversikt over hovedaktørenes ansvar og beslutningsprosesser er gitt i Nasjonal beredskapsplan for fjellskred. Varslingsrutiner ved endring av farenivå er beskrevet i kap. 4.1 i den nasjonale beredskapsplanen.

De fire farenivåene og tilhørende beredskapstiltak er definert og karakterisert slik:

Det ustabile fjellpartiet er i langvarig (flerårig) og jevn bevegelse (noen millimeter til centimeter per år). Sesongvariasjoner som følge av varierende vanntilførsel eller temperatursykluser er vanlig. Et fjellskred i nær framtid er lite sannsynlig. «Nær framtid» vil i de fleste tilfeller utgjøre flere måneder. For svært bratte fjellsider kan denne tiden utgjøre noen uker.

Beredskapstiltak

NVE drifter overvåkingen. Andre aktører skal være forberedt på å håndtere et økt farenivå. Dette sikres gjennom å utarbeide, vedlikeholde og øve på beredskapsplaner. Innenfor alle sektorene og faglinjene skal det være rutiner for å vedlikeholde planverk, øving, statusrapportering og tilsyn.

De viktigste tiltakene ved grønn beredskap er

• overvåking
• planlegging
• øving

Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet har økt utover de typiske sesongvariasjonene. Bevegelsen er ventet å vise svak akselerasjon. Det kan ventes en viss økning av småskred. Faren for et større fjellskred i nær framtid har økt. Beredskapen skal ved dette farenivået være planmessig dimensjonert for å håndtere et skred etter én måned. For svært bratte fjellsider kan denne tiden være kortere (noen uker).

Beredskapstiltak

Målet ved gult farenivå er å forberede en eventuell overgang til høyere farenivå. Tiltak med direkte konsekvenser for samfunnsfunksjoner eller enkeltpersoner iverksettes ikke.

De viktigste tiltakene ved gult farenivå er

• intensivert overvåking
• gjennomgang av planverk
• etablering av informasjons- og mediesenter
• aktivering av samordningsfora
• forberedelse av komplekse tiltak som skal iverksettes ved høyere farenivå
• informasjonstiltak

For NVE innebærer overgangen til gult farenivå et markert skille. Intensivert overvåking og styrking av organisasjonens kompetanse og kapasitet skal iverksettes, inkludert eventuelt aktivering av eksterne samarbeidspartnere. Gjennomgang og revisjon av planverk, aktivering av samordningsfora og situasjonsrapportering er gjennomgående beredskapstiltak for alle aktører. Statsforvalteren skal på regionalt nivå etablere og drifte arenaer for samordning, informasjonsdeling og kontinuerlig kontakt mellom aktørene. Dette omfatter blant annet møter i fylkesberedskapsrådet, møter for berørte kommuner og daglig situasjonsrapportering.

Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet viser en klar akselerasjon. Forekomst av småskred kan forventes å øke ytterlige. Faren for et fjellskred i nær framtid har økt ytterligere. Beredskapen ved dette farenivået skal være dimensjonert for å håndtere et skred innen to uker. For svært bratte fjellsider kan denne tiden bli kortere (4–6 døgn).

Beredskapstiltak

Målet ved oransje farenivå er å forberede og gjennomføre tidkrevende tiltak i evakueringssonen. Flere tiltak påvirker samfunnsfunksjoner og enkeltmennesker.

De viktigste tiltakene ved oransje farenivå er

• aktivering av beredskapsorganisasjoner
• flytting av sårbare funksjoner
• reduksjon av aktivitet og ferdsel
• informasjonssenter der NVE vil være til stede og bidra med informasjon og geofaglige vurderinger til innbyggere og media.

Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet har nådd et nivå som tilsier at et fjellskred er svært sannsynlig og nært forstående. I denne fasen er det forventet stor uro i fjellpartiet med daglige småskred, noe som kan føre til at hele eller deler av overvåkingssystemet blir satt ut av spill. Ved behov skal overvåkingen suppleres med nytt utstyr. Ellers skal beredskapen dimensjoneres for å håndtere et skred innen 72 timer, og evakuering av hele fareområdet skal kunne gjennomføres i løpet av 12 timer, jf. TEK17 § 7-4. Dette farenivået vil vedvare også etter at et skred har gått, til overvåkingssystemer er reetablert og en ny farevurdering er gjennomført.

Beredskapstiltak

Ved rødt farenivå skal det gjennomføres en rask og samordnet evakuering. Relevante tiltak som er iverksatt på lavere beredskapsnivåer, skal videreføres.

De viktigste nye tiltakene ved rødt farenivå er

• opprettholdelse av overvåkingen, om nødvendig med reserveløsninger
• evakuering, noe som iverksettes ved at politiet vedtar oppholdsforbud i evakueringssonen
• redningsinnsats
• alternativ drift av samfunnsfunksjoner

Hvis farenivået settes ned, skal beredskapstiltakene som utgangspunkt være de samme som om farenivået skulle vært hevet til samme nivå. I en situasjon der et fjellskred har gått og ført til store ødeleggelser, vil mange forutsetninger være endret, og det vil være behov for en gjennomgående vurdering av hvordan normalisering og gjenoppbygging skal gjennomføres.