Sikringshåndboka: Modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag

Innledning

Denne modulen forutsetter at

du har satt deg inn i overordnet informasjon gitt i fase 2: Prosjektering av tiltak mot flom og erosjon.

sikringstiltaket er planlagt og blir utført etter tilhørende moduler

I denne modulen er prosjektering sammensatt av fem forskjellige elementer, hydrologisk og hydraulisk prosjektering, landskapsarkitektonisk prosjektering, prosjektering av vassdragsmiljø, geoteknisk prosjektering og byggeteknisk prosjektering. Hydrologisk og hydraulisk prosjekteringen gir innspill til de andre prosjekteringsfagene. Du kan lese om det i modul F1.001: Flomberegning og modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning.

Landskapsarkitektonisk prosjektering

Sikringstiltakene i et prosjekt må ha et design/uttrykk samlet sett. Målet er at prosjektet, i tillegg til sin sikringsfunksjon, får en god landskapsarkitektonisk kvalitet.

Et utgangspunkt kan være at et prosjekt i urbane strøk får et urbant uttrykk med tydelig konstruksjon og funksjon. Det arkitektoniske utrykket går i retning av å være mer naturpreget jo lengre tiltaket er fra urbant område. Dette prinsippet kan også benyttes for ulike sikringselementer innen ett prosjekt.

Sikringstiltakene som har et rent teknisk utrykk, kan oppfattes som et fremmedelement i landskapet. Tiltaket understreker naturfaren og reduserer den positive opplevelsen det er å være i kontakt med vassdragsnaturen. Et sikringstiltak som har flerbruksformål, reduserer inntrykket av et teknisk sikringstiltak. En flomvoll i kombinasjon med en turvei er et eksempel på flerbruksformål som gir en slik effekt.

Tørrmur som element kan passe godt inn i prosjekteringen av et nytt landskap langs vassdrag. Følgene prinsipper bør tas i betraktning:

Tørrmuren skal ikke plasseres så nær vannstrengen at den oppfattes som en innsnevring/utfylling i elvekorridoren. Selv om en slik plasseringen fungerer i forhold til flomkapasitet, så fungerer det dårlig i forhold til landskapet og helhetsbilde.
Tørrmurer som er høyere enn ca. 2 m kan virke dominerende langs vassdrag. Se på muligheter for å eventuelt dele opp i flere atskilte murer ved å utnytte terrengformasjonene.
Tørrmuren bør få et bevisst design der den starter og stopper. En mulighet er å mure en rett vinkel fra visflata og inn i terrenget. Gjerne kombinert med å legge inn stor naturlig stein i overgangen mellom mur og terreng.
Det er lettest å mure rette linjer eventuelt kombinert med vinkelrette hjørner. Tørrmurer kan også mures i bue. Det forutsetter at den bygges en nøyaktig krumning. Du kan bruke de samme prinsippene som benyttes i vegbygging.

Prosjektering av vassdragsmiljø

Vassdragsmiljøet i prosjektområdet kan deles opp i forskjellige soner/areal. Et areal med kantsoner, et areal med elveløpet og dekksjiktet, og et areal med overgangen til kantvegetasjonen.

Utgangspunktet varierer fra prosjekt til prosjekt. Alt fra å bevare et intakt vassdragsmiljø til å bygge et nytt vassdragsmiljø etter en flom- eller skredhendelse. Sett klare konkrete mål for de ulike delene av vassdragsmiljøet – enten det gjelder bevaring eller en nyetablering.

Det er viktig å registrere sårbarhet og kvalitet i vassdragsmiljøet som inngangsparameter til prosjektering av sikringstiltak. Det forutsettes at det blir utført i samarbeid med naturfaglig kompetanse.

Geoteknisk prosjektering

Prosjekteringen må omfatte stabilitetsanalyser for å dokumentere at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd for tørrmuren, samt terrenget bak og under muren (lokalstabilitet og bæreevne). Beregning av dette følger i hovedsak partialfaktormetoden, med partialfaktorer og sikkerhetsnivå gitt i Eurokode 7. Områdestabiliteten må utredes i tilfeller der grunnforholdene kan indikere risiko for sprøbruddmateriale (kvikkleire). Denne utredningen gjennomføres i henhold til NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

Mer informasjon om disse analysene kan blant annet finnes i modul F2.302: Flommur – Prosjektering og i flere av modulene for prosjektering av sikringstiltak mot kvikkleire.

Kapittel 9 i håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging fra Statens vegvesen omhandler metodikk for geoteknisk prosjektering av tørrmurer og støttemurer. Kapittelet beskriver teoretiske, konkrete jordtrykks- og bæreevneberegninger som må gjennomføres ved prosjektering av tørrmurer. I dag gjennomføres slike beregninger oftest i ulike programmer for stabilitetsberegninger.

For tørrmurer med samlet høyde mindre enn 2 m viser modul F3.202: Tørrmur langs vassdrag – Utførelse et konkret eksempel på en tørrmur med tilstrekkelig stabilitet etter gjeldende prosjekteringsstandarder. Tilstrekkelig bæreevne under muren og tilstrekkelig drenering på baksiden av muren er viktige forutsetninger for dette. En erfaren person med gode lokale geotekniske kunnskaper vil ofte kunne bidra med tilstrekkelig fagkompetanse for å ivareta lokalstabilitet og bæreevne for slike lave murer.

Prosjektering av erosjonssikring av elvebunnen langs tørrmuren må følge prinsippene som er nærmere beskrevet i blant annet modul F2.201: Ordna steinlag, sidesikring – Prosjektering og modul F2.203: Plastring – Prosjektering.

Viktige punkter å merke seg:

Geoteknisk prosjektering av tørrmurer må gjennomføres med utgangspunkt i bestemmelsene angitt i Eurokodene. For tørrmurer er følgende koder viktigst:
NGU sitt løsmassekart kan gi indikasjoner på grunnforhold og grunnens bæreevne, se NVE Atlas.
For tørrmurer med H < 2 m er det ofte tilstrekkelig å innhente opplysninger fra en erfaren person med gode lokale geotekniske kunnskaper. Søkelys på grunnens bæreevne.
- Det er vist et eksempel på et stabilt tverrsnitt i modulen for utførelse av tørrmurer langs vassdrag.
- Forutsetter tilstrekkelig bæreevne på grunnen under bunnskiftet. Andre forutsetninger framgår av merknadene til tverrsnittet.
For tørrmurer H > 2 m viser vi til Statens vegvesens håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging. Blant annet kapittel 4 om stabilitet.
Tradisjonelt ligger mye av den geotekniske prosjekteringen inne i erfaringsbasert utførelse. Modulen for utførelse gir et visst innblikk i hvilke hensyn som bør tas for å oppnå en stabil og solid tørrmur. Minner om at reglene i Eurokode 7 må følges uansett.

Byggteknisk prosjektering

Alle fag i prosjekteringen samordnes i byggeteknisk detaljprosjektering.

Oppbyggingen av ensidig tørrmur langs vassdrag, som konstruksjon, er vist i modul F3.202: Tørrmur langs vassdrag – Utførelse.

Relaterte moduler

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

Videre lesning og referanser

Eurokode 0 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner (NS-EN1990:2002+A1:2005+NA:2016). Standard Norge.

Eurokode 7 – Del 1 Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler. (NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016). Standard Norge.

Eurokode 8 Seismisk påvirkning (NS-EN 1998). Standard Norge.

NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Staten vegvesen (2014) Tørrmuring med maskin – Håndbok V270. Oslo: Vegdirektoratet.

Staten vegvesen (2022) Geoteknikk i vegbygging – Håndbok V220. Oslo: Vegdirektoratet.

Du kan lese mer om tørrmur i følgende litteratur:

Lilja, J. (2015) Handbok i kallmuring. Göteborgs Universitet. Mariestad: Hantverkslaboratoriet.

Lilja, J. (2012) Stenmurens landskap – ett värde att bevara. Årgång 70 nummer 2, Geografiska Notiser.

Norsk Bergindustri, Sveriges stenindustriförbund (2013) Naturstein Utemiljø, Steinhåndboka, Oslo: Norsk Bergindustri

Persson, I., Martinson, V. (2006) Kallmur i granit, Examensarbete inom Landskapsingenjörsprogrammet. 2006:18 ISSN 1651-8160.

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.341 Små skille- og støttemurer

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.342 Store støttemurer

SINTEF Byggforsk (2011) Byggdetaljblad 517.421 Voller og skråninger

Modul F2.202: Tørrmur langs vassdrag – Prosjektering