Utforming og plassering

Organisatoriske sikringstiltak består av en kombinasjon av en permanent og en organisatorisk del, se figurene under.

Vi skiller mellom:

• Permanent del (basissikring): Permanent del av sikringstiltaket som har en direkte kobling til den organisatoriske delen. Vi har i denne veilederen valgt å omtale den som basissikring. Basissikringen er konstruert slik at den danner et fundament/ festeanordning for den organisatoriske delen. Dersom ikke den organisatoriske delen blir montert i tide, vil basissikringen kun beskytte området fram til vannstanden når toppen av basissikringen. Toppen av basissikringen forkortes med H_basis.
• • Organisatorisk del: Del av sikringen som må være aktivert eller montert i tide for at tiltaket skal oppnå sin funksjon. Et eksempel er en port som er festet i eller som kan festes til basissikringen. Et annet eksempel er mobile vegger eller bjelkestengsler som monteres i tilrettelagte festeanordninger. Toppen av den organisatoriske delen av sikringen forkortes med H_OT.

I tillegg til basissikring og organisatorisk del kan et sikringstiltak også bestå av en permanent del som ikke har en direkte tilknytning til den organisatoriske delen. Dette kan for eksempel være en flommur eller flomvoll som bygges permanent i full høyde, tilsvarende dimensjonerende vannstand pluss fribord. Toppen av den permanente delen forkortes med H_perm.

Sikringstiltak må utredes helhetlig, slik at det er godt samspill mellom de ulike delene. I bildene nedenfor ser du et eksempel på hvordan de ulike delene til sammen utgjør et samlet sikringstiltak. 

Når man skal gå i gang med å utrede organisatoriske sikringstiltak, vil det være lurt å starte med å sette seg inn i planen for det permanente sikringstiltaket. Denne planen vil inneholde viktig informasjon om utstrekning og dimensjonerende flommer, både i form av vannføringer ved stedet for sikring og tilhørende vannstander før og etter tiltak. I tillegg vil det foreligge annen viktig informasjon som inngår i planlegging og prosjektering av sikringstiltak generelt og er beskrevet i NVEs sikringshåndbok.

Det er viktig å starte med å fokusere på plassering, utstrekning og høyder, da det vil påvirke varslingstid og responstid, men vurderingene man gjør vil sannsynligvis måtte gjentas. Man starter med å velge plassering og høyder for topp basissikring og topp organisatorisk del. Utgangspunktet er at den organisatoriske delen av sikringstiltaket skal reduseres til å bli så begrenset som absolutt mulig, både i høyde og i lengde. Det er derfor viktig at de organisatoriske løsningene kun brukes der de gir mest nytte og at resten av sikringstiltaket i størst mulig grad består av permanente løsninger. Deretter går man i gang med å analysere varslingstid og responstid som beskrevet i de neste stegene. Ofte vil dette ende opp i en endring i utforming og plassering, slik at tidene må beregnes på nytt. Gjennom slike gjentakende runder blir sikringstiltaket optimalisert. 

[figur Dalen orthofoto]

Mulig plassering har betydning for tiltakets utstrekning, som igjen påvirker valg av løsning. Vi skiller mellom systemer som kan lukkes på stedet og systemer som krever transport og montering av utstyr. Under har vi listet opp karakteristikkene for de to systemene, samt noen eksempler:

• Systemer som lukkes på tiltaksstedet
  • Manuelle systemer med kort utstrekning
    • typisk mindre enn 10 m,
    • krever få personer for å lukke.
  • Automatiske systemer med kort eller lengre utstrekning
  • Eksempler på slike systemer er: porter (se figur under), dører, korte bjelkestengsler med elementer lagret på tiltaksstedet, automatiske systemer og flombarrierer
• Systemer som krever transport til tiltaksstedet og montering
  • Tar vanligvis lengre tid å sette opp enn å systemer som lukkes på stedet, typisk en til flere timer. For lengre strekninger er det typisk monteringen som vil ta mest tid med tanke på responsen.
  • Elementene må vanligvis hentes fra et lager og transporteres til stedet for montering
  • Større plassbehov og tilgjengelige arealer for rigg ved oppsett
  • Krever arbeidslag og muligens også maskiner for å sette opp
  • Eksempler på slike systemer er elementsystemer, som vist i figurene over, eller vegger som kan "brettes opp".

Inntil videre har vi et ganske begrenset grunnlag for egne erfaringstall fra Norge når det gjelder konstruksjonshøyder for organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse. For å ha et utgangspunkt, har vi valgt å bruke anbefalinger fra M6, Mobile Hochwasserschutzsysteme – Grundlagen für Planung und Einsatz, 2011). Anbefalingene dokumenterer kunnskapsnivået om organisatoriske sikringstiltak mot flom og ble utarbeidet av en arbeidsgruppe i Bund der Ingenieure für Wasserwirtschaft (forbundet av ingeniører innenfor vassdragsteknikk og vannforvaltning) for Ministerium für Umwelt und Naturschutz, Landwirtschaft und Verbraucherschutz (ministeriet for miljø og naturvern, landbruk og forbrukerbeskyttelse) i delstaten Nordrhein-Westfalen.

Figuren under viser hvor egnet ulike systemer er med tanke på konstruksjonshøyder. Forskjellene er basert på hvordan de ulike systemene er bygd opp og hva som er teknisk mulig å få til. For eksempel er elementsystemer godt egnet opp til 1,5 m fordi konstruksjonen kan bygges opp for hånd. Begrenset vanntrykk gjør at konstruksjonen kan være forholdsvis enkel og likevel være tilstrekkelig stabil. Dersom konstruksjonen må være høyere, vil det vanligvis være behov for støtter bak for å ta imot det statiske vanntrykket. I tillegg vil det være behov for noe form for stillas eller løfteredskap for montering. Dette øker kompleksiteten av tiltaket vesentlig og gjør det mer sårbart.

Høyden av topp basissikring, H_basis, forhindrer skader ved vannstander lavere enn H_basis. Dette vil være begynnende skadenivå dersom den organisatoriske delen ikke blir aktivert i tide.

Jo høyere topp basissikring er, jo sjeldnere må det organisatoriske tiltaket aktiveres. Den organisatoriske delen blir dermed lavere, men den totale høyden på sikringstiltaket kan fortsatt utgjøre en begrensing med hensyn til valg av konstruksjonstype Ved stor høyde på basissikringen vil det kunne være stor forskjell på arbeids-/monteringshøyde og høyde på den organisatoriske delen. Prosjektering av det organisatoriske sikringstiltaket må altså baseres på valg av H_basis og H_OT, men også på valgt trigger og planlagt respons, som er beskrevet i de påfølgende stegene. Hvor lang tid det vil ta å bygge opp de ulike systemene er beskrevet nærmere i avsnittet Aktivering, under steget om aktivering og responstid. 

Under gir vi noen anbefalinger om hvordan sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn bør inngå i dimensjoneringen av høyder til sikringstiltaket. Disse er også oppsummert i tabellen under. Følsomhetsanalyser er generelt gode som verktøy for å vurdere effektene av sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn. Det anbefales å gjennomføre denne type analyser som danner grunnlag for å avveie mellom robusthet og akseptabel restrisiko.

Tabell: Oversikt over anbefalte påslag (i enkelte tilfeller kan det også være nødvendig med en vurdering der det står "nei" i tabellen):

Sikkerhetspåslag og fribord

For å bestemme sikringstiltakets samlede høyde, altså topp sikring, anbefales det å legge på et sikkerhetspåslag for beregningsmessige usikkerheter og et fribord for å ivareta konstruksjonsrelaterte usikkerheter, samt eventuell bølgeoppskylling som ikke er ivaretatt direkte i prosjekteringen. Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i NVE veileder 3/2022 og i Sikringshåndboka: Modul F2.005: Sikkerhetspåslag og fribord på vannstand.

Det er de samme prinsippene som gjelder uavhengig av om vurderingene gjelder en permanent eller organisatorisk del. Avhengig av for eksempel konstruksjonstype, kan det være hensiktsmessig å bruke ulike verdier for ulike deler av sikringstiltaket. For eksempel vil fribordet for en lav betongmur eller et organisatorisk sikringstiltak med aluminiumsbjelker kunne velges lavere enn for en høy og permanent jordfylling. Tilsvarende vil sikkerhetspåslag for basissikringen kunne velges lavere på grunn av mindre usikkerhet ved beregning av vannstand ved lavere gjentaksintervaller.

Når det gjelder triggernivå, må eventuelle usikkerheter i beregningene trekkes fra det beregnede triggernivået for å være på den sikre siden. Ofte vil triggernivået velges så lavt at det vil være observasjoner av både vannføring og vannstand på dette nivået. I slike tilfeller vil usikkerheten være liten og antakelig neglisjerbar, slik at det ikke vil være nødvendig med et sikkerhetsfradrag. Bruk av fribord er ikke relevant for en trigger fordi fribord er konstruksjonsrelatert.

Klimahensyn

Anbefalingene om klimahensyn gjelder uavhengig av om sikringstiltaket er permanent eller organisatorisk. I utredningsfasen må fagpersoner ta stilling til om klimahensyn skal inngå i basissikringen og/eller den organisatoriske delen.

En forventet økning i fremtidige flomstørrelser og havnivå vil medføre hyppigere aktivering av organisatoriske sikringstiltak. Eksempelvis kan et organisatorisk sikringstiltak som beregnes til årlig aktivering med dagens klima kanskje kunne forvente å bli aktivert flere ganger årlig i et fremtidig klima. Dersom mulig, anbefales det å vurdere dette forholdet som en del av dimensjoneringen.

Dersom dimensjonerende nedbørintensitet øker, vil vannstandsstigningen over tid også kunne øke, slik at varslingstid for aktivering av det organisatoriske sikringstiltaket vil bli tilsvarende mindre. Forventet økt nedbørintensitet vil antakelig ha størst betydning for de mindre vassdragene der organisatoriske tiltak allerede i dag er mindre egnet. Hvis vannstandsstigningen over tid ikke antas å øke i et fremtidig klima, vil varslingstiden heller ikke endres.

Det finnes mange ulike systemer som kan fungere som organisatoriske sikringstiltak. Dessuten kommer det jevnlig nye systemer og løsninger. Under finner du lenke til aktuelle tiltak som er beskrevet i sikringshåndboka. Det er mulig å bruke andre systemer, så lenge det beskrives hvordan de oppfyller funksjonene som er beskrevet i denne veilederen. I sikringshåndboka er tiltakene vanligvis presentert med en modul for prosjektering, en for utførelse og en for FDV. Modulene er tydelig lenket sammen.

De aller fleste organisatoriske sikringstiltak vil bestå av en kombinasjon av permanent sikring, basissikring og organisatoriske del. Her finner du et utvalg av vanlige permanente sikringstiltak som kan kombineres med organisatoriske elementer:

• Sikringshåndboka: Modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse
• Sikringshåndboka: Modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
• Sikringshåndboka: Modul F2.302: Flommur – Prosjektering

Moduler som beskriver organisatoriske elementer:

• Sikringshåndboka: Modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering