Utforming og plassering

Et organisatoriske sikringstiltak vil vanligvis bestå av en kombinasjon av et permanent og et organisatorisk element.

Vi skiller mellom:

• Basissikring: Permanent del av sikringstiltaket som har en direkte kobling til den organisatoriske delen. Basissikringen er konstruert slik at den danner et fundament/festeanordning for den organisatoriske delen. Dersom ikke den organisatoriske delen blir montert i tide, vil basissikringen kun beskytte området fram til vannstanden når toppen av basissikringen. Toppen av basissikringen forkortes med H_basis.
• Organisatorisk del: Del av sikringen som må være aktivert eller montert i tide for at tiltaket skal oppnå sin funksjon. Et eksempel er en port som er festet i eller som kan festes til basissikringen. Et annet eksempel er mobile vegger/bjelkestengsler som monteres i tilrettelagte festeanordninger. Toppen av den organisatoriske delen av sikringen forkortes med H_OT.

I tillegg kan et sikringstiltak også bestå av en permanent del som ikke har en direkte tilknytning til den organisatoriske delen, for eksempel en flomvoll. Toppen av den permanente delen forkortes med H_perm.

Sikringstiltak må utredes helhetlig, slik at det er godt samspill mellom den permanente delen, basissikringen og den organisatoriske delen. I bildene nedenfor ser du hvordan delene henger sammen. 

Når man skal gå i gang med å utrede organisatoriske sikringstiltak, vil det være lurt å starte med å sette seg inn i planen for det permanente sikringstiltaket. Denne planen vil inneholde viktig informasjon om utstrekning og dimensjonerende flommer, både i form av vannføringer ved stedet for sikring og tilhørende vannstander før og etter tiltak. I tillegg vil det foreligge annen viktig informasjon som inngår i planlegging og prosjektering av sikringstiltak (se sikringshåndboka for mer informasjon).

Det er viktig å starte med å fokusere på plassering, utstrekning og høyder, da det vil påvirke tilgjengelig tid og responstid, men vurderingene man gjør vil sannsynligvis måtte gjentas. Man starter med å velge plassering og høyder for topp basissikring og topp organisatorisk del. Deretter går man i gang med å analysere tilgjengelig tid og responstid (se neste steg). Ofte vil dette ende opp i en endring i utforming og plassering, slik at tiden da må beregnes på nytt. Gjennom slike gjentakende runder blir sikringstiltaket optimalisert.

[figur Dalen orthofoto]

Mulig plassering har betydning for tiltakets utstrekning, som igjen påvirker valg av løsning. Vi skiller mellom systemer som kan lukkes/stenges på stedet og systemer som krever transport og montering. Under har vi listet opp karakteristikkene for de to systemene, samt noen eksempler:

• Stengsler med utstrekning på opptil 10 m
  • Kort utstrekning
  • Kort tid for å stenge/lukke, typisk kjappere enn 10 min
  • Kan lukkes automatisk eller krever få personer for å lukke
  • Eksempler på slike systemer er: porter, dører
• Systemer med utstrekning på over 10 m
  • Tar lengre tid å sette opp enn å stenge/lukke stengsler, typisk en til flere timer. Monteringen er ofte oppgaven som vil ta mest tid med tanke på responsen.
  • Elementene må vanligvis hentes fra et lager og transporteres til innsatsstedet
  • Større plassbehov og tilgjengelig arealer for rigg ved oppsett
  • Krever arbeidslag og muligens også maskiner for å sette opp
  • Eksempler på slike systemer er elementsystemer, vegger som kan «brettes opp»

Vi har ikke noen egne erfaringstall fra Norge når det gjelder konstruksjonshøyder for mobile tiltak mot flom. Vi har derfor valgt å bruke anbefalinger fra Tyskland (BWK Merkblatt M6, Mobile Hochwasserschutzsysteme – Grundlagen für Planung und Einsatz, 2011).

Figuren under viser hvor egnet ulike systemer er med tanke på konstruksjonshøyder. Forskjellene er basert på hvordan de ulike systemene er bygd opp og hva som er teknisk mulig å få til. For eksempel er elementsystemer godt egnet opp til 1,5 m. Konstruksjonen kan bygges opp for hånd, og den vil stå støtt. Dersom konstruksjonen må være høyere, vil det vanligvis være behov for støtter bak for å ta imot det statiske vanntrykket. I tillegg vil det være behov for noe form for stilas eller løftemaskiner for montering. Dette øker kompleksiteten av tiltaket vesentlig og gjør det mer sårbart.

Høyden av topp basissikring, H_basis, forhindrer skader ved vannstander lavere enn H_basis. Dette vil være begynnende skadenivå dersom den organisatoriske delen ikke blir aktivert i tide.

Jo høyere topp basissikring er, jo sjeldnere må det organisatoriske tiltaket aktiveres. I tillegg blir den organisatoriske delen lavere. Topp sikring må være høyere enn vannstanden i elva eller sjøen for å unngå skader.

Det organisatoriske tiltaket må altså basers på H_basis, men også på valgt trigger og planlagt respons, som er beskrevet i de påfølgende stegene. Hvor lang tid det vil ta å bygge opp de ulike systemene er beskrevet nærmere i avsnittet aktivering under steget om aktivering og responstid. 

H_basis og H_OT optimaliseres med tanke på fordeler og ulemper. Som tommelfingerregel settes H_basis så høyt og over så lang del av tiltaket som mulig, så lenge ulempene er akseptable.

Under gir vi noen anbefalinger på hvordan sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn bør inngå i dimensjoneringen av høyder til sikringstiltaket, disse er også oppsummert i tabellen under. Følsomhetsanalyser er generelt gode som verktøy for å vurdere effektene av sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn. Det anbefales å gjennomføre denne type analyser, slik at de kan danne grunnlag for vurderinger av hvor mye ekstra robusthet man kan bygge inn i den samlede løsning uten at konsekvensene blir uakseptable.

Oversikt over anbefalte påslag (i enkelte tilfeller kan det også være nødvendig med en vurdering der det står «nei» i tabellen):

Sikkerhetspåslag og fribord

For å bestemme sikringstiltaket samlede høyde, altså topp sikring, anbefales det å legge på et sikkerhetspåslag for beregningsmessige usikkerheter og et fribord for å ivareta konstruksjonsrelaterte usikkerheter, samt eventuell bølgeoppskylling. Fremgangsmåten er nærmere beskrevet i NVE veileder 3/2022 og i Sikringshåndboka: Modul F2.005: Sikkerhetspåslag og fribord på vannstand.

Det er de samme prinsippene som gjelder uavhengig av om vurderingene gjelder en permanent eller organisatorisk del. Avhengig av for eksempel konstruksjonstype, kan det være hensiktsmessig å bruke ulike verdier for ulike deler av sikringstiltaket. For eksempel vil fribordet for en lav betongmur eller et organisatorisk tiltak med aluminiumsbjelker kunne velges lavere enn for en høy og permanent jordfylling.

Det er de samme prinsippene som gjelder for valg av sikkerhetspåslag og fribord for topp basissikring og topp sikring av den permanente delen. Verdiene vil imidlertid ofte være lavere for basisisikringen på grunn av blant annet konstruksjonstype og mindre usikkerhet ved beregning av lavere gjentaksintervaller.

Når det gjelder triggernivå, må eventuelle beregningsmessige usikkerheter fradras fra det beregnede triggernivået for å være på den sikre siden. Ofte vil triggernivået velges så lavt at det vil være observasjoner av både vannføring og vannstand på dette nivået. I slike tilfeller vil den beregningsmessige usikkerheten være liten og antakelig neglisjerbar. Fribord er ikke relevant for en trigger fordi fribord er konstruksjonsrelatert. 

Klimahensyn

Anbefalingene om klimahensyn gjelder uavhengig av om tiltaket er permanent eller organisatorisk.

I utredningsfasen, må fagpersoner ta stilling til om klimahensyn skal inngå i basissikringen eller den organisatoriske delen. For eksempel vil det være mulig å dimensjonere topp basissikring til et gjentaksintervall på 200 år og ivareta klimapåslaget med den oranisatoriske delen. 

En forventet økning i fremtidige flomstørrelser og havnivå vil medføre hyppigere aktivering av organisatoriske tiltak. Eksempelvis kan et organisatorisk tiltak som beregnes til årlig aktivering med dagens klima kanskje kunne forvente å bli aktivert flere ganger årlig i et fremtidig klima. Dersom mulig, anbefales det å vurdere dette forholdet som en del av dimensjoneringen.

Dersom dimensjonerende nedbørintensitet øker, vil vannstandsstigningen over tid også kunne øke, slik at tilgjengelig tid for aktivering av det organisatoriske tiltaket vil bli tilsvarende mindre. Forventet økt nedbørintensitet vil dog antakelig ha størst betydning for de mindre vassdragene der organisatoriske tiltak allerede i dag er mindre velegnede. Hvis vannstandsstigningen over tid ikke antas å øke i et fremtidig klima, vil den tilgjengelige tiden for aktivering av den organisatoriske delen heller ikke endres. 

Det finnes mange ulike systemer som kan fungere som organisatorisk sikringstiltak. Dessuten kommer det jevnlig nye systemer og løsninger. Under finner du lenke til akuelle tiltak som er beskrevet i sikringshåndboka. Det er mulig å bruke andre systemer, så lenge det beskrives hvordan de oppfyller funksjonene som er beskrevet i denne veilederen. I sikringshåndboka er tiltakene vanligvis presentert med en modul for prosjektering, en for utførelse og en for FDV. Modulene er tydelig lenket sammen.

De aller fleste organisatoriske sikringstiltak vil bestå av en kombinasjon av permanent sikring, basissikring og organisatoriske del.

Her finner du et utvalg av vanlige permanente sikringstiltak som kan kombineres med organisatoriske elementer:

• Sikringshåndboka: Modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse
• Sikringshåndboka: Modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering

Moduler som beskriver organisatoriske elementer:

• Sikringshåndboka: Modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering

[må formateres ordentlig. foreløpig bare for å huske]

(BWK Merkblatt M6, Mobile Hochwasserschutzsysteme – Grundlagen für Planung und Einsatz, 2011)