Organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse
Det er viktig at du har lest gjennom første delen Hovedprinsipp - les først før du setter deg inn i denne delen av veilederen. I Hovedprinsipp-delen får du en utdypende forklaring på kravene som stilles til organisatoriske sikringstiltak. I tillegg får du en beskrivelse av vurderingene du må gjøre innledningsvis for å avklare om organisatoriske sikringstiltak kan være egnet i ditt tilfelle eller ikke. Delen du er inne på nå, beskriver selve utredningsprosessen.
Hvordan stenge vann ute i tide?
Et organisatorisk sikringstiltak mot oversvømmelse vil kun fungere dersom det tar kortere tid å aktivere tiltaket enn tiden det tar før vannet stiger over toppen av basissikringen.
Tilgjengelig tid - Hvor kort tid tar det?
Det er avhengig av vassdraget, plassering av triggeren samt utforming og plassering av sikringstiltaket. For sikring mot oversvømmelse fra stormflo vil triggeren være koblet til varsel om høy vannstand i sjøen og fjorder.
Responstid - Hvor mye tid er det behov for?
Det er avhengig av valgt løsning og tilgjengelige ressurser. I tillegg må alle stegene i det som utgjør responsen fungere, slik at tiltaket er aktivert og kontrollert før vannstanden når opp til den høyden som tiltaket er dimensjonert for.
Tiden fra triggeren utløses til tiltaket er aktivert og kontrollert kaller vi responstiden.
Utredning av organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse handler derfor om å sammenligne tilgjengelig tid og responstid. For å garantere at kravet til responstid oppfylles, er det viktig med en klar fordeling av ansvar. Alle som har en rolle i aktiveringen må vite hva de skal gjøre og når.
Valg av nivå på basissikringen og valg av trigger og system, vil ha stor betydning for tiden man har tilgjengelig og responstiden. Utredningen må derfor gjøres i flere omganger for å finne en best egnet løsning. Fremgangsmåten er nærmere forklart under hvert av stegene som er listet opp her:
- Utforming og plassering
- Trigger
- Tilgjengelig tid
- Aktivering
- Demontering
- Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
I inngangen til stegen beskriver vi hvordan oversvømmelser utvikler seg, avhengig av om årsaken er vassdragsflom eller stormflo.
Oversvømmelser fra vassdragsflom eller stormflo
Flom i vassdrag er forårsaket av store nedbørsmengder eller snøsmelting. Høy vannstand i sjøen er et resultat av stormflo, altså tidevann og værforhold. Dette er forklaringen på hvorfor tidsforløpet er grunnleggende forskjellig i vassdrag og i sjøen og fjorder. Resultatet kan imidlertid bli det samme, at vannet stiger og det blir oversvømmelser. Derfor kan vi bruke de samme prinsippene for organisatoriske sikringstiltak uavhengig av om vi sikrer mot vassdragsflom eller mot stormflo.
Under forklarer vi hvordan vannet oppfører seg i henholdsvis vassdrag og sjøen med fokus på tidsforløp og romslig utvikling. Dette blir vanligvis framstilt med diagrammer som vannstand fordelt over tid på et visst sted. Slik får man mulighet til å sammenligne diagrammene fra ulike steder. I den nederste delen, der et vassdrag munner i sjøen, blir vannstanden påvirket av både vassdragsflom og vannstanden i sjøen eller fjorden.
Hva er et gjentaksintervall?
Et gjentaksintervall er et mål for hvor mange år det i gjennomsnitt er mellom hver gang en bestemt hendelse overskrides, for eksempel en viss vannføring eller et vist vannstand. Gjentaksintervaller brukes for å anslå statistisk hvor sjelden en hendelse av en viss størrelse er. I en uendelig lang tidsserie vil for eksempel en flom med gjentaksintervall 200 år, også kalt en 200-årsflom, i gjennomsnitt opptre hvert tohundrede år. Det betyr at det hvert år er 0,5 prosent (1/200) sannsynlighet for at en 200-årsflom inntreffer. Det utelukker ikke at en 200-årsflom kan inntreffe to år på rad, selv om det er lite sannsynlig.
Vannstandsendringer i vassdrag på grunn av flom
Vannstandendringer i vassdrag er knyttet til vannføringsendringer og geometrien til vassdraget. Vanligvis kommer vannføringsverdier fra en flomberegning og blir ved hjelp av en hydraulisk modell regnet om til vannstander på ulike steder i vassdraget.
Forholdet mellom vannstand og vannføring
De hydrologiske målestasjonene som gir oss tidsserier for vannføring, måler i all hovedsak vannstanden kontinuerlig og er plassert der forholdet mellom vannstand og vannføring er entydig. Forholdet etableres vanligvis gjennom å foreta manuelle vannføringsmålinger ved mange ulike vannstander. Forholdet mellom vannstand og vannføring uttrykkes via en vannføringskurve. Vannføringskurven konverterer de kontinuerlige måleseriene for vannstand til kontinuerlige dataserier for vannføring. Måleserier presenteres vanligvis i diagrammer med enten vannstand eller vannføring over tid. Figuren under viser en plot av vannføring over tid som kalles også hydrogram eller flomhydrogram.
Hvordan få tak i hydrologiske data?
Siden hydrologiske data gir en oversikt over data fra hydrologiske målestasjoner på NVEs hjemmeside, databaser og karttjenester.
Vannstandsendringer i sjøen og fjorder
Vannstandsendringer i sjøen og fjorder er knyttet til tidevannet og værets bidrag. Uttrykket "stormflo" brukes ofte om ekstremt høy vannstand, selv om stor påvirkning fra været ikke alltid er nok for å få uvanlig høy vannstand.
Hva er tidevann?
Tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol- systemet (inkludert jordas egen rotasjon) skaper det vi normalt kaller tidevann. Langs norskekysten er det vanligvis omtrent 6 timer mellom et høyvann og et lavvann.
Mer utdypende forklaring av tidevann
Tidevannsforskjellene (forskjell mellom høy- og lavvann) varierer i en månesyklus. Største forskjeller har vi i perioden omkring ny- og fullmåne. Dette kalles spring, og kreftene fra solen og månen trekker i samme retning (jord, måne og sol ligger på linje med hverandre). Nipp får vi når kreftene fra solen og månen virker i forskjellig retning (linjene jord-måne og jord-sol står omtrent vinkelrett på hverandre). Dette skjer etter at månen er halv og da er tidevannsforskjellene mindre. Tidevannsforskjellene er også svært ulike langs norskekysten. På Sør- og Østlandet er tidevannsamplituden svært liten, nærmest null i området rundt Egersund. Tidevannsamplituden øker langs kysten nordover. De største amplitudene finner vi innerst i Vestfjorden (Narvik) og i Øst-Finnmark. Både tidevannsamplituden og tidspunkt for høy-og lavvann kan endre seg betydelig over korte avstander, for eksempel gjennom trange sund. Dette kan føre til sterke strømmer, for eksempel gjennom Svelvikstraumen inn i Drammensfjorden, i Saltstraumen, eller fra sør- til nordsiden av Lofoten.
Dersom en har målt vannstand på et sted over en viss periode kan en beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt. Usikkerheten til denne beregningen vil variere basert på lengden på serien som ligger til grunn og kompleksiteten til vannstandssignalet (hvordan tidevannssignalet ser ut, hvilke andre effekter man ser i vannstandssignalet).
Hva er værets bidrag?
Været, i hovedsak lufttrykk og vind, påvirker vannstanden. Lavtrykk fører til et positivt værbidrag og høyere vannstand, mens høytrykk fører til et negativt værbidrag og lavere vannstand. Vind kan føre til høyere eller lavere vannstand, avhengig av vindstyrke og retning.
Mer utdypende forklaring av værets bidrag
Været virker også inn på den totale vannstanden. Bidraget fra været er det lufttrykk og vind som bestemmer. Når lufttrykket blir lavere, blir vannstanden høyere. Vindens påvirkning er mer komplisert. Både vindretning og vindstyrke har stor betydning her. Vind kan gi oppstuving av vann både langs kysten og innover i fjorder. Vanligvis varierer ikke værets virkning så mye som tidevannet, men usikkerheten i den totale vannstanden kommer hovedsakelig fra usikkerheten i bidraget fra været. Likevel kan en forskyvning i tidspunkt for høyeste værets virkning i forhold til høyeste tidevann ha stor betydning for hvor høy den totale vannstanden blir.
[fiks tabell]
Tabell som viser differansen mellom 50 års returverdi og 200 år pluss klimapåslag
Tabell: Tabell som viser eksempler på avstand mellom ulike nivå, per mars 2025. Merk at tallene kan endre seg og det er derfor viktig å sjekke de oppdaterte tallene på Se havnivå i forbindelse med utredning av OT.
Permanente vannstandsmålere langs kysten
Kartverket har flere permanente vannstandsmålere langs norskekysten og én på Svalbard. For enkelte målere finnes det observasjoner tilbake til starten av 1900-tallet. Du kan lese mer om vannstandsmålere langs kysten på kartverket sin hjemmeside.