Organisatoriske sikringstiltak

Del denne sidenDel på e-post

Organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse

Organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse fra flom eller stormflo handler kort sagt om å stenge vann ute i tide. I denne delen beskriver vi metodikken for å utrede organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse, med fokus på det organisatoriske.

Det er viktig at du har lest gjennom første delen Hovedprinsipp - les først før du setter deg inn i denne delen av veilederen. I Hovedprinsipp-delen får du en utdypende forklaring på kravene som stilles til organisatoriske sikringstiltak. I tillegg får du en beskrivelse av vurderingene du må gjøre innledningsvis for å avklare om organisatoriske sikringstiltak kan være egnet i ditt tilfelle eller ikke. Delen du er inne på nå, beskriver selve utredningsprosessen.

Hvordan stenge vann ute i tide?

Et organisatorisk sikringstiltak mot oversvømmelse vil kun fungere dersom det tar kortere tid å aktivere tiltaket enn det tar før vannet stiger over toppen av basissikringen.

Det betyr at tvarsling ≥ trespons x csikkerhet, der csikkerhet er en sikkerhetsfaktor.

Varslingstid, tvarsling - Hvor mye tid er tilgjengelig? 

Det er avhengig av vassdraget, valg og plassering av triggerne samt utforming og plassering av sikringstiltaket. For sikring mot oversvømmelse fra stormflo vil triggeren være koblet til varsel om høy vannstand i sjøen og fjorder.

Responstid, trespons - Hvor mye tid er det behov for? 

Det er avhengig av valgt løsning og tilgjengelige ressurser. I tillegg må alle stegene i det som utgjør responsen fungere, slik at tiltaket er aktivert og kontrollert før vannstanden stiger over toppen av basissikringen. Tiden fra triggeren utløses til tiltaket er aktivert og kontrollert kaller vi responstiden.

Utredning av organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse handler derfor om å sammenligne varslingstid og responstid. For å garantere at kravet til responstid oppfylles, er det viktig med en klar fordeling av ansvar. Alle som har en rolle i aktiveringen må vite hva de skal gjøre og når.

Valg av nivå på basissikringen samt valg av trigger og tiltaksløsning, vil ha stor betydning for tiden man har tilgjengelig og responstiden. Utredningen må gjøres i flere omganger for å finne en best egnet løsning. Fremgangsmåten er nærmere forklart under hvert av stegene som er listet opp her:

  • Utforming og plassering
  • Trigger
  • Varslingstid
  • Aktivering
  • Demontering
  • Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Under valgene for stegene beskriver vi hvordan oversvømmelser utvikler seg, avhengig av om årsaken er vassdragsflom eller stormflo. 

Oversvømmelser fra vassdragsflom eller stormflo

Flom i vassdrag er forårsaket av store nedbørsmengder eller snøsmelting. Høy vannstand i sjøen er i de fleste tilfeller et resultat av stormflo samtidig med høyt tidevann. Stormflo oppstår når værforhold gir et stort bidrag til vannstanden i sjøen og fjordene. Dette er forklaringen på hvorfor tidsforløpet er grunnleggende forskjellig i vassdrag og i sjøen og fjorder. Resultatet blir imidlertid det samme, at vannet stiger og det kan oppstå oversvømmelser. Derfor kan vi bruke de samme prinsippene for organisatoriske sikringstiltak, uavhengig av om vi sikrer mot vassdragsflom eller mot stormflo.

Under forklarer vi hvordan vannet oppfører seg i henholdsvis vassdrag og sjøen. Der et vassdrag munner i sjøen, blir vannstanden ofte påvirket av både vassdragsflom og vannstanden i sjøen eller fjorden.

Hva er et gjentaksintervall?

Et gjentaksintervall er et mål for hvor mange år det i gjennomsnitt er mellom hver gang en bestemt hendelse overskrides, for eksempel en viss vannføring eller en viss vannstand. Gjentaksintervaller brukes for å anslå statistisk hvor sjelden en hendelse av en viss størrelse er. I en uendelig lang tidsserie vil for eksempel en flom med gjentaksintervall 200 år, også kalt en 200-årsflom, i gjennomsnitt opptre en gang hvert tohundrede år. Det betyr at det hvert år er 0,5 prosent (1/200) sannsynlighet for at en 200-årsflom inntreffer. Det utelukker ikke at en 200-årsflom kan inntreffe to år på rad, selv om det er lite sannsynlig.

Hvordan ta hensyn til klimaendringer?

Ved planlegging og prosjektering av sikringstiltak bør man ta hensyn til klimaendringer. Norsk klimaservicesenter har publisert klimaprofiler der de blant annet beskriver effekter på hydrologi og havnivå, stormflo og bølgepåvirkning.

For vassdrag anbefales det et prosentvis klimapåslag 0 %, 20 % eller 40 % på vannføringen, avhengig av beliggenheten i landet og om flommene er dominert av snøsmelting eller nedbør.

Langs kysten og i fjordene er det fremtidig havnivåstigning som ligger til grunn for anbefalte klimapåslag. I DSB veileder om Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (DSB, 2024) anbefales det å bruke et klimapåslag basert på det høye føre-var scenariet (SSP3-7.0) for år 2100 og den øvre persentilen for dette (83%). Dette tallet vil variere langs kysten på grunn av effekten landhevingen har på det relative havnivået. Oppdaterte tall finnes på Se havnivå og som datasett på Geonorge.

Vannstandsendringer i vassdrag på grunn av flom

Vannstandendringer i vassdrag er knyttet til vannføringsendringer og geometrien til vassdraget. Vanligvis kommer vannføringsverdier fra en flomberegning og blir ved hjelp av en hydraulisk modell regnet om til vannstander på ulike steder i vassdraget. Mer informasjon om flomberegninger og hydrauliske modeller kan blant annet finnes i NVEs sikringshåndbok Modul F1.001: Flomberegning, Modul F1.002: Hvordan lese et vassdrag? – Grunnleggende vassdragshydraulikk og Modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning.

Forholdet mellom målt vannstand og vannføring

De hydrologiske målestasjonene som gir oss tidsserier for vannføring, måler i all hovedsak vannstanden kontinuerlig og er plassert der forholdet mellom vannstand og vannføring er entydig. Forholdet etableres vanligvis gjennom å foreta manuelle vannføringsmålinger ved mange ulike vannstander. Forholdet mellom vannstand og vannføring uttrykkes via en vannføringskurve. Vannføringskurven konverterer de kontinuerlige måleseriene for vannstand til kontinuerlige dataserier for vannføring. Måleserier presenteres vanligvis i diagrammer med enten vannstand eller vannføring over tid. Figuren under viser et plott av vannføring over tid som også kalles et hydrogram eller flomhydrogram.

Figur: Plott med et eksempel på et typisk flomhydrogram som viser hvordan vannføringen endrer seg over tid.

Hvordan få tak i hydrologiske data?

På siden om hydrologiske data hos NVE finner du en oversikt over data fra hydrologiske målestasjoner på NVEs hjemmeside, databaser og karttjenester. 

Vannstandsendringer i sjøen og fjorder

Vannstandsendringer i sjøen og fjorder er knyttet til tidevannet og værets bidrag, som vist i figuren under. Uttrykket "stormflo" brukes ofte om ekstremt høy vannstand, selv om stor påvirkning fra været ikke alltid er nok for å få uvanlig høy vannstand.

Figur: Vannstandsendringer i sjøen i Stavanger. Total vannstand består av tidevannet og værets bidrag.

Hva er tidevann?

Tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol- systemet (inkludert jordas egen rotasjon) skaper det vi normalt kaller tidevann. Langs norskekysten er det vanligvis omtrent 6 timer mellom et høyvann og et lavvann.

Mer utdypende forklaring av tidevann

Tidevannsforskjellene (forskjell mellom høy- og lavvann) varierer i en månesyklus. Størst forskjeller har vi i perioden omkring ny- og fullmåne. Dette kalles spring, og kreftene fra solen og månen trekker i samme retning (jord, måne og sol ligger på linje med hverandre). Nipp får vi når kreftene fra solen og månen virker i forskjellig retning (linjene jord-måne og jord-sol står omtrent vinkelrett på hverandre). Dette skjer etter at månen er halv, og da er tidevannsforskjellene mindre. Tidevannsforskjellene er også svært ulike langs norskekysten. På Sør- og Østlandet er tidevannsamplituden svært liten, nærmest null i området rundt Egersund. Tidevannsamplituden øker langs kysten nordover. De største amplitudene finner vi innerst i Vestfjorden (Narvik) og i Øst-Finnmark. Både tidevannsamplituden og tidspunkt for høy- og lavvann kan endre seg betydelig over korte avstander, for eksempel gjennom trange sund. Dette kan føre til sterke strømmer, for eksempel gjennom Svelvikstraumen inn i Drammensfjorden, i Saltstraumen, eller fra sør- til nordsiden av Lofoten.

Dersom man har målt vannstand på et sted over en viss periode, er det mulig å beregne tidevannet for et hvilket som helst tidspunkt. Usikkerheten til denne beregningen vil variere basert på lengden på serien som ligger til grunn og kompleksiteten til vannstandssignalet (hvordan tidevannssignalet ser ut, og hvilke andre effekter man ser i vannstandssignalet). 

Hva er værets bidrag?

Været, i hovedsak lufttrykk og vind, påvirker vannstanden. Lavtrykk fører til et positivt værbidrag og høyere vannstand, mens høytrykk fører til et negativt værbidrag og lavere vannstand. Vind kan føre til høyere eller lavere vannstand, avhengig av vindstyrke og retning.

Mer utdypende forklaring av værets bidrag

Været virker også inn på den totale vannstanden. Bidraget fra været er det lufttrykk og vind som bestemmer. Når lufttrykket blir lavere, blir vannstanden høyere. Vindens påvirkning er mer komplisert. Både vindretning og vindstyrke har stor betydning. Vind kan gi oppstuving av vann både langs kysten og innover i fjorder. Vanligvis varierer ikke værets virkning så mye som tidevannet, men usikkerheten i den totale vannstanden kommer hovedsakelig fra usikkerheten i bidraget fra været. Likevel kan en forskyvning i tidspunkt for høyeste værets virkning i forhold til høyeste tidevann ha stor betydning for hvor høy den totale vannstanden blir.

Tabell: Eksempler på vannstander for gjentaksintervall på 50, 200 og 1000 år i cm over NN2000 (stand mars 2025). Merk at tallene kan endre seg og det er derfor viktig å sjekke oppdaterte tall på Se havnivå i forbindelse med utredning av organisatoriske sikringstiltak.

  H50 (cm) H200 (cm) H1000 (cm) Klimapåslag (cm) H200+klima (cm) Differanse H50 og H200+klima (cm)
Oslo 164 183 205 50 233 69
Kristiansand 96 106 117 80 186 90
Bergen 129 137 144 81 218 89
Trondheim 222 232 242 48 280 58
Bodø 222 234 247 58 292 70
Tromsø 193 204 216 65 269 76
Honningsvåg 208 219 231 69 288 80
Vardø 228 238 248 67 305 77

 

Permanente vannstandsmålere langs kysten

Kartverket har flere permanente vannstandsmålere langs norskekysten og én på Svalbard. For enkelte målere finnes det observasjoner tilbake til starten av 1900-tallet. Du kan lese mer om vannstandsmålere langs kysten på kartverket sin hjemmeside