Vestavind E

Middels til mindre teknisk og økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Vestavind E er middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er høyere enn for områder som er mer egnet. Området har noe bedre vindressurser enn gjennomsnittet sammenlignet med de andre utredningsområdene. Avstanden til land gjør imidlertid at kostnadene knyttet til nettilknytning vil være høyere enn for andre områder.

Haugalandet er et mulig tilknytningspunkt, men dette tilknytningspunktet er det samme som havvindanlegg i Utsira Nord er planlagt tilknyttet. NVE vurderer at det ikke vil være like gunstig å tilknytte ytterligere havvind til Haugalandet sammenlignet med havvind som kan tilknyttes andre nettområder.

Middels konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Vestavind E vil gi middels konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. For Vestavind E er det i hovedsak summen av lavere konsekvenser for flere temaer som ligger bak den samlede vurderingen. De høyeste konsekvensene i området er knyttet til påvirkning på fugl, værradar og havstrømsradar.

For naturmangfold er vurderingen av Vestavind E særlig knyttet til mulig påvirkning på trekkfugl, sjøfugl og torskefisk. I likhet med andre Vestavind-områder, overlapper også Vestavind E med flere gyteområder for fisk, i tillegg til at området ligger i en viktig transportvei for fiskeegg og -larver som driver nordover med kyststrømmen.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Vestavind E er vist i kartet under.

Utbygging av havvind i Vestavind E bør sees i sammenheng med Vestavind F

Vestavind E ligger relativt nærme Vestavind F, som ble anbefalt åpnet for havvind av NVE i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen. I Vestavind F finnes det også et allerede utlyst område for havvind, Utsira Nord.

Den strategiske konsekvensutredningen inkluderer ikke vurderinger av teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser ved utbygging av havvind i flere nærliggende områder. NVE mener derfor at videre planlegging av havvind i Vestavind E må vurderes i lys av fremtidig utbygging i Vestavind F, og at det må gjøres vurderinger av samlede virkninger for relevante temaer. Dette inkluderer de tekniske-økonomiske vurderingene, da tilkoblingspunkt og kapasitet i kraftnettet vil påvirkes av en utbygging i Vestavind F.

Vestavind E er et område uten vesentlige geografiske forskjeller verken når det gjelder teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser. Vurderingene er derfor de samme for hele området. Dette fremgår av kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for området. Havvind i Vestavind E vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Vestavind E.

NVE vurderer at Vestavind E er middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. NVE forventer at Vestavind E gjennomgående vil ha høyere energikostnader enn andre utredningsområder, med lite variasjon innad i området. Dette er til tross for at vindressursene i Vestavind E er noe bedre enn gjennomsnittet for alle utredningsområdene.

NVE legger til grunn at nettilknytningen vil være med vekselstrømteknologi og med transformering til havs. Haugalandet, som er aktuelt nettilknytningsområde, er blant nettområdene Statnett har anbefalt at blir prioritert for tilknytning av havvind. NVE vurderer imidlertid at det er sannsynlig at det er etablert havvind i Vestavind F før det vil være aktuelt med havvind Vestavind E. Gitt dette premisset vil det ikke være like gunstig med havvind fra Vestavind E inn til Haugalandet, sammenlignet med havvind som kan tilknyttes andre nettområder.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i Vestavind E er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Påvirkning på sjøfugl og trekkfugl er en vesentlig årsak til vurderingen, der fagrapporten for fugl konkluderer med middels konsekvens for både sjøfugl og trekkfugl i området. Flere større sjøfuglkolonier ligger nærmere enn 100 km fra Vestavind E. Det inkluderer Norges sørligste hekkeplasser for lomvi (kritisk truet), lunde (sterkt truet) og krykkje (sterkt truet), samt kolonier med toppskarv, sildemåke, fiskemåke (sårbar), gråmåke (sårbar), svartbak og rødnebbterne. Sjøfugl fra flere av disse bestandene oppsøker eller krysser dette området i forbindelse med næringssøk i hekketiden. Trekkfugl, særlig trekkende sjøfugl og vadere, vil også kunne bli påvirket av en havvindutbygging i Vestavind E. I tillegg er det middels konsekvens for torskefisk i den sørvestlige delen av Vestavind E, som følge av overlapp med gyteområder for nordsjøsei, brosme og lange.

Øst for Vestavind E ligger seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten, for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone, vil konsekvensene i arealet langs seilingsruten reduseres til et minimalt nivå. Dersom store deler av Vestavind E skulle bygges ut med havvind vil det være behov for inntil to korridorer for skipstrafikk gjennom området.

Videre vil havvind i Vestavind E også kunne forstyrre værradaren på Bømlo. Denne forstyrrelsen kan påvirke de automatiserte korttidsvarslene fra Meteorologisk institutt i enkelte områder. Dette gjelder 90-minutters nåvarsel, som er et populært værvarsel på forsiden i Yr.no-appen. I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom havvindanlegget og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Vestavind E, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig. 

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Vestavind E også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Vestavind E kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av fiskeegg og -larver

Hele Vestavind E utgjør et viktig område for drift av fiskeegg og -larver, både for arter som gyter innenfor området, men også utenfor. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at egg og larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på gytende fisk

Vestavind E overlapper helt eller delvis med gyteområder for nordsjøsei, lange, brosme og makrell. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke gyteatferd. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen. Det er ikke kjent hvor langt nord dette trekket kan foregå, og det kan derfor ikke utelukkes at flaggermus kan ha trekkmønstre som overlapper med Vestavind E. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Kun et begrenset areal nord i Vestavind E er akustisk og visuelt kartlagt gjennom Mareano-programmet. Undersøkelsene i nordlig del har avdekket den sårbare naturtypen sjøfjærbunn. I tillegg viser undersøkelser av det nærliggende området, Vestavind F, forekomster av sårbare naturtyper av svamp og sjøfjær. Basert på eksisterende kunnskap, vurderes det som sannsynlig at begge disse naturtypene forekommer i andre deler av Vestavind E. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Vestavind E, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Påvirkning på hval

Av bardehval er det hovedsakelig vågehval på vandring og næringssøk som forventes i utredningsområdet. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Havvind i Vestavind E kan påvirke havstrømsradarer

Vestavind E ligger i dekningsområdet til havstrømsradarene (HF-radar) på Slåtterøy og Fedje, som er drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging vil kunne føre til forstyrrelser i datadekningen over store områder. NVEs vurdering er imidlertid at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.