Vestavind D

Mer teknisk og økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Vestavind D er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er lavere enn for de fleste andre utredningsområdene. Området ligger nærme land, og har middels vindressurser sammenlignet med de andre områdene som er egnet for flytende havvindanlegg. Tilknytning til nettet kan gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet. 

Middels til høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Vestavind D vil gi middels til høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Vestavind D er det utredningsområdet som ligger nærmest land, og det er dermed flere interesser som vil påvirkes av havvindutbygging her sammenlignet med utredningsområder som ligger lengre til havs. De største interessekonfliktene er knyttet til et lisensområde for CO₂-lagring og visuelle virkninger. I tillegg vil havvindutbygging få konsekvenser for værradaren på Bømlo, og dermed påvirke tjenestene tilknyttet radaren.

Konsekvensene for naturmangfold er vurdert som lavere i Vestavind D sammenlignet med andre utredningsområder. Havvindutbygging vil likevel kunne påvirke naturmangfold, og særlig gjelder det trekkfugl og sjøfugl. I likhet med andre Vestavind-områder, overlapper også Vestavind D med enkelte gyteområder for fisk, i tillegg til at området ligger i en viktig transportvei for fiskeegg og -larver som driver nordover med kyststrømmen.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Vestavind D er vist i kartet under.

Vestavind D er et område uten vesentlige geografiske forskjeller verken når det gjelder teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser. Vurderingene er derfor de samme for hele området. Dette fremgår av kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene i Vestavind D. Havvind i Vestavind D vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Vestavind D.

NVE vurderer at Vestavind D er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. NVE forventer at Vestavind D vil være blant områdene med lavest energikostnad sammenlignet med de andre områdene som er egnet for flytende havvindanlegg. Energikostnadene forventes å variere relativt lite innenfor området.

Av alle utredningsområdene ligger Vestavind D nærmest et egnet nettilknytningspunkt på land, og tilknytning med vekselstrøm og transformering på land er mulig innenfor hele området. Havvindanlegg i området kan tilknyttes Øygarden og Bergensområdet, hvor Statnett har anbefalt å prioritere tilknytning av havvind ut ifra kraftsystemhensyn. NVE støtter denne vurderingen. Regionen har stor etterspørsel etter ny kraftproduksjon, og havvind inn til dette området vil kunne avlaste transmisjonsnettet.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i Vestavind D er vurdert som middels til høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. De høyeste konsekvensene er knyttet til lagring av CO₂, påvirkning på værradar og visuelle virkninger. Utredningsområdet overlapper blant annet med Equinor sitt CO₂-transport og -lagringsprosjekt, Smeaheia (EXL002). Det er ikke besluttet at prosjektet skal gjennomføres. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene. Hovedutfordringen er knyttet til behovet for å samle inn seismikk for å overvåke migrasjon av CO₂ i reservoaret over tid.

Havvindutbygging i den sørlige delen av Vestavind D vil delvis blokkere radarsignalene fra Bømlo værradar. Havvindutbygging i øvrige deler av området vil kunne forstyrre samme radarsignal, som kan påvirke de automatiserte korttidsvarslene fra Meteorologisk institutt i enkelte områder. Dette gjelder 90-minutters nåvarsel, som er et populært værvarsel på forsiden i Yr.no-appen. I tillegg kan det få konsekvenser for FjernTREND-varsel for Bergen lufthavn. TREND-varsel er et to-timers værvarsel som er viktig for planlegging og drift på flyplassene. Dersom denne tjenesten blir berørt vil konsekvensene være alvorlige og avbøtende tiltak må iverksettes.  

I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom havvindanlegget og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Vestavind D, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig. 

Havvind i Vestavind D vil også kunne påvirke sjøfugl og trekkfugl. Flere arter av trekkfugl flyr gjennom området, og flere mindre sjøfuglkolonier ligger om lag 20 km fra området. Som funksjonsområde for hekkende sjøfugl er utredningsområdet vurdert å ha relativt lav konsekvens. Området brukes imidlertid også resten av året, samt i hekketiden av sjøfugler som ikke hekker. Over 20 arter er vurdert å bli betydelig påvirket i minst én sesong.

Videre vil havvindanlegg i Vestavind D kunne være synlig sett fra flere kulturmiljø, blant annet Fedje og Øygarden. Disse kulturmiljøene med fredete kulturminner og kulturhistoriske verdier ligger rundt 20 km fra Vestavind D. I tillegg vil havvindutbygging medføre visuelle fjernvirkninger for både friluftsområder (på land og i sjø) og for ulike landskapstyper på land. I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner og at hele utredningsområdet Vestavind D bygges ut. Dersom det bygges havvind i Vestavind D, er det mest realistiske derimot at deler av utredningsområdet bygges ut, og kanskje med mindre turbiner. Dette vil redusere de visuelle virkningene.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Vestavind D også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Vestavind D kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av fiskeegg og -larver

Hele Vestavind D utgjør et viktig område for drift av fiskeegg og -larver, både for arter som gyter innenfor området (makrell, lange og brosme), men også utenfor. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at egg og larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på gytende fisk

Vestavind D overlapper helt eller delvis med gyteområder for lange, brosme og makrell. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke gyteatferd. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen. Det er ikke kjent hvor langt nord dette trekket kan foregå, og det kan derfor ikke utelukkes at flaggermus kan ha trekkmønstre som overlapper med Vestavind D. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Hele Vestavind D er akustisk kartlagt, men det er ikke utført visuelle undersøkelser i området. Det finnes imidlertid observasjoner av sårbare naturtyper i det relativt nærliggende området, Vestavind B. Vestavind D ligger nærmere kysten og har større innslag av grovere substrattyper. Det kan likevel ikke utelukkes forekomster av sårbare naturtyper dannet av korall, svamp og sjøfjær, men sannsynligheten for slike forekomster vurderes som lav. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Vestavind D, må myndighetene før utlysning av prosjektområder vurdere behovet for visuell kartlegging.

Påvirkning på hval

Av bardehval er det hovedsakelig vågehval på vandring og næringssøk som forventes i utredningsområdet. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Havvind i Vestavind D kan påvirke havstrømsradarer

Vestavind D ligger i dekningsområdet til havstrømsradarene (HF-radar) på Kråkenes, Slåtterøy og Fedje, som er drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging i Vestavind D vil kunne føre til forstyrrelser i datadekningen over store områder. NVEs vurdering er imidlertid at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Anbefaling om buffersoner for å ta hensyn til skipstrafikk

Vest for Vestavind D ligger seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone vil konsekvensene i arealet langs seilingsruten reduseres til et minmalt nivå. Tilsvarende anbefaling er også gitt for det sør-østlige hjørnet av Vestavind D, der det går en annen viktig seilingsrute (ikke TSS).

Havvind i Vestavind D må tilpasses luftfart  

Havvindanlegg i Vestavind D vil påvirke helikopterflyvninger til offshore-installasjoner i området. Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker ikke pilotene å fly over havvindanlegg. De berørte flygningene vil derfor måtte fly rundt havvindanleggene, som vil føre til økt drivstofforbruk og mulig redusert nyttelast. NVE mener at tilpasning til luftfarten vil være nødvendig ved eventuell etablering av havvind i Vestavind D.