Vestavind C

Mer teknisk-økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Vestavind C er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er lavere enn for de fleste andre utredningsområdene. Området ligger relativt nærme land, og har bedre vindressurser enn de fleste andre områdene som er egnet for flytende havvind. Tilknytning til nettet kan gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Både lavere og høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Vestavind C vil gi både lavere og høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes at konsekvensene varierer mye avhengig av hvor i utredningsområdet et eventuelt havvindanlegg plasseres.

I den nordlige delen av området er konsekvensene vurdert å bli høyere sammenlignet med andre utredningsområder, i hovedsak på grunn av petroleumsaktivitet knyttet til Trollfeltet. I den sørlige delen er konsekvensene vurdert å bli lavere. Her er interessekonflikten avgrenset til at det er overlapp med areal som inngår i  utnyttelsestillatelsen til CO₂-lagringsanlegget Northern Lights (EL001).

Konsekvensene for naturmangfold er vurdert som lavere i Vestavind C sammenlignet med andre utredningsområder. Havvindutbygging vil likevel kunne påvirke naturmangfold. Flere fuglearter trekker gjennom området, og særlig vil sjøfugl, vadere og gruppen “andre fuglearter” kunne bli påvirket ved havvindutbygging. I tillegg vil en utbygging kunne påvirke korallhabitat.

I likhet med andre Vestavind-områder, overlapper også Vestavind C med gyteområder for fisk, i tillegg til at området ligger i en viktig transportvei for fiskeegg og larver som driver nordover med kyststrømmen. For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Vestavind C er vist i kartet under.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Vestavind C er beskrevet ved hjelp av to delområder, på grunn av geografisk variasjon i konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Vestavind C vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Vestavind C.

Delområde I

Hele Vestavind C er vurdert som mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Utredningsområdet ligger relativt kystnært, og i store deler av området vil det være mulig å knytte et havvindanlegg til nettet med vekselstrøm og transformering på land.

Havvindanlegg i området kan tilknyttes Øygarden og Bergensområdet, hvor Statnett har anbefalt å prioritere tilknytning av havvind ut ifra kraftsystemhensyn. NVE støtter denne vurderingen. Regionen har stor etterspørsel etter ny kraftproduksjon, og havvind inn til dette området vil kunne avlaste transmisjonsnettet.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Delområdet overlapper med petroleumsfeltet Troll, og plattformen Troll A med tilhørende undervannsinstallasjoner og infrastruktur ligger i delområdet. Den omfattende infrastrukturen på havbunnen vil gjøre det vanskelig å plassere fundamenter og ankerpunkter til et havvindanlegg i dette området. Havvind i dette delområdet kan også begrense muligheten for nye utvinningstiltak, som igjen kan påvirke muligheten for uttak av gassressurser fra Trollfeltet.

I tillegg vil et havvindanlegg påvirke driften av Trollfeltet, da anlegget vil være til hinder for seismikkskip og annen skipstrafikk tilknyttet petroleumsaktiviteten. Det samme gjelder helikoptertrafikken som går mellom fastlandet og Troll A, og andre petroleumsinstallasjoner vest for delområdet. Skal det bygges havvind i delområde I anbefaler Kystverket en korridor gjennom området for å ivareta petroleumstrafikken.

Videre er deler av delområde I aktuelt for CO₂-lagring i framtiden, grunnet egnede geologiske forhold. De to største akviferene (geologiske formasjoner) i Nordsjøen befinner seg i delområdet. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.  

Delområde II

Vurderingene av teknisk-økonomisk egnethet er de samme for delområde II som for delområde I.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II er vurdert som lavere sammenlignet med de andre utredningsområdene. I dette delområdet er det særlig interessekonflikt med lagring av CO₂ som er sentralt. Norges første tildelte tillatelse for lagring av CO₂, Northern Lights (EXL001), overlapper delvis med den nordlige delen av delområdet. Injeksjon av CO₂ vil starte andre kvartal 2025, og prosjektet har fått godkjent plan for utbygging og drift (PUD) for fase 2. Det innebærer en utvidelse av anlegget og økt injeksjon. Per våren 2025 er planen å injisere CO₂ utenfor Vestavind C, og det er ikke sikkert at arealet innenfor delområde II vil bli benyttet.

Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene. Det er særlig behovet for å samle inn seismikk for å overvåke migrasjon av CO₂ i reservoaret over tid, som gjør sameksistens med havvind utfordrende.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Vestavind C også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Vestavind C kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av fiskeegg og -larver

Hele Vestavind C utgjør et viktig område for drift av fiskeegg og -larver, både for arter som gyter innenfor området, men også utenfor. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at egg og larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på gytende fisk

Vestavind C overlapper med flere gyteområder. Gyteområder for nordsjøsei, lange, brosme og makrell, overlapper helt eller delvis med Vestavind C. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke gyteatferd. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen. Det er ikke kjent hvor langt nord dette trekket kan foregå, og det kan derfor ikke utelukkes at flaggermus kan ha trekkmønstre som overlapper med Vestavind C. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Hele Vestavind C er akustisk kartlagt, men det er ikke utført visuelle undersøkelser i området. Undersøkelser i det tilgrensende området, Vestavind B, har imidlertid avdekket sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Basert på eksisterende kunnskap og forventninger om substrattype, vurderes det som sannsynlig at sårbare naturtyper også forekommer i Vestavind C. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Vestavind C, må myndighetene før utlysning av prosjektområder vurdere behovet for visuell kartlegging.

Påvirkning på hval

Av bardehval er det hovedsakelig vågehval på vandring og næringssøk som forventes i utredningsområdet. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Avbøtende tiltak er nødvendig for å opprettholde radartjenester

Utbygging av havvind i Vestavind C kan føre til forstyrrelser i radarsignalene fra Bømlo værradar, noe som kan påvirke de automatiserte korttidsvarslene fra Meteorologisk institutt i enkelte områder. Dette gjelder 90-minutters nåvarsel, som er et populært værvarsel på forsiden i Yr.no-appen. I tillegg kan det få konsekvenser for FjernTREND-varsel for Bergen lufthavn. TREND-varsel er et to-timers værvarsel som er viktig for planlegging og drift på flyplassene. Dersom denne tjenesten blir berørt vil konsekvensene være alvorlige og avbøtende tiltak må iverksettes.  

I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom havvindanlegget og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Vestavind C, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig. 

Vestavind C ligger også i dekningsområdet til havstrømsradarene på Kråkerøy, Fedje og Slåtterøy, som er drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging vil kunne føre til at radarnettverket mister dekning over store områder. NVEs vurdering er imidlertid at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Avbøtende tiltak kan redusere virkninger for kulturmiljøet Øygarden og Fedje

Havvind i begge delområdene i Vestavind C vil være synlig sett fra kulturmiljøet Øygarden og Fedje, som ligger omkring 40 km fra utredningsområdet. I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner og at hele utredningsområdet Vestavind C bygges ut. Dersom det bygges havvind i Vestavind C, er det mest realistiske derimot at deler av utredningsområdet bygges ut, og kanskje med mindre turbiner. Dette vil redusere de visuelle virkningene for kulturmiljøet.

I tillegg vil avbøtende tiltak kunne bidra til å redusere konsekvensgraden til ubetydelig. Avbøtende tiltak i denne sammenheng vil være å etablere havvindanlegg i den vestlige delen av utredningsområdet.

Anbefaling om buffersone for å ta hensyn til skipstrafikk øst i utredningsområdet

Øst for Vestavind C ligger seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten, for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone vil konsekvensene i arealet langs seilingsruten reduseres til et minimalt nivå.