Vestavind B

Vestavind B er inkludert i både første og andre del av den strategiske konsekvensutredningen

Middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at Vestavind B er middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er noe høyere enn for områder som er mer egnet. Dette skyldes i hovedsak at området ligger lengre fra mulig tilknytningspunkt på land. Vestavind B har gjennomsnittlige vindressurser sammenlignet med de andre utredningsområdene. Tilknytning til nett kan gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Vestavind B vil ha høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes i hovedsak arealkonflikter med andre næringsinteresser, spesielt petroleum, men også virkninger for naturmangfold. Interessekonflikten med petroleum er knyttet til både eksisterende installasjoner og trafikken til og fra disse (både skips- og helikoptertrafikk), nye funn som kan være aktuelle for utbygging, og muligheten for å finne ytterligere petroleumsressurser i området. Konsekvensene vil avhenge av hvor i utredningsområdet et eventuelt havvindanlegg plasseres.

For naturmangfold er vurderingen av Vestavind B særlig knyttet til mulig påvirkning på sjøfugl, trekkfugl, torskefisk og korallhabitat. Vestavind B ligger relativt nært lokalt og nasjonalt viktige sjøfuglkolonier, og flere fuglearter trekker gjennom området. I tillegg finnes flere observasjoner av korallskog i sørlig del av Vestavind B, og det forventes derfor at viktige korallhabitater kan forekomme også i andre deler av området.

Som for andre Vestavind-områder, overlapper også Vestavind B med gyteområder for flere fiskearter. For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Vestavind B er vist i kartet under.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Vestavind B er beskrevet ved hjelp av fire delområder, på grunn av geografisk variasjon i både teknisk-økonomiske forhold og konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Vestavind B vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Vestavind B.

Delområde I

Hele Vestavind B er vurdert som middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Området egner seg for flytende havvindanlegg, og vindressursene er på snittet for alle de utredete områdene. I hele den østlige delen av utredningsområdet vil et havvindanlegg kunne tilknyttes nettet med vekselstrøm og transformering på en øy eller på fastlandet.

Delområde I til III ligger utenfor Kinn og Bremanger kommune, hvor tilknytning til nett vil kreve vesentlige oppgraderinger av transmisjonsnettet, eller utkobling av havvindproduksjon ved gitte driftsituasjoner i kraftsystemet på land.

Hele Vestavind B er preget av petroleumsaktivitet, og installasjoner knyttet til denne næringen kan føre til at det ikke vil være mulig å plassere turbiner optimalt i forhold til vindressursene. Denne risikoen vurderes som større i Vestavind B enn i andre utredningsområder.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels til høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Delområdet ligger mindre enn 50 kilometer fra flere lokalt viktige sjøfuglkolonier, og innenfor 100 km fra flere nasjonalt viktige kolonier som Einevarden og Veststeinen. Disse koloniene befinner seg øst og nordøst for utredningsområdet, og konsekvens for hekkende sjøfugl vil derfor avta i sørlige og vestlige deler av området. I tillegg brukes Vestavind B av ikke-hekkende sjøfugl hele året. Det er også flere fuglegrupper som trekker igjennom området, hvor det er sjøfugl og vadere som forventes å bli mest påvirket.

Delområde I overlapper også med et mulig gyteområde for den sterkt truede torskefisken blålange. På grunn av mangelfullt datagrunnlag er avgrensningen til gyteområdet usikker. Det vil derfor være behov for mer kunnskap både om utbredelsen av selve gyteområdet, og hvordan arten påvirkes av havvind.

Selv om konsekvensene for petroleum er vurdert som høye i hele Vestavind B, er konsekvensene vurdert som lavere i delområde I enn i resten av utredningsområdet. Det skyldes færre petroleumsinstallasjoner i dette delområdet, og dermed også mindre transport til og fra installasjonene i form av helikoptertrafikk og skipsfart. Undervannsinstallasjonen Vega befinner seg sør i området. I noen værforhold vil havvind i dette delområdet kunne hindre helikoptertrafikken til og fra petroleumsinstallasjonen Gjøa. Offshore- og servicefartøy som skal til Gjøa kan også bli påvirket.

Det finnes også kartlagte prospekter og prospektmuligheter i delområdet, men utbygging av havvind kan føre til at rettighetshaverne ikke lenger vil lete etter petroleum. Det kan være mulig med sameksistens mellom havvindutbygging og petroleumsaktivitet, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.

Virkninger for kulturmiljøet Utvær gjelder for alle delområdene og omtales lenger ned på siden, under Andre konsekvenser av havvind i Vestavind B.

Delområde II

Vurderingen av teknisk-økonomisk egnethet er den samme som for delområde II som for delområde I.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II er vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene, og også høyere enn for delområde I. På grunn av relativt kort avstand til land, vil havvindutbygging i delområde II kunne påvirke sjøfugl fra de lokalt og nasjonalt viktige sjøfuglkoloniene langs kysten i enda større grad enn havvindutbygging i delområde I. Det forventes også her at trekkfugl kan bli påvirket.

Petroleumsfeltet Gjøa, med tilhørende undervannsinstallasjoner, ligger i delområde II. Etter NVEs vurdering kan det være utfordrende å kombinere eksisterende petroleumsinstallasjoner med havvind, siden et havvindanlegg kan påvirke både transportruter for skip og helikoptre til og fra feltene. Samtidig kan omfattende infrastruktur på havbunnen knyttet til petroleumsaktiviteten gjøre det krevende med plassering av fundamenter og ankerpunkter til et havvindanlegg.

Øst for delområdet ligger seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone, vil konsekvensene i arealet langs seilingsruten reduseres til et minimalt nivå.

Delområde III

Vurderingen av teknisk-økonomisk egnethet er den samme for delområde III som for delområde I og II.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde III er vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Som for delområde I, overlapper også delområde III i stor grad med et mulig gyteområde for blålange. Havvindutbygging her vil dermed kunne få vesentlige konsekvenser for denne arten.

Undervannsfeltene Fram, Fram H-Nord, Byrding og Nova, med tilhørende infrastruktur, ligger alle innenfor, eller overlapper med, delområde III. Utbygging av havvind i dette delområdet vil dermed påvirke driften av disse feltene. Samtidig kan omfattende infrastruktur på havbunnen knyttet til petroleumsaktiviteten gjøre det krevende med plassering av fundamenter og ankerpunkter til et havvindanlegg. Det er flere olje- og gassfunn som vurderes utbygd i delområdet, og det pågår leteaktivitet etter ytterligere ressurser.

Videre vil havvind i delområde III også kunne påvirke skipsfart, og Kystverket anbefaler korridorer for skipstrafikk langs den nordlige og sørlige grensen til delområdet for å sikre fremkommelighet.  

Havvindutbygging i delområde III vil videre kunne medføre forstyrrelser for værradaren på Bømlo. Dette kan påvirke radarbaserte varslingstjenester, som blant annet kan føre til at enkelte steder mister 90-minutters nåvarsel på forsiden i Yr.no-appen. I tillegg kan det få konsekvenser for FjernTREND-varsel for Bergen lufthavn. TREND-varsel er et to-timers værvarsel som er viktig for planlegging og drift på flyplassene. Dersom denne tjenesten blir berørt vil konsekvensene være alvorlige og avbøtende tiltak må iverksettes.

I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom et havvindanlegg og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Vestavind B, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig.

Hele delområde III kan være aktuelt for CO₂-lagring, grunnet egnede geologiske forhold. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.

Delområde IV

I likhet med de andre delområdene i Vestavind B er delområde IV vurdert å være middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. I den sørøstlige delen av delområdet kan det være mulig å bruke vekselstrøm med transformering på land i Øygarden. Det er god kapasitet i Øygarden transmisjonsnettstasjon for tilknytning av havvind, og det vil være gunstig for kraftsystemet å få inn ny kraftproduksjon her.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde IV er vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. I dette delområdet ligger petroleumsplattformene Troll B og Troll C, med tilhørende undervannsinstallasjoner og infrastruktur. Etter NVEs vurdering kan det være utfordrende å kombinere eksisterende petroleumsinstallasjoner med havvind, siden et havvindanlegg kan påvirke både transportruter for skip og helikoptre til og fra feltene. Et havvindanlegg vil også kunne være til hinder for seismikk-skip som gjør undersøkelser av Troll-feltet. Samtidig kan omfattende infrastruktur på havbunnen knyttet til petroleumsaktiviteten gjøre det krevende med plassering av fundamenter og ankerpunkter til et havvindanlegg. Det er også gjort nye funn i området som vurderes utbygd, og det pågår leteaktivitet etter ytterligere ressurser. Havvind i dette delområdet kan begrense muligheten for nye utvinningstiltak, som igjen kan påvirke muligheten for uttak av gassressurser fra Trollfeltet.

Videre går det også mye skipstrafikk gjennom delområde IV, som vil bli påvirket ved en havvindutbygging. En stor del av trafikken er destinasjonstrafikk med servicefartøy og forsyningsskip til Troll B og Troll C, men det er også tankskip som går i ventemønstre gjennom området før de kan legge til ved terminalene på Mongstad og Sture. Videre er det annen petroleumsrelatert trafikk som passerer gjennom området for å nå andre installasjoner på norsk sokkel. Kystverket foreslår to korridorer for skipstrafikk i delområdet, der én av dem ligger på grensen mellom delområde III og delområde IV.

Virkningene som er beskrevet for lagring av CO₂ og værradar i delområde III er de samme for delområde IV.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Vestavind B også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Vestavind B kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av fiskeegg og -larver

Hele Vestavind B utgjør et viktig område for drift av fiskeegg og -larver, både for arter som gyter innenfor området, men også utenfor. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at egg og larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på gytende fisk

Vestavind B overlapper med flere gyteområder. Gyteområder for blålange, nordsjøsei, øyepål, lange, brosme og makrell, overlapper helt eller delvis med Vestavind B. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke gyteatferd. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen. Det er ikke kjent hvor langt nord dette trekket kan foregå, og det kan derfor ikke utelukkes at flaggermus kan ha trekkmønstre som overlapper med Vestavind B. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Kun den sørlige halvdelen av Vestavind B er akustisk og visuelt kartlagt gjennom Mareano-programmet. Undersøkelsene har avdekket sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Basert på eksisterende kunnskap og forventninger om substrattype, vurderes det som sannsynlig at lignende naturtyper også kan forekomme i den nordlige delen av utredningsområdet. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i den nordlige delen av Vestavind B, anbefales akustisk kartlegging i denne delen før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging i denne delen av området.

Påvirkning på hval

Av bardehval er det hovedsakelig vågehval på vandring og næringssøk som forventes i utredningsområdet. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Havvind i Vestavind B kan påvirke havstrømsradarer

Vestavind B ligger i dekningsområdet til havstrømsradarene (HF-radar) på Kråkenes, Slåtterøy og Fedje, som er drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging vil kunne føre til forstyrrelser i datadekningen over store områder. NVEs vurdering er imidlertid at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Alvorlig konsekvens for kulturmiljøet Utvær ved havvind i Vestavind B

Havvindanlegg i Vestavind B vil kunne være synlig sett fra tre registrerte kulturmiljøer på land: Ytre skipsleia og fjelløyene, Øygarden og Fedje og Utvær. Avstanden mellom Utvær og Vestavind B er relativt kort, og havvindutbygging i utredningsområdet er derfor vurdert å få alvorlig konsekvens for dette kulturmiljøet.

I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner og at hele utredningsområdet Vestavind B bygges ut. Dersom det bygges havvind i Vestavind B, er det mest realistiske derimot at deler av utredningsområdet bygges ut, og kanskje med mindre turbiner. Dette vil redusere de visuelle virkningene for kulturmiljøene.

I tillegg vil avbøtende tiltak kunne bidra til å redusere konsekvensgraden til ubetydelig. Avbøtende tiltak i denne sammenheng vil være å etablere havvindanlegg i den vestlige delen av utredningsområdet.

Det må tas hensyn til kulturmiljøer i sjø

Det er registrert tre kulturmiljøer i sjø (skipsvrak) innenfor Vestavind B, i delområde III og IV. Disse er også regnet som skipsgraver. Ved en eventuell utbygging må etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. Dette gjelder både de allerede registrerte kulturmiljøene i sjø, og eventuelle nye funn.