Vestavind A

Middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at Vestavind A er middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er noe høyere enn for områder som er mer egnet. Dette skyldes i hovedsak at området ligger lengre fra et mulig tilknytningspunkt på land. I tillegg vil tilknytning til nett kreve vesentlige oppgraderinger av transmisjonsnettet, eller utkobling av havvindproduksjon ved gitte driftsituasjoner i kraftsystemet på land. Vindressursene i Vestavind A er imidlertid blant de beste sammenlignet med andre utredningsområder som er egnet for flytende havvindanlegg.

Både lavere og høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Vestavind A vil gi både lavere og høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes at konsekvensene varierer mye avhengig av hvor i utredningsområdet et eventuelt havvindanlegg plasseres.

I den nordlige delen av området er konsekvensene vurdert å bli middels til høyere sammenlignet med andre utredningsområder, i hovedsak på grunn av virkninger for naturmangfold. Særlig gjelder det påvirkning på sjøfugl og torskefisk. Denne delen av området ligger relativt nærme flere sjøfuglkolonier, og utbygging i Vestavind A er dermed vurdert å gi de mest alvorlige konsekvensene for sjøfugl av alle utredningsområdene. I tillegg er det i samme del av området betydelig overlapp med det eneste registrerte gyteområde for den sterkt truede torskefisken, blålange.

I den sørlige delen av området er konsekvensene vurdert å bli lavere.

Som for andre Vestavind-områder, overlapper også Vestavind A med gyteområder for flere fiskearter. For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her. 

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Vestavind A er vist i kartet under.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Vestavind A er beskrevet ved hjelp av to delområder, på grunn av geografisk variasjon i både teknisk-økonomiske forhold og konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Vestavind A vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Vestavind A.

Delområde I

Delområde I er vurdert som middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Delområdet ligger såpass langt fra land at NVE vurderer at det vil være nødvendig med vekselstrøm med fordyrende transformering til havs. Dette øker kostnadsbildet, og gjør at havvind i dette delområdet vil ha høyere energikostnader enn i delområde II.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels til høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes særlig virkninger for naturmangfold. Delområdet overlapper med funksjonsområde til store sjøfuglkolonier som Runde, Einevarden og Veststeinen. Kolonien på Runde er den største av disse, og er Sør-Norges viktigste sjøfuglkoloni med spesielt viktige bestander av lunde (sterkt truet), lomvi (kritisk truet), alke (sårbar), krykkje (sterkt truet) og havsule.

Videre overlapper delområde I med det eneste registrerte gyteområdet for blålange langs norskekysten. Havvindutbygging vil dermed kunne få vesentlige konsekvenser for denne arten. Det nordvestlige hjørnet av delområde I overlapper i tillegg med SVO særlig verdifulle og sårbare områder Kystsonen Norskehavet, som er et viktig vandrings- og oppvekstområde for norsk vårgytende sild.

Havvind i delområde I vil kunne påvirke flere kulturmiljøer på land. Av disse er det kulturmiljøet Stadlandet som er vurdert å få høyest konsekvens ved en utbygging. Et havvindanlegg vil være synlig sett fra fjellformasjoner og fjellpartier i kulturmiljøet. I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner og at hele utredningsområdet Vestavind A bygges ut. Dersom det bygges havvind i Vestavind A, er det mest realistiske derimot at bare deler av utredningsområdet bygges ut, og ikke nødvendigvis med like høye turbiner som referanseturbinen. Dette vil i så fall redusere de visuelle virkningene for kulturmiljøene.

Delområde II

Delområde II er vurdert som middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Avstanden til kysten gjør at det kan være mulig å bruke vekselstrøm med transformering på land, noe som gir lavere energikostnad her enn for delområde I.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II er vurdert som lavere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Selv om delområdet ligger relativt nærme store sjøfuglkolonier som Einevarden og Veststeinen, og dermed overlapper med funksjonsområdene til disse koloniene, er konsekvensene for naturmangfold likevel vurdert som lavere her enn for delområde I. Når det gjelder virkninger for kulturmiljø, omtalt under delområde I, gjelder disse også for delområde II.

Videre er det noe petroleumsaktivitet i delområdet, da det finnes letemodeller, kartlagte prospekter og prospektmuligheter her. Det er også gjort mindre funn i området. Utbygging av havvind i delområde II kan føre til at rettighetshaverne ikke lenger vil lete etter petroleum. Det kan være mulig med sameksistens mellom havvindutbygging og petroleumsaktivitet, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Vestavind A også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Vestavind A kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av fiskeegg og -larver

Hele Vestavind A utgjør et viktig område for drift av fiskeegg og -larver, både for arter som gyter innenfor området, men også utenfor. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at egg og larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på gytende fisk

Vestavind A overlapper med flere gyteområder. Gyteområder for blålange, norsk vårgytende sild, øyepål, lange, brosme og makrell, overlapper helt eller delvis med Vestavind A. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke gyteatferd. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen. Det er ikke kjent hvor langt nord dette trekket kan foregå, og det kan derfor ikke utelukkes at flaggermus kan ha trekkmønstre som overlapper med Vestavind A. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Vestavind A er hverken kartlagt akustisk eller visuelt. Undersøkelser i det tilgrensende området, Vestavind B, har imidlertid avdekket sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Basert på eksisterende kunnskap og forventninger om substrattype, vurderes det som sannsynlig at sårbare naturtyper også forekommer i Vestavind A. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Vestavind A, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging. 

Avbøtende tiltak er nødvendig for å opprettholde radartjenester

Vestavind A ligger i dekningsområdet til havstrømsradarene Alnes, Kråkerøy, Fedje og Slåtterøy, som er drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging vil kunne føre til at radarnettverket mister dekning over store områder. NVEs vurdering er imidlertid at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Utbygging av havvind i Vestavind A vil også kunne påvirke værradaren som står plassert på Stad. Det er usikkert til hvilken grad radaren vil bli forstyrret, men en utbygging vil kunne påvirke de automatiserte korttidsvarslene fra Meteorologisk institutt i enkelte områder. Dette gjelder 90-minutters nåvarsel, som er et populært værvarsel på forsiden i Yr.no-appen.

I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom et havvindanlegg og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Vestavind A, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig. 

Anbefaling om buffersoner for å ta hensyn til skipstrafikk

Øst for Vestavind A ligger seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten, for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone vil konsekvensene i arealet langs seilingsruten reduseres til et minimalt nivå.