Sørvest E

Middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Sørvest E er middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er høyere enn for områder som er mer egnet. Vindressursene i området er bedre enn gjennomsnittet for alle utredningsområder, og best av Sørvest-områdene. Mesteparten av området har imidlertid dybder mellom 70 og 100 meter. Dette er dybder som NVE vurderer som mer teknisk krevende og dyrere for havvindutbygging, både for bunnfaste og flytende fundamenter. I tillegg til dybdene, gjør bølgeforholdene at NVE vurderer at bruk av flytende fundamenter vil være ekstra teknisk utfordrende.

Området ligger langt fra land, og NVE legger til grunn at det vil være behov for tilknytning med likestrømteknologi. Tilknytning til nettet kan imidlertid gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Tilknytning med likestrøm, sammen med relativt kort avstand til andre land rundt Nordsjøen, gjør at Sørvest E kan være egnet for tilknytning til en eventuell hybridforbindelse. Dette kan bidra til å redusere energikostnadene for havvind i området, avhengig av hvordan kostnadene for hybridforbindelsen fordeles. 

Middels konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Sørvest E vil ha middels konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Vurderingen bygger i stor grad på konsekvenser for naturmangfold, og er særlig knyttet til mulig påvirkning på trekkfugl, torskefisk og tobis. I likhet med andre Sørvest-områder, overlapper Sørvest E med viktige gyteområder for flere fiskearter.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Utover dette har Sørvest E den nest høyeste fiskeriaktivitet av Sørvest-områdene, og potensial for CO₂-lagring. Et område for CO₂-lagring har vært utlyst, men ble ikke tildelt.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Sørvest E er vist i kartet under.

Utbygging av havvind i Sørvest E bør sees i sammenheng med andre Sørvest-områder

Sørvest E er ett av seks Sørvest-områder som er konsekvensutredet. Disse områdene ligger nærme hverandre, i samme del av Nordsjøen. I den strategiske konsekvensutredningen har vi vurdert teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser av havvind med utgangspunkt i at det kun bygges et referanseprosjekt i det enkelte område. Men andre ord inkluderer ikke konsekvensutredningen vurderinger av egnethet og konsekvenser dersom det bygges havvind i flere nærliggende områder. Siden Sørvest-områdene ligger såpass tett, betyr det at vurderingen over kan endres dersom det etableres havvind i flere av disse områdene.

Etter NVEs vurdering er det ikke hensiktsmessig å utrede samlede virkninger for ulike tema på nåværende tidspunkt, da vi ikke vet hvilke områder som vil åpnes for havvind og som dermed bør ses i sammenheng. Vi mener derfor at samlede virkninger må vurderes nærmere dersom det blir aktuelt å åpne områder som ligger i nærheten av hverandre. Dette gjelder også virkninger for kraftsystemet. Her kan du lese mer om vurdering av samlede virkninger.

I vurderingen av Sørvest F, som ble levert i november 2024, ble det påpekt at andre utredningsområder i regionen kunne ha mindre virkninger for trekkfugl. Vurderingen av de øvrige Sørvest-områdene støtter til dels dette, da fagrapporten for fugl viser at områder lengre vest i Nordsjøen vil ha lavere konsekvens for trekkfugl. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I fagrapporten for fugl har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet både til tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom Sørvest-områdene, samt hvordan ulike fuglearter vil påvirkes av havvindutbygging.

Sørvest E er et område uten vesentlige geografiske forskjeller verken når det gjelder teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser. Vurderingene er derfor de samme for hele området. Dette fremgår av kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene i Sørvest E. Havvind i Sørvest E vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Sørvest E.

Sørvest E er vurdert å være middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Området har et mindre areal i sør med dybder egnet for bunnfaste havvindanlegg, og dermed lavere kostnader knyttet til turbiner. I teorien kan det være mulig å etablere et referanseprosjekt på 1500 MW, som benytter både bunnfaste og flytende fundamenter. NVE vurderer imidlertid at et slikt prosjekt er mindre realistisk, og at bruk av ulike fundamenter vil være fordyrende.

NVE legger til grunn at det vil være behov for tilknytning med likestrømteknologi, men forutsetter at omformerstasjonen kan etableres med bunnfast fundament. Uavhengig av plassering kan havvindproduksjon fra Sørvest E tilknyttes egnede steder, som Sørlandet, Grenlandsområdet og Stavangerområdet.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i Sørvest E er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes primært konsekvenser for naturmangfold. Påvirkning på trekkfugl er en vesentlig årsak til vurderingen, da fagrapporten for fugl konkluderer med alvorlig konsekvens for trekkfugl i hele Sørvest E. I tillegg gyter flere arter av torskefisk i hele eller deler av utredningsområdet. Sammen med Sønnavind A, har Sørvest E høyest andel gytefelt av alle utredningsområder. Totalt åtte arter gyter i området (tobis, hvitting, makrell, øyepål, rødspette, hyse, lysing og torsk).

SVO særlig verdifulle og sårbare områder Tobisfelt representerer gyte- og leveområder for tobis, og overlapper noe med Sørvest E i sør. Utbredelsen av aktive gytefelt viser store mellomårlige variasjoner, og kan overlappe med utredningssområdet. NVE anbefaler kartlegging av lokale tobishabitat før avgrensning av prosjektområder, dersom det planlegges for utbygging av havvind i Sørvest E.

Fiskeriaktiveten er høyere i Sørvest E enn i andre utredningsområder, med unntak av Sønnavind A og Sørvest A. Det fiskes etter torsk, lysing og rødspette i store deler av området, samt etter sild og tobis i den sørlige delen.

Det finnes tildelte arealer for CO₂-lagring nord og øst for Sørvest E, i tillegg til at utredningsområdet overlapper med et areal som har vært utlyst, men ikke tildelt. Arealet kan bli utlyst på nytt i fremtiden. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.

Øst i Sørvest E overlapper utredningsområdet med en foreslått buffersone til korridor for internasjonal skipstrafikk. Ved å følge Kystverket anbefaling om buffersone og omlegging av trafikk, vil konsekvensene for skipsfarten kunne reduseres til et minimalt nivå.

I tillegg til de verdiene som er omtalt over, vil havvind i Sørvest E også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Sørvest E kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på gytende fisk

Sørvest E er ett av utredningsområdene som overlapper med flest gyteområder. Gyteområder for hvitting, lysing, nordsjøtorsk, nordsjøhyse, øyepål, rødspette, makrell og tobis, overlapper helt eller delvis med Sørvest E. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke både gyteatferd og spredningen av gyteprodukter som egg og larver i vannmassene. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen, og derfor kan ha trekkmønstre som overlapper med Sørvest E. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter. Trollflaggermus er en art man vet trekker over Nordsjøen. Arten er klassifisert som nær truet på rødlista med en estimert bestandsstørrelse på 1000 eller færre reproduktive individer i Norge, og det relativt lave antallet gjør at arten er sårbar for påvirkning på bestandsnivå.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på hval

Vågehval er den eneste bardehvalen som har Nordsjøen som viktig beiteområde. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Nordsjøen ansees som spesielt viktig for nise, som finnes i stor tetthet der. Nise er en ansvarsart for Norge, og bestanden i Nordsjøen er oppført som truet på OSPARs liste over arter som er truet og/eller i nedgang. I tillegg er nise sensitiv for undervannsstøy. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at nise og andre arter unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Sørvest E er ikke kartlagt hverken akustisk eller visuelt. Substratet er imidlertid modellert og indikerer at området i hovedsak består av sandbunn, med innslag av grovt sediment enkelte steder. Sandbunn er vanligvis ikke forbundet med forekomster av sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Sannsynligheten for slike forekomster i Sørvest E vurderes derfor som lav. Det er imidlertid observert O-skjell Ved større tettheter defineres O-skjell som et sårbart habitat ifølge OSPAR kriterier (> 30% dekning av havbunnen) på grovere bunnsedimenter i nærliggende områder, som har potensial til å danne rev-liknende strukturer med høyt mangfold av tilknyttede arter. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Sørvest E, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Det må tas hensyn til kulturmiljø i sjø

Det er registrert to kulturmiljø i sjø innenfor Sørvest E. I tillegg er potensialet for funn av kulturminner vurdert som stort. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.

Havvind i Sørvest E kan påvirke planlagte havstrømsradarer

Havvindutbygging kan føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder.  Energidepartementet bevilget i 2024 midler til to nye havstrømsradarer (HF-radarer) på Sørvestlandet, som avbøtende tiltak ved en havvindutbygging i Vestavind F. Selv om Sørvest E ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet at Meteorologisk institutt (MET), vil utbygging i Sørvest E kunne forstyrre radarsignalet fra disse nye HF-radarene. NVEs vurdering er at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.