Sørvest D

Mer teknisk-økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Sørvest D er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er lavere enn for andre områder. Vindressursene i området er sterkere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Sørvest D ligger langt fra land, og NVE legger til grunn at det vil være behov for tilknytning med likestrømteknologi. Omformerstasjonen kan imidlertid etableres med bunnfast fundament. Tilknytning til nettet kan gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Tilknytning med likestrøm, sammen med relativt kort avstand til andre land rundt Nordsjøen, gjør at Sørvest D kan være egnet for tilknytning til en eventuell hybridforbindelse. Dette kan bidra til å redusere energikostnadene for havvind i området, avhengig av hvordan kostnadene for hybridforbindelsen fordeles.

Middels konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Sørvest D vil ha middels konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Vurderingen er i hovedsak basert på konsekvenser for petroleum og naturmangfold. Konsekvensene for naturmangfold er særlig knyttet til mulig påvirkning på trekkfugl og tobis, i tillegg til at Sørvest D overlapper med gyteområder for flere fiskearter. Av alle Sørvest-områdene er Sørvest D imidlertid vurdert å ha lavest konsekvens for gytende fisk.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Utover dette er området vurdert å ha få interessekonflikter.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Sørvest D er vist i kartet under.

Utbygging av havvind i Sørvest D bør sees i sammenheng med andre Sørvest-områder

Sørvest D er ett av seks Sørvest-områder som er konsekvensutredet. Disse områdene ligger nærme hverandre, i samme del av Nordsjøen. I den strategiske konsekvensutredningen har vi vurdert teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser av havvind med utgangspunkt i at det kun bygges et referanseprosjekt i det enkelte område. Men andre ord inkluderer ikke konsekvensutredningen vurderinger av egnethet og konsekvenser dersom det bygges havvind i flere nærliggende områder. Siden Sørvest-områdene ligger såpass tett, betyr det at vurderingen over kan endres dersom det etableres havvind i flere av disse områdene.

Etter NVEs vurdering er det ikke hensiktsmessig å utrede samlede virkninger for ulike tema på nåværende tidspunkt, da vi ikke vet hvilke områder som vil åpnes for havvind og som dermed bør ses i sammenheng. Vi mener derfor at samlede virkninger må vurderes nærmere dersom det blir aktuelt å åpne områder som ligger i nærheten av hverandre. Dette gjelder også virkninger for kraftsystemet. Her kan du lese mer om vurdering av samlede virkninger.

I vurderingen av Sørvest F, som ble levert i november 2024, ble det påpekt at andre utredningsområder i regionen kunne ha mindre virkninger for trekkfugl. Vurderingen av de øvrige Sørvest-områdene støtter til dels dette, da fagrapporten for fugl viser at områder lengre vest i Nordsjøen vil ha lavere konsekvens for trekkfugl. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I fagrapporten for fugl har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet både til tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom Sørvest-områdene, samt hvordan ulike fuglearter vil påvirkes av havvindutbygging.

Sørvest D er et område uten vesentlige geografiske forskjeller verken når det gjelder teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser. Vurderingene er derfor de samme for hele området. Dette fremgår av kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene i Sørvest D. Havvind i Sørvest D vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Sørvest D.

Sørvest D er vurdert å være mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. NVE forventer at det vil være relativt liten variasjon i energikostnader innenfor området. Hele området er aktuelt for bunnfaste havvindanlegg, med unntak av noen mindre arealer med dybder over 70 meter. Området har sterkere vindressurser enn andre utredningsområder, og uavhengig av plassering kan havvindproduksjon fra Sørvest D tilknyttes egnede steder, som Sørlandet, Grenlandsområdet og Stavangerområdet.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i Sørvest D er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes primært arealkonflikter med petroleumsnæring og påvirkning på naturmangfold. Store deler av utredningsområdet er preget av leteaktivitet, og sannsynligheten for funn av olje- og/eller gassforekomster vurderes som forholdsvis stor. Det er nylig tatt borebeslutninger for flere av utvinningstillatelsene i området, og det pågår kartlegging med formål om å beslutte boring av letebrønner. Det kan være mulig med sameksistens, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.

For naturmangfold er konsekvensene særlig knyttet til trekkfugl, da fagrapporten for fugl konkluderer med alvorlig konsekvens for trekkfugl i store deler av Sørvest D. SVO Tobisfelt representerer gyte- og leveområder for tobis, og overlapper med Sørvest D i nord. Utbredelsen av aktive gytefelt viser store mellomårlige variasjoner, og kan overlappe med utredningssområdet. NVE anbefaler kartlegging av lokale tobishabitat før avgrensning av prosjektområder, dersom det planlegges for utbygging av havvind i Sørvest D.

Øst i Sørvest D overlapper utredningsområdet med en foreslått buffersone til korridor for internasjonal skipstrafikk. Ved å følge anbefaling om buffersone og omlegging av trafikk som skissert av Kystverket, vil konsekvensene for skipsfarten kunne reduseres til et minimalt nivå.

I tillegg til de verdiene som er omtalt over, vil havvind i Sørvest D også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Sørvest D kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på gytende fisk

Sørvest D overlapper med flere gyteområder. Gyteområder for hvitting, rødspette, makrell og tobis, overlapper helt eller delvis med Sørvest D. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke både gyteatferd og spredningen av gyteprodukter som egg og larver i vannmassene. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen, og derfor kan ha trekkmønstre som overlapper med Sørvest D. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter. Trollflaggermus er en art man vet trekker over Nordsjøen. Arten er klassifisert som nær truet på rødlista med en estimert bestandsstørrelse på 1000 eller færre reproduktive individer i Norge, og det relativt lave antallet gjør at arten er sårbar for påvirkning på bestandsnivå.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på hval

Vågehval er den eneste bardehvalen som har Nordsjøen som viktig beiteområde. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Nordsjøen ansees som spesielt viktig for nise, som finnes i stor tetthet der. Nise er en ansvarsart for Norge, og bestanden i Nordsjøen er oppført som truet på OSPARs liste over arter som er truet og/eller i nedgang. I tillegg er nise sensitiv for undervannsstøy. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at nise og andre arter unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Sørvest D er ikke kartlagt hverken akustisk eller visuelt. Substratet er imidlertid modellert og indikerer at området i hovedsak består av sand- og slambunn. Sandbunn er vanligvis ikke forbundet med forekomster av sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Sannsynligheten for slike forekomster i Sørvest D vurderes derfor som lav. I områder med slambunn vurderes derimot sannsynligheten for forekomster av sjøfjærbunn som stor. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Sørvest D, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Det må tas hensyn til kulturmiljø i sjø

Det er registrert to kulturmiljø i sjø innenfor Sørvest D. I tillegg er potensialet for funn av kulturminner vurdert som stort. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.

Lagring av CO₂ kan være aktuelt i området

Innenfor Sørvest D kan CO₂-lagring være aktuelt, grunnet egnede geologiske forhold. Nord for området ligger utlyste og tildelte områder. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene