Sørvest B

Mer teknisk-økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Sørvest B er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er lavere enn for de fleste andre utredningsområdene. Vindressursene i området er sterkere sammenlignet med de andre områdene. Området ligger langt fra land, og NVE legger til grunn at det vil være behov for tilknytning med likestrømteknologi. Tilknytning til nettet kan imidlertid gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Tilknytning med likestrøm, sammen med relativt kort avstand til andre land rundt Nordsjøen, gjør at Sørvest B kan være egnet for tilknytning til en eventuell hybridforbindelse. Dette kan bidra til å redusere energikostnadene for havvind i området, avhengig av hvordan kostnadene for hybridforbindelsen fordeles.

Middels konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Sørvest B vil ha middels konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Vurderingen er i hovedsak basert på konsekvenser for naturmangfold, og er særlig knyttet til mulig påvirkning på trekkfugl, torskefisk og tobis. I likhet med andre Sørvest-områder, overlapper også Sørvest B med viktige gyteområder for flere fiskearter.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Det er noe fiskeriaktivitet i Sørvest B, men lavere enn i Sørvest A. Det fiskes etter rødspette i hele området, samt noe sild og tobis. CO₂-lagring kan være aktuelt i området, og det har nylig blitt tilbudt et areal for CO₂-lagring som overlapper med store deler av Sørvest B.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Sørvest B er vist i kartet under.

Utbygging av havvind i Sørvest B bør sees i sammenheng med andre Sørvest-områder

Sørvest B er ett av seks Sørvest-områder som er konsekvensutredet. Disse områdene ligger nærme hverandre, i samme del av Nordsjøen. I den strategiske konsekvensutredningen har vi vurdert teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser av havvind med utgangspunkt i at det kun bygges et referanseprosjekt i det enkelte område. Men andre ord inkluderer ikke konsekvensutredningen vurderinger av egnethet og konsekvenser dersom det bygges havvind i flere nærliggende områder. Siden Sørvest-områdene ligger såpass tett, betyr det at vurderingen over kan endres dersom det etableres havvind i flere av disse områdene.

Etter NVEs vurdering er det ikke hensiktsmessig å utrede samlede virkninger for ulike tema på nåværende tidspunkt, da vi ikke vet hvilke områder som vil åpnes for havvind og som dermed bør ses i sammenheng. Vi mener derfor at samlede virkninger må vurderes nærmere dersom det blir aktuelt å åpne områder som ligger i nærheten av hverandre. Dette gjelder også virkninger for kraftsystemet. Her kan du lese mer om vurdering av samlede virkninger.

I vurderingen av Sørvest F, som ble levert i november 2024, ble det påpekt at andre utredningsområder i regionen kunne ha mindre virkninger for trekkfugl. Vurderingen av de øvrige Sørvest-områdene støtter til dels dette, da fagrapporten for fugl viser at områder lengre vest i Nordsjøen vil ha lavere konsekvens for trekkfugl. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I fagrapporten for fugl har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet både til tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom Sørvest-områdene, samt hvordan ulike fuglearter vil påvirkes av havvindutbygging.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Sørvest B er beskrevet ved hjelp av to delområder, hovedsakelig på grunn av geografisk variasjon i teknisk-økonomisk egnethet. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Sørvest B vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Sørvest B.

Delområde I

Delområde I er vurdert som middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Hovedgrunnen til dette er at denne delen av området har dybder mellom 70 og 80 meter. Dette er dybder som NVE vurderer som mer teknisk krevende og dyrere for havvindutbygging, både for bunnfaste og flytende fundamenter. I tillegg til dybdene, gjør bølgeforholdene at NVE vurderer at bruk av flytende fundamenter vil være ekstra teknisk utfordrende. De forventede energikostnadene er dermed høyere her.

Hele Sørvest B har imidlertid sterkere vindressurser enn andre utredningsområder, og uavhengig av plassering kan havvindproduksjon fra Sørvest B tilknyttes egnede steder, som Sørlandet, Grenlandsområdet og Stavangerområdet.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Påvirkning på trekkfugl er en vesentlig årsak til vurderingen. Hele delområde I ligger innenfor det arealet som i fagrapporten er vurdert å gi alvorlig konsekvens for trekkfugl. Delområdet overlapper også med et høykonsentrert gyteområde for lysing i nordøstlig del.

SVO særlig verdifulle og sårbare områder Tobisfelt representerer gyte- og leveområder for tobis, og omslutter Sørvest B i nord og i øst. Utbredelsen av aktive gytefelt viser store mellomårlige variasjoner, og kan overlappe med utredningsområdet. Kartlegging av lokale tobisfelt kan derfor være et aktuelt tiltak dersom det planlegges for utbygging av havvind i Sørvest B.

I mesteparten av Sørvest B er det kartlagt geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO₂. Status våren 2025 er at det er utlyst et areal for CO₂-lagring som overlapper med både Sørvest B og Sørvest C, og et selskap har fått tilbud om letetillatelse. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.

Det er fiskeriaktivitet i hele området, men i fagrapporten er konsekvensene lavere i Sørvest B sammenlignet med andre områder. For skipsfarten er det ikke identifisert behov for seilingskorridor gjennom området, og Sørvest B ligger ikke i nærheten av foreslått buffersone for skipstrafikk gjennom Sørvest-regionen.

Delområde II

Delområde II er vurdert som mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Området er aktuelt for bunnfast forankring, og NVE legger til grunn at det kan benyttes likestrømsteknologi med bunnfast omformerstasjon. De forventede energikostnadene er dermed lavere her, enn i delområde I og flere andre utredningsområder.

Hele Sørvest B har sterkere vindressurser enn andre utredningsområder, og uavhengig av plassering kan havvindproduksjon fra Sørvest B tilknyttes egnede steder, som Sørlandet, Grenlandsområdet og Stavangerområdet.

I likhet med delområde I er de samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. For trekkfugl er den samlede konsekvensen noe lavere i delområde II, ettersom påvirkningen avtar fra øst til vest – fra alvorlig til middels konsekvens innenfor delområdet.

Når det gjelder fisk, er det imidlertid større grad av overlapp med viktige gyteområder i delområde II. Området overlapper med et høykonsentrert gyteområde for hvitting og grenser mot vest til et tilsvarende område for nordsjøhyse. I tillegg er det en mindre overlapp med SVO særlig verdifulle og sårbare områder Tobisfelt i den nordlige delen av delområdet. Kartlegging av gytehabitat for tobis kan derfor være et aktuelt tiltak dersom det planlegges for utbygging av havvind i Sørvest B.

Det er per i dag ingen utvinningstillatelser for petroleum i Sørvest B, kun noen produksjonsfelt sørvest for delområde II. Det er imidlertid identifisert prospektivitet for petroleum i delområdet, og det pågår et arbeid med å kartlegge naturlig gassutsiving på havbunnen. Ved utbygging av havvind i dette området kan det medføre at rettighetshaverne ikke lenger vil lete etter petroleum. Det kan være mulig med sameksistens, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.

Når det gjelder CO₂-lagring, er det også i delområde II kartlagt geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO_2. Den tilbudte letetillatelsen dekker kun deler av dette delområdet.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Sørvest B også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Sørvest B kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på gytende fisk

Sørvest B overlapper med flere viktige gyteområder. Gyteområder for hvitting, nordsjøhyse, lysing, øyepål, rødspette, makrell og tobis, overlapper helt eller delvis med Sørvest B. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke både gyteatferd og spredningen av gyteprodukter som egg og larver i vannmassene. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen, og derfor kan ha trekkmønstre som overlapper med Sørvest B. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter. Trollflaggermus er en art man vet trekker over Nordsjøen. Arten er klassifisert som nær truet på rødlista, med en estimert bestandsstørrelse på 1000 eller færre reproduktive individer i Norge. Det relativt lave antallet gjør at arten er sårbar for påvirkning på bestandsnivå.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på hval

Vågehval er den eneste bardehvalen som har Nordsjøen som viktig beiteområde. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Nordsjøen ansees som spesielt viktig for nise, som finnes i stor tetthet der. Nise er en ansvarsart for Norge, og bestanden i Nordsjøen er oppført som truet på OSPARs liste over arter som er truet og/eller i nedgang. I tillegg er nise sensitiv for undervannsstøy. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at nise og andre arter unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Sørvest B er ikke kartlagt hverken akustisk eller visuelt. Substratet er imidlertid modellert og indikerer at området i hovedsak består av sandbunn. Slike bunnforhold er vanligvis ikke forbundet med forekomster av sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Sannsynligheten for slike forekomster i Sørvest B vurderes derfor som lav. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Sørvest B, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Havvind i Sørvest B kan påvirke planlagte havstrømsradarer

Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Energidepartementet bevilget i 2024 midler til to nye havstrømsradarer (HF-radarer) på Sørvestlandet, som avbøtende tiltak ved en havvindutbygging i Vestavind F. Selv om Sørvest B ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet at Meteorologisk institutt (MET), vil utbygging i Sørvest B kunne forstyrre radarsignalet fra disse nye HF-radarene. NVEs vurdering er at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Det må tas hensyn til kulturmiljø i sjø

Det er registrert to kulturmiljø i sjø innenfor Sørvest B. I tillegg er potensialet for funn av kulturminner vurdert som stort. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.