Sørvest A

Middels teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at Sørvest A er middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er høyere enn for områder som er mer egnet. Sørvest A har sterkere vindressurser sammenlignet med de andre utredningsområdene. Mesteparten av området har imidlertid dybder mellom 70 og 100 meter. Dette er dybder som NVE vurderer som mer teknisk krevende og dyrere for havvindutbygging, både for bunnfaste og flytende fundamenter. I tillegg til dybdene, gjør bølgeforholdene at NVE vurderer at bruk av flytende fundamenter vil være ekstra teknisk utfordrende.

Området ligger langt fra land, og NVE legger til grunn at det vil være behov for tilknytning med likestrømteknologi. Tilknytning til nettet kan imidlertid gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Tilknytning med likestrøm, sammen med relativt kort avstand til andre land rundt Nordsjøen, gjør at Sørvest A kan være egnet for tilknytning til en eventuell hybridforbindelse. Dette kan bidra til å redusere energikostnadene for havvind i området, avhengig av hvordan kostnadene for hybridforbindelsen fordeles. 

Middels konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Sørvest A vil gi middels konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Vurderingen bygger i stor grad på konsekvenser for naturmangfold, og er særlig knyttet til mulig påvirkning på trekkfugl, torskefisk og tobis. I likhet med andre Sørvest-områder, overlapper også Sørvest A med viktige gyteområder for flere fiskearter.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Fiskeriaktiviteten i Sørvest A er høyere enn i de andre Sørvest-områdene. Utover dette er området vurdert å ha få interessekonflikter. 

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Sørvest A er vist i kartet under.

Utbygging av havvind i Sørvest A bør sees i sammenheng med andre Sørvest-områder

Sørvest A er ett av seks Sørvest-områder som er konsekvensutredet. Disse områdene ligger nærme hverandre, i samme del av Nordsjøen. I den strategiske konsekvensutredningen har vi vurdert teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser av havvind med utgangspunkt i at det kun bygges et referanseprosjekt i det enkelte område. Men andre ord inkluderer ikke konsekvensutredningen vurderinger av egnethet og konsekvenser dersom det bygges havvind i flere nærliggende områder. Siden Sørvest-områdene ligger såpass tett, betyr det at vurderingen over kan endres dersom det etableres havvind i flere av disse områdene.

Etter NVEs vurdering er det ikke hensiktsmessig å utrede samlede virkninger for ulike tema på nåværende tidspunkt, da vi ikke vet hvilke områder som vil åpnes for havvind og som dermed bør ses i sammenheng. Vi mener derfor at samlede virkninger må vurderes nærmere dersom det blir aktuelt å åpne områder som ligger i nærheten av hverandre. Dette gjelder også virkninger for kraftsystemet. Her kan du lese mer om vurdering av samlede virkninger.

I vurderingen av Sørvest F, som ble levert i november 2024, ble det påpekt at andre utredningsområder i regionen kunne ha mindre virkninger for trekkfugl. Vurderingen av de øvrige Sørvest-områdene støtter til dels dette, da fagrapporten for fugl viser at områder lengre vest i Nordsjøen vil ha lavere konsekvens for trekkfugl. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I fagrapporten for fugl har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet både til tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom Sørvest-områdene, samt hvordan ulike fuglearter vil påvirkes av havvindutbygging.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Sørvest A er beskrevet ved hjelp av to delområder, hovedsakelig på grunn av geografisk variasjon i teknisk-økonomisk egnethet. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Sørvest A vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Sørvest A.

Delområde I

Delområde I er isolert sett vurdert som mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder, siden denne delen har dybder grunnere enn 70 meter og derfor er egnet for bunnfaste fundamenter. NVE anser imidlertid dette arealet som for lite til et referanseprosjekt på 1500 MW, da våre beregninger viser at det kun vil være plass til et prosjekt omtrent halvparten så stort. Les mer om referanseprosjekt og arealbehov her.

Uavhengig av hvor i Sørvest A et havvindanlegg plasseres, legger NVE til grunn at det både kan benyttes likestrømteknologi med bunnfast omformerstasjon, og at kraftproduksjonen kan tilknyttes steder som er gunstig for kraftsystemet, som Sørlandet, Grenlandsområdet og Stavangerområdet. Hele området har sterkere vindressurser enn andre utredningsområder. Disse vurderingene gjelder også for delområde II.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Påvirkning på trekkfugl er en vesentlig årsak til vurderingen, der fagrapporten konkluderer med middels konsekvens for trekkfugl i dette området. Delområde I overlapper også med et høykonsentrert gyteområde for lysing, og grenser til gyteområde for nordsjøtorsk i øst.

SVO særlig verdifulle og sårbare områder Tobisfelt representerer gyte- og leveområder for tobis, og omslutter Sørvest A i sør og i vest. Utbredelsen av aktive gytefelt viser store mellomårlige variasjoner, og kan overlappe med utredningsområdet. NVE anbefaler kartlegging av lokale tobishabitat før avgrensning av prosjektområder, ved videre planer om utbygging av havvind i Sørvest A.

Det foregår også fiske i Sørvest A, hovedsakelig etter tobis, torsk,rødspette og hyse, men aktiviteten er av begrenset omfang i delområde I.

Nivå 2: Delområde II

Delområde II er vurdert som middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Området har dybder mellom 70 og 100 meter. Dette er dybder som NVE vurderer som mer teknisk krevende og dyrere for havvindutbygging, både for bunnfaste og flytende fundamenter. I tillegg til dybdene, gjør bølgeforholdene at NVE vurderer at bruk av flytende fundamenter vil være ekstra teknisk utfordrende. De forventede energikostnadene er dermed høyere her.

I likhet med delområde I er de samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Konsekvensene for naturmangfold er imidlertid vurdert som noe høyere i delområde II. Dette skyldes blant annet virkninger for trekkfugl, som er høyere nærmere land mot nordøst (alvorlig konsekvens). I tillegg overlapper delområdet i større grad med det konsentrerte gyteområdet for lysing og gyteområdet for nordsjøtorsk.

Det er også mer fiskeriaktivitet i delområde II enn i delområde I, spesielt i østlige deler av arealet. Etter Sønnavind A er Sørvest A det utredningsområdet med nest høyest antall fiskeoperasjoner, og intensiteten er høyest i dette delområdet.

I det østligste ytterpunktet av delområdet er det overlapp med en foreslått buffersone til korridor for internasjonal skipstrafikk. Ved å følge Kystverkets anbefaling om buffersone og omlegging av trafikk, vil konsekvensene for skipsfarten kunne reduseres til et minimalt nivå.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Sørvest A også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Sørvest A kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på gytende fisk

Sørvest A er ett av utredningsområdene som overlapper med flest gyteområder. Gyteområder for nordsjøtorsk, lysing, hvitting, rødspette, makrell og tobis, overlapper helt eller delvis med Sørvest A. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke både gyteatferd og spredningen av gyteprodukter som egg og larver i vannmassene. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen, og derfor kan ha trekkmønstre som overlapper med Sørvest A. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter. Trollflaggermus er en art man vet trekker over Nordsjøen. Arten er klassifisert som nær truet på rødlista, med en estimert bestandsstørrelse på 1000 eller færre reproduktive individer i Norge. Det relativt lave antallet gjør at arten er sårbar for påvirkning på bestandsnivå.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på hval

Vågehval er den eneste bardehvalen som har Nordsjøen som viktig beiteområde. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Nordsjøen ansees som spesielt viktig for nise, som finnes i stor tetthet der. Nise er en ansvarsart for Norge, og bestanden i Nordsjøen er oppført som truet på OSPARs liste over arter som er truet og/eller i nedgang. I tillegg er nise sensitiv for undervannsstøy. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at nise og andre arter unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Sørvest A er ikke kartlagt hverken akustisk eller visuelt. Substratet er imidlertid modellert og indikerer at området i hovedsak består av sandbunn. Slike bunnforhold er vanligvis ikke forbundet med forekomster av sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Sannsynligheten for slike forekomster i Sørvest A vurderes derfor som lav. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Sørvest A, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Havvind i Sørvest A kan påvirke planlagte havstrømsradarer

Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Energidepartementet bevilget i 2024 midler til to nye havstrømsradarer (HF-radarer) på Sørvestlandet, som avbøtende tiltak ved en havvindutbygging i Vestavind F. Selv om Sørvest A ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet at Meteorologisk institutt (MET), vil utbygging i Sørvest A kunne forstyrre radarsignalet fra disse nye HF-radarene. NVEs vurdering er at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Lagring av CO₂ kan være aktuelt i området

Innenfor Sørvest A kan CO₂-lagring være aktuelt, grunnet egnede geologiske forhold. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.