Sønnavind A

Mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at Sønnavind A er mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er lavere enn for de fleste andre utredningsområdene. Sønnavind A har best vindressurser av alle utredningsområdene, og området ligger nærme land. Tilknytning til nettet kan gjøres uten store utfordringer, og til en region hvor havvindproduksjon vil være gunstig for kraftsystemet.

Høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Sønnavind A vil ha høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes særlig konsekvenser for naturmangfold, fiskeri og skipsfart. Konsekvensene vil avhenge av hvor i utredningsområdet et eventuelt havvindanlegg plasseres.

For naturmangfold er konsekvensene i Sønnavind A betydelig høyere enn i andre områder. Sønnavind A er det eneste området der konsekvensene for trekkfugl er vurdert som svært alvorlige, noe som skyldes at dette området har den høyeste tettheten av trekkfugl i hele norsk økonomisk sone. Videre er konsekvensene vurdert som middels for torskefisk, som følge av overlapp med viktige gyteområder for flere arter.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

For fiskeri vil også konsekvensene i Sønnavind A være betydelig høyere enn i andre områder. Historisk fangstverdi i Sønnavind A for perioden 2018 til 2023 er høyere enn i alle de andre utredningsområdene til sammen. Det er mye skipstrafikk i Sønnavind A, og det vil derfor være behov for korridorer gjennom området ved utbygging av havvind.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Sønnavind A er vist i kartet under.

Behov for kartlegging av trekkfugl før åpning

Sønnavind A antas å ligge i hovedtrekkruten for fugler som krysser Skagerrak mellom Norge og Europa. Av alle utredningsområdene har Sønnavind A både høyest tetthet av trekkfugl og størst artsmangfold. Det er imidlertid vesentlige kunnskapsmangler om trekkruter og kollisjonsrisiko for de fleste arter. Økt kunnskap om havvind og påvirkning på trekkfugl er derfor spesielt viktig i Sønnavind A. NVE anbefaler at det gjennomføres sporingsstudier for å kartlegge trekkruter og trekkadferd før en eventuell åpning av området.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Sønnavind A er beskrevet ved hjelp av fire delområder, på grunn av geografisk variasjon i både teknisk-økonomiske forhold og konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Sønnavind vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Sønnavind A.

Delområde I

Delområde I er vurdert som mer teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes den relativt korte avstanden til land, som muliggjør tilknytning med vekselstrøm og transformering på land. Sørlandet egner seg godt som tilknytningssted for havvind, med et sterkt kraftnett, gode kraftutvekslingsmuligheter, planer om nytt kraftforbruk og nærhet til regulerbar vannkraft.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er i likhet med øvrige delområder i Sønnavind A, vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes konsekvenser for både naturmangfold, skipsfart, værradar og kulturmiljø. Konsekvensene for trekkfugl er vurdert som svært alvorlige i hele Sønnavind A. Videre ligger Sønnavind A relativt nærme land, og avstanden fra delområde I til en rekke sjøfuglkolonier er bare 30-40 km. Av disse sjøfuglkoloniene er Rauna den viktigste. I nord overlapper delområdet med SVO særlig verdifulle og sårbare områder Norskerenna, som kjennetegnes av høy produktivitet av plante- og dyreplankton, i tillegg til at arealet er et viktig gyte- og oppvekstområde for dypvannsreke.

Det er mer skipstrafikk i Sønnavind A enn i de andre utredningsområdene, og dette gjelder for alle delområdene. Trafikken i området domineres av godsskip, og brer seg fra Oslo, Trondheim, Danmark og Tyskland. Mye av trafikken er gjennomfartstrafikk som ikke har seilaser til havner i Norge. I tillegg er noe av aktiviteten fra fiskefartøy som fisker i området. Ved utbygging av havvind i Sønnavind A vil det derfor være behov for korridorer gjennom området, særlig for å ivareta skipstrafikken som kommer fra Danmark, Tyskland og lenger sørfra. Anbefalte korridorer krysser alle delområder, med nord/sør-orientering. Hvis en større utbygging av havvind i Sønnavind A skulle hindre slike korridorer, kan konsekvensene bli høye for skipsfarten.

Nord i delområde I er det også anbefalt en buffersone mot trafikken som passerer i seilingsruten tilhørende trafikkseparasjonssystemet (TSS). Dersom anbefalingen tas til følge, vil konsekvensene for trafikken i TSS kunne reduseres til et lavere nivå. Den samme anbefalingen gjelder også for delområde IV.

Fiskeriet i delområde I er preget av rekefiske, som er viktig for kystfiskere med lokal tilhørighet på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Næringen er sårbar, og tap av fiskefelt på grunn av havvindanlegg kan ha betydelig konsekvens for lokale fiskerihavner og tilknyttede virksomheter.

Det sammenhengende kulturmiljøet Sørlandskysten ligger nord for Sønnavind A, og såpass nær at en havvindutbygging i delområde I vil medføre en visuell endring av horisontlinjen til dette kulturmiljøet. I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt både i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner, og at hele utredningsområdet Sønnavind A bygges ut. Dersom det bygges havvind i Sønnavind A, er det derimot mest realistisk at deler av utredningsområdet bygges ut, og kanskje med mindre turbiner. Dette vil redusere de visuelle virkningene for kulturmiljøet. Den visuelle påvirkningen gjelder også for delområde II og delområde IV.

Delområde II

Vurderingene av teknisk-økonomisk egnethet er de samme i delområde II som i delområde I.

Tilsvarende er konsekvensene for temaene naturmangfold, skipsfart og kulturmiljø også mye av de samme i delområde II som i delområde I, mens konsekvensene for værradar er de samme som i delområde IV (nærmere omtalt under). For naturmangfold er det dermed påvirkning på trekkfugl som er sentralt, i tillegg til at sjøfugl bruker delområdet både i og utenfor hekketiden. Delområde II er også et viktig gyteområde for flere arter av torskefisk, der et høykonsentrert gyteområde for lysing er av særlig stor verdi.

Det som i hovedsak skiller delområde II fra de øvrige delområdene i Sønnavind A, er nivået på fiskeriaktiviteten. Fiskeriintensiteten er høyest i delområde II, og fangsten er i hovedsak sild, sei, reke og kreps. Fiskeriaktiviteten fordeler seg jevnt mellom norske og utenlandske fartøy.

Delområde III

Delområde III er vurdert som middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. NVE forventer at energikostnadene vil være høyere i dette delområdet sammenlignet med resten av utredningsområdet. Hovedgrunnen til dette er at delområdet har dybder mellom 70 og 100 meter. Dette er dybder som NVE vurderer som mer teknisk krevende og dyrere for havvindutbygging, både for bunnfaste og flytende fundamenter. I tillegg til dybdene, gjør bølgeforholdene at NVE vurderer at bruk av flytende fundamenter vil være ekstra teknisk utfordrende. Avstanden til land gjør at det vil være behov for transformatorstasjon til havs.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde III er i likhet med øvrige delområder i Sønnavind A, vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Konsekvensene for trekkfugl, torskefisk og skipsfart, omtalt i delområde I, gjelder også for dette delområdet. Det samme gjelder omtalen av værradar i delområde IV.  

Ettersom delområde III ligger lengre fra land sammenlignet med resten av Sønnavind A, vurderes konsekvensene for kulturmiljø på land som ubetydelige i dette delområdet. Av de fire delområdene i Sønnavind A har delområde III lavest fiskeriaktivitet. Fiskeriet i området domineres av garnfiske, og det er registrert fangst av tobis.

Dette delområdet har derimot større grad av overlapp med gyteområder, der høykonsentrerte gyteområder for nordsjøtorsk, lysing og rødspette er av særlig stor verdi. Totalt syv arter har registrerte og overlappende gytefelt i delområde III.

Delområde IV

Vurderingene av teknisk-økonomisk egnethet er de samme i delområde IV som i delområde I og delområde II.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde IV er i likhet med øvrige delområder i Sønnavind A, vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Konsekvensene for trekkfugl, torskefisk, fiskeri, skipsfart, værradar og kulturmiljø, omtalt i delområde I, II og III, gjelder også for dette delområdet.

I likhet med delområde I, har den nordlige delen av delområde III høyere konsekvenser for sjøfugl, plankton og dypvannsreke, på grunn av den korte avstanden til sjøfuglkolonier og overlapp med SVO særlig verdifulle og sårbare områder Norskerenna. I den sørlige halvdelen av delområdet er det betydelig overlapp med høykonsentrerte gyteområder for nordsjøtorsk og lysing. Totalt syv arter har overlappende gytefelt i delområdet.

Fiskeriaktiviteten i delområde IV er vurdert tilsvarende høy som i delområde II. Rekefiske foregår i det meste av delområdet, og det er blandingsfiske etter eksempelvis breiflabb, torsk og sei. Det er mer sjøkrepsfiske og sildefiske i delområde IV enn i de andre delområdene.

Utbygging av havvind i Sønnavind A vil kunne føre til forstyrrelser av radarsignalene fra Sindal værradar i Danmark og Hægebostad værradar i Agder. Forstyrrelsene er større i delområde IV enn for de øvrige delområdene i Sønnavind A. Disse forstyrrelsene kan påvirke radarbaserte varslingstjenester, som blant annet kan føre til at enkelte steder mister 90-minutters nåvarsel på forsiden i Yr.no-appen.

I hvilken grad værradarer vil påvirkes av et havvindanlegg, vil avhenge både av avstanden mellom havvindanlegget og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradar bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten for radar egnede avbøtende tiltak, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Sønnavind A, vil god dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Sønnavind også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Sønnavind A kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på gytende fisk

Sønnavind A er ett av utredningsområdene som overlapper med flest gyteområder. Gyteområder til syv arter av torskefisk, henholdsvis nordsjøtorsk, lysing, nordsjøsei, lange, hyse, hvitting og brosme, samt rødspette og makrell, overlapper helt eller delvis med Sønnavind A. Flere fiskearter lager lyd (vokaliserer) i forbindelse med gyting, noe som kan gjøre dem særlig sårbare for økt undervannsstøy fra havvindanlegg. I tillegg kan fysiske inngrep i gytehabitatet påvirke både gyteatferd og spredningen av gyteprodukter som egg og larver i vannmassene. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan havvindutbygging kan påvirke reproduksjonssuksess hos fisk.

Påvirkning på trekkende arter av flaggermus og insekter

Fra studier på land vet man at flaggermus er svært utsatt for dødelighet i møte med vindturbiner, som følge av enten kollisjon eller indre skader på grunn av brå lufttrykksendringer rundt turbinbladene (barotrauma). Det er kjent at flaggermus trekker regelmessig over sørlige deler av Nordsjøen, og derfor kan ha trekkmønstre som overlapper med Sønnavind A. Det er imidlertid betydelig kunnskapsmangel om bevegelsesmønstre hos norske flaggermusarter. Trollflaggermus er en art man vet trekker over Nordsjøen. Arten er klassifisert som nær truet på rødlista med en estimert bestandsstørrelse på 1000 eller færre reproduktive individer i Norge, og det relativt lave antallet gjør at arten er sårbar for påvirkning på bestandsnivå.

Kunnskap om insekter er svært begrenset, både omfanget av insekttrekk over havområder, og kollisjonsfaren mellom insekter og vindturbiner.

Påvirkning på hval

Vågehval er den eneste bardehvalen som har Nordsjøen som viktig beiteområde. De fleste artene av tannhval som regelmessig forekommer langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområde i løpet av året. Nordsjøen ansees som spesielt viktig for nise, som finnes i stor tetthet der. Nise er en ansvarsart for Norge, og bestanden i Nordsjøen er oppført som truet på OSPARs liste over arter som er truet og/eller i nedgang. I tillegg er nise sensitiv for undervannsstøy. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at nise og andre arter unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Sannsynligheten for slike forekomster i Sønnavind A vurderes derfor som lav. I områder med slambunn i sørlig del, vurderes derimot sannsynligheten for forekomster av sjøfjærbunn som stor. Videre kan det kan ikke utelukkes forekomster av O-skjell Ved større tettheter defineres O-skjell som et sårbart habitat ifølge OSPAR kriterier (> 30% dekning av havbunnen). O-skjell har potensial til å danne revliknende strukturer med høyt mangfold av tilknyttede arter i områder med grovere sediment i sør. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Sønnavind A, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Havvind i Sønnavind A kan påvirke planlagte havstrømsradarer

Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Selv om Sønnavind A ligger utenfor dekningsområdet til dagens havstrømsradarer (HF-radar) drevet av Meteorologisk institutt (MET), er området innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer på Sørvestlandet. Som følge av havvindutbygging i Sørvest F (Sørlig Nordsjø II), vil avbøtende tiltak som iverksettes i området endre radar også for Sønnavind A. NVEs vurdering er at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Det må tas hensyn til kulturminner i sjø

Potensialet for skipsfunn i Sønnavind A er vurdert som stort. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.