Nordvest A

Middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at Nordvest A er middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er høyere enn for områder som er mer egnet. Dette skyldes i hovedsak at området ligger lengre fra land og har svakere vindressurser enn de fleste andre utredningsområder som er egnet for flytende havvindanlegg.  I tillegg vil tilknytning til nett kreve vesentlige oppgraderinger av transmisjonsnettet, eller utkobling av havvindproduksjon ved gitte driftsituasjoner i kraftsystemet på land.

Middels til høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Nordvest A vil gi både lavere og høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. Dette skyldes at konsekvensene varierer mye avhengig av hvor i utredningsområdet et eventuelt havvindanlegg plasseres. I deler av området er det interessekonflikt med annen næring, som petroleum og et mulig område for havbruk til havs. I tillegg vil havvind kunne forstyrre værradaren på Røst.

Havvind i Nordvest A vil også kunne påvirke sjøfuglkoloniene ved Lovunden, Sklinna og utenfor Røst. Dette gjelder særlig i utredningsområdets østlige deler. For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Nordvest A er vist i kartet under.

Behov for kartlegging av korallforekomster før åpning

I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. I Nordvest A vurderes sannsynligheten for funn av korallrev som stor. Nærliggende funn indikerer at eventuelle rev kan ha stor utbredelse, og forankring av turbiner i områder med korallrev vil kunne føre til direkte skade på revene. Siden revbyggende koraller danner store og harde strukturer, vil de kunne oppdages ved akustisk kartlegging av området. For å kunne ta hensyn til korallrev ved en havvindutbygging, anbefaler vi derfor akustisk kartlegging før en eventuell åpning av Nordvest A.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Nordvest A er beskrevet ved hjelp av fem delområder, på grunn av geografisk variasjon i både teknisk-økonomiske forhold og konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Nordvest A vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Nordvest A.

Delområde I, II og III

Delområde I, II og III er vurdert å være mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Havvind i disse delområdene vil kreve likestrømteknologi og flytende omformerstasjoner for å få levert energi til nettet. Dette øker kostnadsbildet, og gjør at havvind i disse tre delområdene vil ha høyere energikostnader enn i delområde IV og V.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes blant annet overlapp med Trænabanken, som er et konsekvensutredet areal for havbruk til havs. Det er usikkert om sameksistens mellom havbruk til havs og havvind vil være mulig. Dersom det bygges havbruksanlegg i dette området, kan det begrense muligheten til å bygge havvind i nærheten, og motsatt. I delområdet er det også identifisert prospektivitet for petroleum. Ved utbygging av havvind i dette delområdet kan det medføre at rettighetshaverne ikke lenger vil lete etter petroleum. Det kan være mulig med sameksistens mellom de to næringene, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.

Videre vil havvind i delområde I også kunne forstyrre værradaren på Røst. Dette kan påvirke radarbaserte varslingstjenester, som blant annet kan føre til at enkelte steder mister 90-minutters nåvarselet på forsiden i Yr.no-appen. I hvilken grad værradaren vil påvirkes, vil avhenge både av avstanden mellom havvindanlegget og radaren, og også av dimensjonene på turbinene. Dersom det etableres turbiner med mindre dimensjoner enn det som er lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen, vil påvirkningen på værradaren bli mindre. I tillegg foreslår fagrapporten egnede avbøtende tiltak for å redusere eventuelle forstyrrelser, men det er knyttet usikkerhet til disse. Dersom det skal åpnes for havvind i Nordvest A, vil dialog med Meteorologisk institutt derfor være viktig.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde II er også vurdert som middels sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes i hovedsak interessekonflikt med petroleum. Delområdet grenser til Nornefeltet i vest. Norne er et flytende produksjonsskip, og ett av undervannsfeltene tilknyttet Norne (Urd), ligger i delområde II. Det er også kartlagt flere petroleumsprospekter i delområdet. Etablering av havvindanlegg i områder med mye petroleumsaktivitet vil etter NVEs vurdering kunne være krevende. Dette skyldes både at deler av arealene allerede er opptatt, og at et havvindanlegg vil by på utfordring for transportruter for skip til og fra installasjonene.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde III er vurdert som lavere både sammenlignet med øvrige deler av Nordvest A, men også sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes lavere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser.

Delområde IV og V

Delområde IV og V er vurdert å være middels til mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. I delområde IV og V kan det være mulig å bruke vekselstrøm enten med transformering på en øy (helt nordøst i området), eller med transformering til havs. Dette gjør delområde IV og V noe bedre teknisk-økonomisk egnet enn resten av Nordvest A, som har lengre avstand til land. 

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde IV er vurdert som høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes blant annet virkninger for værradar, havbruk til havs, forsvarsinteresser, petroleum og naturmangold. Delområde IV ligger relativt nærme øya Røst, og havvind i delområdet vil dermed kunne forstyrre værradaren som er installert der. Nordlige deler av delområde IV overlapper videre med Trænabanken, som også er omtalt i delområde I over. Helt øst i delområdet er det i tillegg overlapp med en korridor ønsket av Forsvaret, som de ser behov for ved økt forsvarsaktivitet i årene fremover. Som omtalt i delområde I, er det også i delområde IV identifisert prospektivitet for petroleum.

Videre har konsekvenser for naturmangfold bidratt til at de samlede konsekvensene for delområde IV er vurdert som høyere. Området ligger i nærheten av flere viktige sjøfuglkolonier, som Lovunden og de store lundekoloniene utenfor Røst. Sjøfugl fra disse koloniene benytter deler av området som beiteområde i hekketiden, noe som gjør området særlig sårbart for inngrep som havvindutbygging. I tillegg er delområdet et viktig vandrings- og oppvekstområde for norsk vårgytende sild. Det er knyttet usikkerhet til hvordan havvind kan påvirke gytevandring og oppvekstvilkår for fisk.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde V er vurdert som middels til høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Dette skyldes i hovedsak virkninger for forsvarsinteresser og sjøfugl, samt at delområdet er et viktig vandrings- og oppvekstområde for norsk vårgytende sild.

Delområde V overlapper også med Sklinnabanken, et tilrådd område for havbruk til havs. Området ble ikke inkludert i Nærings- og fiskeridepartementets konsekvensutredning i 2024. Dersom Sklinnabanken likevel prioriteres i den videre utviklingen av havbruksnæringen, vil det bli behov for en arealavveining mellom de to næringene.

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Nordvest A også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området

Havvind i Nordvest A kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på sårbare naturtyper

Utbygging av havvind kan skade sårbare naturtyper ved fysisk ødeleggelse, eller ved at sedimenter virvles opp og dekker filtrerende organismer, som svamp og koralldyr. I områder hvor det mangler detaljert kartlegging av havbunnen, er konsekvensvurderingene basert på forventninger om funn av sårbare naturtyper. Mens korallrev kan identifiseres med akustiske metoder, krever kartlegging av andre sårbare naturtyper visuelle undersøkelser. Slike undersøkelser er svært tid- og ressurskrevende, og det er derfor ikke realistisk å dekke hele utredningsområder i detalj.

Enkelte deler av Nordvest A er akustisk kartlagt, og det er utført visuelle undersøkelser både gjennom Mareano-programmet og i regi av petroleumsnæringen. Undersøkelsene har avdekket sårbare naturtyper av korall, svamp og sjøfjær. Basert på eksisterende kunnskap, vurderes det som sannsynlig at sårbare naturtyper også forekommer i andre deler av utredningsområdet. For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I Nordvest A vil dette gi viktig informasjon om utbredelsen av korallrev. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging.

Påvirkning på hval

Alle arter av tannhval og bardehval som regelmessig forekommer i langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområdet i løpet av året. Dette omfatter både hval på gjennomvandring til eller fra beiteområder i nord, og dyr på næringssøk i området. Spesielt spekkhoggere og knølhval kan forventes i større tettheter i forbindelse med vandringene til norsk vårgytende sild. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Havvind i Nordvest A kan påvirke planlagte havstrømsradarer 

Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Selv om Nordvest A ligger utenfor dekningsområdet til dagens havstrømsradarer (HF-radar) drevet av Meteorologisk institutt (MET), er området innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer langs kysten av Nordland. NVEs vurdering er at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå. 

Havvind i Nordvest A kan påvirke skipsfart

Nordvest A ligger på innsiden av det nasjonale trafikkseperasjonssystemet, TSS, for skipstrafikk langs norskekysten. Per i dag er det en del skipstrafikk i området, i hovedsak gjennomfartstrafikk som skal til og fra Tromsø, Bodø, Sandnessjøen og Åsvær. Det er også en del trafikk til og fra petroleumsinstallasjoner i området.

Påvirkningen på skipstrafikken i området kan delvis avbøtes ved å etablere korridorer gjennom området.

Påvirkning på kulturmiljøet Vega

Kulturmiljøet Vega ligger sørøst for Nordvest A, og såpass nær at en havvindutbygging i den østlige delen av området vil medføre en visuell endring av horisontlinjen til dette kulturmiljøet.

I fagutredningen er det imidlertid tatt utgangspunkt i en referanseturbin med spesifikke dimensjoner og at hele utredningsområdet Nordvest A bygges ut. Dersom det bygges havvind i Nordvest A, er det mest realistiske derimot at deler av utredningsområdet bygges ut, og kanskje med mindre turbiner. Dette vil redusere de visuelle virkningene for kulturmiljøet.

Lagring av CO₂ kan være aktuelt i området

Særlig i den sørøstlige delen av Nordvest A kan CO₂-lagring være aktuelt, grunnet egnede geologiske forhold. Sameksistens mellom lagring av CO₂ og havvind kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke utbyggingskostnadene.