Nordavind D

Mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind enn andre områder

NVE vurderer at Nordavind D er mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. Det innebærer at de forventede energikostnadene er betydelig høyere enn for områder som er mer egnet. Dette skyldes i hovedsak at Nordavind D ligger lengre fra land enn de fleste andre utredningsområdene som er egnet for flytende havvind. I tillegg er Nordavind D blant områdene som har svakest vindressurser. Området ligger også i en region som i dag har overskudd av kraft store deler av året, og er ikke blant områdene som Statnett ut ifra kraftsystemhensyn har anbefalt å prioritere tilknytning av. 

Middels til høyere konsekvenser sammenlignet med andre områder

NVE vurderer at havvind i Nordavind D vil ha middels til høyere konsekvenser for miljø- og andre samfunnsinteresser sammenlignet med andre utredningsområder. De største konsekvensene gjelder virkninger for naturmangfold, og området skiller seg ut fra de andre utredningsområdene ved at det i stor grad overlapper med SVO særlig verdifulle og sårbare områder . Det er spesielt pelagisk fisk, torskefisk, bunnfisk, svamphabitater og plankton som er vurdert som særlig sårbare for påvirkning. Flere av disse miljøverdiene er betegnende for SVO Senja-Tromsøflaket.

For naturmangfold er det generelt knyttet usikkerhet både til arters utbredelse, altså om arter blir eksponert for havvind eller ikke, og arters sårbarhet for påvirkning. Det er også betydelige kunnskapsmangler om hvordan havvind kan påvirke arter på bestandsnivå.

Konsekvenser for viktige interesser og verdier i Nordavind D er vist i kartet under.

Behov for kartlegging av sårbare naturtyper før avgrensning av prosjektområder

Utbredelse av den sårbare naturtypen svampspikelbunn er modellert for store deler av Nordavind D. Denne modelleringen er i hovedsak basert på data fra Mareanos storskala kartlegging i tilgrensende områder vest og sør for utredningsområdet. Det mangler imidlertid kartlegging av bunnsamfunn innenfor selve utredningsområdet. Ytterligere undersøkelser vil derfor være nødvendig for å kunne vurdere omfanget av sårbare naturtyper, og for å verifisere den modellerte utbredelsen av svampspikelbunn.

For å få mer kunnskap om bunnforholdene og potensialet for funn av sårbare naturtyper i Nordavind C, anbefales akustisk kartlegging før åpning av området. I forkant av utlysning av prosjektområder må myndighetene også vurdere behovet for visuell kartlegging, for å unngå utbygging i områder med verdifull svampspikelbunn. Deretter bør behovet for mer detaljert, prosjektspesifikk kartlegging vurderes som en del av konsesjonsprosessen.

Les mer om kunnskapsinnhenting for naturmangfold her.

Utredningsområder med tydelige geografiske forskjeller innad i området, enten knyttet til teknisk-økonomiske forhold eller konsekvenser, er beskrevet ved hjelp av delområder. Dette kan du lese mer om under metode.

Nordavind D er beskrevet ved hjelp av to delområder, på grunn av geografisk variasjon i konsekvenser for miljø. Delområdene er vist i kartet under.

Under kartet forklarer vi hva som har påvirket den samlede konsekvensvurderingen og trekker fram de viktigste konsekvensene for hvert delområde. Havvind i Nordavind D vil også kunne påvirke andre fagtemaer, og disse er omtalt nærmere lengre ned på siden, under overskriften Andre konsekvenser av havvind i Nordavind D.

Delområde I

Hele Nordavind D er vurdert som mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre utredningsområder. NVE forventer at Nordavind D gjennomgående vil ha betydelig høyere energikostnader enn andre utredningsområder, med lite variasjon innad i området. Energikostnadene er noe lavere nærmest land, og blir gradvis høyere lengre fra land. Uavhengig av hvor i området et havvindanlegg plasseres, vil det være behov for likestrømteknologi og flytende omformerstasjoner.

Nærmeste tilkoblingspunkt vil være Hyggevatn stasjon i Hammerfest, eller ved en framtidig stasjon i Tromsø-området. Troms og Finnmark har i dag overskudd av kraft store deler av året, og det er planer om flere vindkraftverk på land. Dette bidrar til at regionen ikke er blant områdene som Statnett ut ifra kraftsystemhensyn har anbefalt å prioritere tilknytning av.

De samlede konsekvensene ved havvindutbygging i delområde I er vurdert som middels, og er i hovedsak knyttet til virkninger for naturmangfold. Store deler av Nordavind D overlapper med SVO særlig verdifulle og sårbare områder Senja–Tromsøflaket. Lodde og nordøstarktisk torsk foretar gytevandring gjennom Nordavind D, som også er et viktig vandrings- og oppvekstområde for norsk vårgytende sild. Sørvest for Nordavind D finnes det flere viktige gyteområder for ulike fiskearter, og egg og larver fra disse områdene fraktes nordover med Kyststrømmen. Strømmen deler seg i to grener rundt Tromsøflaket, noe som fører til forlenget oppholdstid for vannmassene og økt retensjon av egg og larver. Dette har stor betydning for overlevelse og videre transport av larver mot Barentshavet.

I tillegg skaper strømforholdene i området høy primærproduksjon, som gir føde til en rekke arter. Det er også stor sannsynlighet for forekomst av svampehabitater i området, men detaljert kunnskap om utbredelse og tetthet av disse er svært begrenset.

Delområde II

Vurderingene av teknisk-økonomisk egnethet er de samme i delområde II som i delområde I.

Når det gjelder samlede konsekvenser av havvindutbygging i delområde II, er disse vurdert som middels til høyere sammenlignet med de andre utredningsområdene. Omtalen av naturmangfold i delområde I gjelder også for delområde II. I tillegg vil havvind i dette delområdet kunne påvirke sjøfugl. En av de største sjøfuglkoloniene i Finnmark og Troms ligger ved kysten, cirka 100 km fra delområdet, og havvind vil kunne påvirke fugler fra denne kolonien i hekketida. Utbygging av havvind i delområde II er dermed vurdert å ha høyere samlet konsekvens enn utbygging i delområde I.

Den sørlige delen av delområde II grenser mot seilingsruten tilhørende det nasjonale trafikkseparasjonssystemet (TSS) for skipstrafikk, som er hovedleden for skipstrafikken langs kysten. Kystverket anbefaler en buffer mellom et havvindanlegg i utredningsområdet og seilingsruten, for å ivareta skipstrafikken og trafikksikkerheten på en god måte. Ved å følge anbefalingen om etablering av en buffersone, og eventuelt omlegging av trafikk slik Kystverket har skissert, vil konsekvensene for skipstrafikk i arealet langs seilingsruten reduseres til et minimalt nivå.  

I tillegg til vurderingene over, vil havvind i Nordavind D også ha andre konsekvenser som inngår i NVEs totalvurdering av området.

Havvind i Nordavind D kan påvirke naturmangfold

Påvirkning på drift av plankton, fiskeegg og -larver

Hele Nordavind D utgjør et viktig område for drift av plankton, fiskeegg og -larver. Endringer i oseanografiske forhold som følge av havvindanlegg, kan potensielt påvirke driftsmønstre, som igjen kan føre til at plankton, fiskeegg og -larver havner i områder med ugunstige forhold for overlevelse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan havvindanlegg kan endre oseanografiske forhold nedstrøms anleggene, og hvilke virkninger dette kan få for både primærproduksjon og rekruttering av fisk til den voksne bestanden.

Påvirkning på trekkfugl

Trekkfugler som hekker i Finnmark, på Bjørnøya, Svalbard, Franz Josefs land og i nordlige Russland kan bli påvirket av havvindutbygging i Nordavind D. Det er imidlertid ikke nok tilgjengelig ringmerkingsdata til å kunne utføre en kvantitativ konsekvensberegning for trekkfugl. Det er behov for mer kunnskap om fugletrekk til og fra Nord-Norge, både omfang og trekkruter, men også trekkadferd.

Påvirkning på hval

Alle arter av tannhval og bardehval som regelmessig forekommer i langs norskekysten, kan forventes å besøke utredningsområdet i løpet av året. Dette omfatter både hval på gjennomvandring til eller fra beiteområder i nord, og dyr på næringssøk i området. Spesielt spekkhoggere og knølhval kan forventes i større tettheter i forbindelse med vandringene til norsk vårgytende sild. Havvind er forbundet med ulike former for undervannsstøy, som potensielt kan overdøve (maskere) biologisk viktige lyder og/eller virke avskrekkende slik at dyrene unngår området. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan ulike hvalarter påvirkes av slik støy. Det er i tillegg et betydelig behov for mer kunnskap om artenes sesongmessige utbredelser og områdebruk.

Havvind i Nordavind D kan påvirke planlagte havstrømsradarer

Nordavind D ligger innenfor dekningsområdet til havstrømsradaren (HF-radaren) på Fruholmen, en radar drevet av Meteorologisk institutt (MET). Havvindutbygging vil i den sørøstlige delen av Nordavind D kunne føre til forstyrrelser for radaren. NVEs vurdering er likevel at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.

Havbruk til havs kan være aktuelt i området

Nordavind D overlapper med Tromsøflaket, et tilrådd område for havbruk til havs. Området ble ikke inkludert i Nærings- og fiskeridepartementets konsekvensutredning i 2024. Dersom Tromsøflaket likevel prioriteres i den videre utviklingen av havbruksnæringen, vil det kunne bli behov for en arealavveining mellom de to næringene. Det er usikkert om sameksistens mellom havbruk til havs og havvind vil være mulig. Dersom et havbruk til havs-anlegg etableres, kan det begrense muligheten til å bygge havvind i nærheten, og motsatt.

Mulighet for funn av petroleum i området

Generelt er geologien i Barentshavet mindre kjent enn andre havområder, og derfor kan forståelsen av området endre seg over tid. I store deler av Nordavind D er det blant annet manglende seismisk datadekning og dermed utforsking.  Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes petroleum av kommersiell verdi i området.

Utbygging av havvind i Nordavind D kan medføre at rettighetshavere ikke vil lete etter petroleum i området. Sameksistens mellom havvindanlegg og petroleumsaktivitet kan være mulig, men det vil bli behov for avbøtende tiltak som vil øke kostnadene.