Strategisk konsekvensutredning av vindkraft til havs - del 2

Del denne sidenDel på e-post

Om fagutredningene

På denne siden kan du lese om fagutredningene som danner grunnlaget for den strategiske konsekvensutredningen.

Den strategiske konsekvensutredningen inkluderer 22 utredningstema

Innholdet i den strategiske konsekvensutredningen er gitt av utredningsprogrammet fra Energidepartementet. Utredningsprogrammet inkluderer 19 overordnede utredningstemaer. I den strategiske konsekvensutredningen har NVE gruppert og delt opp disse utredningstemaene. Dette har vi gjort for å få en fornuftig avgrensning mellom temaer i det videre arbeidet. Temaet naturmangfold i utredningsprogrammet er for eksempel delt opp i temaene «Fugl», «Naturmangfold i de frie vannmassene» og «Bunnsamfunn og naturtyper» i den strategiske konsekvensutredningen. 

Den strategiske konsekvensutredningen inneholder derfor 22 utredningstemaer. For hvert temaene har det blitt utarbeidet en fagrapport, som publiseres sammen med leveransen. Unntaket er «elektronisk kommunikasjon», hvor det ikke er identifisert ny kunnskap utover det som ble presentert i arbeidet med identifisering av utredningsområder for havvind i 2023. Videre har NVE laget en egen fagrapport med en samlet teknisk-økonomisk vurdering av utredningsområdene. Denne bygger på NVEs vurderinger og modellanalyser, i tillegg til fagrapportene for kostnadsgrunnlag, kraftproduksjon og vindregime, kraftsystem og nettilknytning og havner. 

 De 22 utredningstemaene er: 

1.

Kostnadsgrunnlag

2.

Energikostnader

3.

Kraftproduksjon og vindregime

4.

Kraftsystem og nettilknytning

5.

Lover og internasjonale konvensjoner

6.

Fugl

7.

Naturmangfold i de frie vannmasser

8.

Bunnsamfunn og naturtyper

9.

Fiskeri

10.

Havbruk til havs

11.

Petroleum og lagring av CO2

12.

Skipsfart

13.

Risiko for uønskede hendelser

14.

Forurensning og avfall

15.

Visuelle virkninger, landskap og friluftsliv

16.

Kulturminner og kulturmiljø

17.

Forsvarsinteresser

18.

Havner

19.

Radar

20.

Elektronisk kommunikasjon

21.

Luftfart 

22.

Næringsliv og reiseliv 

Se mer informasjon om alle fagrapportne her, inkludert lenker til hver av rapportene.

Fagutredningen er gjennomført for alle 20 utredningsområder

Alle fagutredningene har blitt utført for alle 20 utredningsområder. De fleste av fagutredningene har en todelt leveranse, med én fagrapport for Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B (inngår i del 1 som ble levert i november 2025, og én for de resterende 17 utredningsområdene som inngår i denne leveransen. 

Hvem har utført fagutredningene?

Ti fagutredninger utført av statlige direktorater og etater

Ti av fagutredningene har blitt utført av statlige direktorater og etater. Hvem som har utført fagutredningene kommer frem av hver enkelt fagrapport.  

12 fagutredninger utført av eksterne leverandører

De resterende 12 fagutredningene har blitt gjennomført av eksterne leverandører etter offentlige anskaffelsesprosesser. Hvem som har utført fagutredningene kommer frem av hver enkelt fagrapport. 

Metode for fagutredningene

Krav til metodikk i en strategisk konsekvensutredning

Gjennomføringen av den strategiske konsekvensutredningen har fulgt krav som er spesifisert i tre forskjellige dokumenter. Disse er: 

  • Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova). 
  • EU-direktivet om konsekvensutredninger av planer og program (plandirektivet). 

Havenergilova gir føringer for åpning av areal til havvind. Blant annet skal det utarbeides konsekvensutredninger før et areal kan åpnes (jf. § 2-2).

Plandirektivet og OSPARS retningslinjer legger føringer for den strategiske konsekvensutredningen. Disse føringene dreier seg i hovedsak om hva som skal utredes. Hvordan utredningene gjøres er i mindre grad omtalt, og det er ikke lagt føringer for hvilken metodikk som skal benyttes.  

Felles metode og konsekvensskala

Når et stort antall separate fagutredninger skal gjennomføres for å danne grunnlag for en samlet vurdering, er det viktig at konklusjonene skal kunne sammenstilles og sammenlignes. NVE har derfor lagt opp til at fagutredningene, i så stor grad som mulig, bruker samme metode. 

Det finnes ikke en standardisert metode for strategiske konsekvensutredninger, og lovverket legger heller ikke føringer for valg av metode.  For konsekvensutredninger (KU) av tiltak og planer, som gjøres på et mer detaljert nivå foreligger det imidlertid standardiserte metoder. NVE har derfor valgt å ta utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder M-1941 og Statens vegvesens håndbok V712 så langt det passer.  

Med utgangspunkt i veileder M-1941 og håndbok V712, har NVE utarbeidet følgende felles føringer for fagutredningene: 

  • Fastsette verdi på interesser som ble vurdert 
  • Vurdere hvor sterkt interessene ble påvirket av havvind 
  • Konkludere med hvilken konsekvens etablering av havvind ville ha for fagtema  

De standardiserte metodene i M-1941 og håndbok V712 har blitt brukt som utgangspunkt for å fastsette verdi og vurdere påvirkning for fagutredningene. Figuren under viser matrisen for hvordan sammenstilling av verdi og påvirkning resulterer i en konsekvensgrad.  

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 7480, "udi": "umb://media/2a5f531f7e224e8392abf0c878cfd48a", "image": "/media/dfjf4krc/2021-ku-steg-2-konsekvensvifte-1.jpg", "caption": "Konsekvensviften fra M-1941. Sammenstilling av verdi og påvirkning gir en konsekvensgrad med tilhørende farge. Kilde: Miljødirektoratet, M-1941." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Konsekvensviften fra M-1941. Sammenstilling av verdi og påvirkning gir en konsekvensgrad med tilhørende farge. Kilde: Miljødirektoratet, M-1941.

Det er imidlertid store ulikheter mellom de 22 utredningstemaene. Ulike metoder fører til noen forskjeller i konsekvensnivå mellom de ulike temaene, og kalibrering av disse er en viktig del av de kvalitative vurderingene, og noe NVE har hatt stort fokus på i arbeidet med utredningen. Veileder M-1941 og håndbok V712 har primært blitt brukt som utgangspunkt for utredning av fagtema som er direkte omtalt i de to veilederne. Alle fagutredningene har likevel benyttet samme skala for konsekvensgrad, slik at konsekvenser kan sammenlignes på tvers av tema.  

Konsekvensskalaen som er benyttet har fem konsekvensklasser for negativ konsekvens. Skalaen går fra «Ubetydelig konsekvens» til «Svært alvorlig konsekvens». Figuren under viser definisjonen på de ulike konsekvensklassene.  

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 7481, "udi": "umb://media/f5f704f1674e40b6ab7a2c78d1dab9b8", "image": "/media/42cpp3ko/konsekvensfarger_211123-1.jpg", "caption": "Forklaring på hvilken konsekvensgrad fargene i konsekvensvifta indikerer: Kilde: Miljødirektoratet, M-1941." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Forklaring på hvilken konsekvensgrad fargene i konsekvensvifta indikerer: Kilde: Miljødirektoratet, M-1941.

NVE har lagt til en ekstra kategori kalt «Ikke til stede». Dette for å synligjøre at et tema eller en interesse ikke forekommer i området. Denne er benyttet i de ulike fagutredningene dersom et tema eller en interesse som analyseres ikke forekommer i hele eller deler av utredningsområdene, for å skille dette fra konsekvensvurderingen «ubetydelig». 

NVE har fulgt opp fagutrederne i utredningsprosessen, for å sikre at konsekvensvurderingene er sammenlignbare på tvers av fagutredningene. 

Referanseprosjekt som utgangspunkt for fagutredningene

I gjennomføringen av de ulike fagutredningene har flere fagutredninger hatt behov for å ta utgangspunkt i en turbin eller et havvindprosjekt for å kunne vurdere hvor stor påvirkning en utbygging kan gi. NVE har derfor fastsatt en referanseturbin og et referanseprosjekt for å sikre at alle fagutredningene har et likt grunnlag for disse vurderingene. Les mer om referanseprosjektet her.